Jostein Gaarder
| Jostein Gaarder |
|---|
Jostein Gaarder (født 1952) er en norsk forfatter. Han fikk sitt store gjennombrudd med romanen Sofies verden i 1991. Siden har han utgitt flere bestselgere og aktivt deltatt i samfunnsdebatten.
Foto: Hreinn Gudlaugsson
Liv og arbeid
Jostein Gaarder ble født inn i en litterær familie: hans mor, Inger Margrethe Gaarder, var barnebokforfatter og rektor; hans far, Knut Gaarder, var også rektor. Han er bror til Helge Gaarder.[1] Jostein Gaarder er cand. mag. fra Universitetet i Oslo, og underviste noen år i videregående skole, før han i 1981 ble ansatt som lærer i filosofi ved Fana Folkehøgskule. Han var ansatt der til 1991, og har siden levd av forfatteryrket.
Gaarders litterære gjennombrudd kom med Kabalmysteriet i 1990. Boken inneholder flere av de elementene som siden har blitt kjennetegnende for Gaarders utgivelser, som for eksempel undringen over livets store spørsmål, og en oppbygging av teksten med flere fortellinger-i-fortellingen. Mønsteret er tydeligst i Kabalmysteriet, Sofies verden og Julemysteriet, men også i Vita Brevis og Appelsinpiken sees en lignende arkitektur.
Hans best kjente verk er romanen Sofies verden, «en roman om filosofiens historie». Romanen er oversatt til 60 språk og trykket i rundt 30 millioner eksemplarer.[2] Boken er filmatisert, det er laget musikal, brettspill og CD-ROM-spill av den, og den var verdens mestselgende roman i 1995. Sofies verden ble i sin tid skrevet som en «kommentar» til Kabalmysteriet, eller som forfatteren selv sier det: «Når hovedpersonen i Kabalmysteriet, Hans Thomas, kommer hjem fra sin reise, tenkte jeg at han kanskje ville gå på biblioteket for å finne en bok som kunne forklare alle de filosofiske spørsmålene for ham. Men den boka fantes ikke, så derfor laget jeg den».
Sammen med sin kone Siri Dannevig kjøpte Gaarder i desember 2005 Operacafeen på Grønland i Oslo.[3]
Politisk engasjement
Gaarder har gjennom flere år engasjert seg for blant annet miljø og menneskerettigheter. I 1997 stiftet han Sofieprisen sammen med sin kone, Siri Dannevig. Stiftelsen som delte ut prisen ble grunnlagt samtidig, som Sofie-Stiftelsen, men skiftet i 2010 navn til Sofieprisen.[4] Prisen og stiftelsen var oppkalt etter Gaarders roman Sofies verden. Prisvinneren mottok 100 000 amerikanske dollar. Denne prisen ble utdelt årlig til personer som hadde gjort en betydelig innsats innenfor miljø og utvikling. I 2013 ble den utdelt for siste gang.[trenger referanse]
Sommeren 2006 skrev Gaarder en kronikk med tittelen «Guds utvalgte folk»[5] som kom på trykk i Aftenposten. I teksten kom han med sterk kritikk av staten Israels krigføring mot palestinere, og gjorde det klart at han ikke anerkjente statens rett til å eksistere i sin nåværende form. Den førte til kraftige reaksjoner. Gaarder understreket senere i et intervju med samme avis at han er en venn av det jødiske folket. Kronikken fikk ny oppmerksomhet i forbindelse med Israels militæraksjoner på Gazastripen sommeren 2014.
Utmerkelser
Gaarder ble i 2005 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden, og i desember samme år ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Dublin, Trinity College.[6]
Bibliografi
Skjønnlitteratur
- Diagnosen og andre noveller (1986)
- Barna fra Sukhavati (1987)
- Froskeslottet (1988)
- Kabalmysteriet (1990)
- Sofies verden (1991)
- Julemysteriet (1992)
- Bibbi Bokkens magiske bibliotek (1993) (sammen med Klaus Hagerup)
- I et speil, i en gåte (1993)
- Hallo? Er det noen her? (1996)
- Vita Brevis (1996)
- Maya (1999)
- Sirkusdirektørens datter (2001)
- Appelsinpiken (2003)
- Sjakk Matt (2006)
- De gule dvergene (2006)
- Slottet i Pyreneene (2008)
- Det spørs (2012)
- Anna. En fabel om klodens klima og miljø (2013)
- Anton og Jonatan (2014)
- Dukkeføreren (2016)
Faglitteratur
- Verdens Religioner (1982)
- Kristendommen (1983)
- "Allahu Akbar" Gud er størst. En bok om Islam (1983) (sammen med Inger M. Gaarder)
- Livssyn og etikk (1984)
- Religionsboka (1989)
- Etikk og livssyn i samfunnslære (1990)
- Religion og etikk (2000)
Priser (utvalg)
- 1990 – Norsk litteraturkritikerlags barnebokpris, for Kabalmysteriet
- 1990 – Kritikerprisen, for Kabalmysteriet
- 1991 – Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur, for Kabalmysteriet
- 1991 – Sonja Hagemanns barne- og ungdomsbokpris, for Sofies verden
- 1993 – Bokhandlerprisen, for I et speil i en gåte
- 1993 – Skolebibliotekarforeningens litteraturpris, for Kabalmysteriet, Sofies verden og Julemysteriet
- 1994 – Wettergrens barnbokollon
- 1994 – Deutscher Jugendliteraturpreis for Sofies Welt
- 1995 – Premio Bancarella for Il mondo di Sofia
- 2002 – Brageprisens hederspris
- 2003 – Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris for Appelsinpiken
Referanser
- ↑ «Absolute Jostein», artikkel i Dagbladet 13. mars 2006
- ↑ Aschehoug, forfatterside Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
- ↑ «Kjøper teater i julegaveAftenposten», 21. desember 2005
- ↑ «Sofie-stiftelsen skifter navn til Sofieprisen». 9. februar 2010. Arkivert fra originalen 7. juli 2011. «For å forhindre misforståelser og sammenblandinger har vi besluttet å kun bruke navnet Sofieprisen om stiftelsen og prisen.»
- ↑ «Guds utvalgte folk», Aftenposten, 5. august 2006.
- ↑ Bekjentgjøringen av æresdoktoratet ved Trinity College i Dublin, Irland. Arkivert 18. mai 2008 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- (no) Jostein Gaarder i NRK Forfatter
- (no) Digitaliserte bøker av Gaarder og om Gaarder hos Nasjonalbiblioteket.
- (no) Jostein Gaarder Arkivert 13. april 2015 hos Wayback Machine. hos Aschehoug forlag