Lars Skattebøl
| Lars Skattebøl |
|---|
Lars Skattebøl (født 1927) er en prisbelønt norsk kjemiker og emeritusprofessor. Han er særlig kjent for å ha oppdaget Skattebøl-omleiringen, en omleiringsreaksjon innen organisk kjemi. Denne reaksjonen involverer omdannelsen av en biklorokarbenerstatning til en diazometan-lignende mellomtilstand, og den har hatt betydning for syntese av avanserte organiske forbindelser.
Utdanning og karriere[rediger | rediger kilde]
Skattebøl fullførte sivilingeniørutdanning ved NTH (senere NTNU) i 1951. Deretter tok han doktorgrad (Ph.D.) i kjemi ved University of Manchester i 1956 under veiledning av professor M. C. Whiting, der han arbeidet med reaksjonsmekanismer i organisk kjemi.[1]
Etter doktorgraden var Skattebøl ansatt i forskningsavdelingen til Union Carbide i Brussel, hvor han arbeidet med industrielle anvendelser av organisk syntese. Senere vendte han tilbake til Norge og var ansatt ved SINTEF i Trondheim. Han hadde også en sentral rolle som sjefsingeniør ved Norsk Hydros forskningsavdeling, hvor han var involvert i utvikling av nye kjemiske prosesser og materialer.[2]
I 1970 ble han utnevnt til professor i organisk kjemi ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, en stilling han innehadde frem til han ble emeritus i 1997. Hans forskning ved UiO var fokusert på organisk reaksjonsmekanistikk, karbenkjemi, syntese av fluorkarbonforbindelser og utvikling av metoder for oppkonsentrering og omleiring av ustabile mellomprodukter i organiske reaksjoner. Skattebøl hadde også en bistilling ved Universitetet i Tromsø (UiT), der han bidro til oppbyggingen av forskningsmiljøet innen organisk kjemi i Nord-Norge.
Forskning og bidrag[rediger | rediger kilde]
Lars Skattebøl er mest kjent for å ha oppdaget den såkalte Skattebøl-omleiringen, beskrevet først i 1963, som innebærer omleiring av halogenerte syklopropankarbenforløpere til ketener via en unik karbenoid mellomtilstand.[3] Denne reaksjonen har hatt innflytelse på forståelsen av reaksjonsmekanismer, karbenkjemi og syntetisk organisk kjemi generelt.
Skattebøl publiserte en rekke vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter, og hans arbeid er blitt sitert internasjonalt for sin betydning innen organisk syntese. Han har også vært involvert i samarbeidsprosjekter med kjemikere i USA, Storbritannia og Tyskland, og var aktiv i utviklingen av nye fluororganiske forbindelser, hvilket har anvendelser innen materialkjemi, legemiddelutvikling og plantevernmidler.
Utmerkelser og verv[rediger | rediger kilde]
- Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning (1980) – for hans banebrytende bidrag til forståelsen av reaksjonsmekanismer i organisk kjemi.
- Formann i Norsk kjemisk selskap i seks år og utnevnt til æresmedlem i 1993.[4]
- Guldberg-Waage-medaljen (1987), den høyeste utmerkelsen innen norsk kjemi.
- Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, samt The Royal Society of Chemistry og The American Chemical Society.
- Deltok i Styret for industrielt rettsvern, der han bidro til utvikling av patentstrategier for norsk industri.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Cook, A. (1995). History of Organic Chemistry at Manchester. Manchester University Press. s. 204. ISBN 978-0-7190-4460-1.
- ↑ Mal:Kilde nett
- ↑ Skattebøl, L. (1963). Rearrangement of gem-Dihalocyclopropanes to Cyclopropenones and Other Products. 85. s. 3526–3530. doi:10.1021/ja00902a043. Parameteren
|tidsskrift=støttes ikke av malen. (hjelp) - ↑ Mal:Kilde nett
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Norske kjemikere
- Norske forskere
- Norske kjemiprofessorer
- Professorer ved Universitetet i Oslo
- Personer tilknyttet SINTEF
- Guldberg og Waage-medaljen
- Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi
- Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
- Personer fra Bærum kommune