Glum Geirason
Glum Geirason (norrønt: Glúmr Geirason) var en islandsk skald (dikter) som levde på 900-tallet. Han er kjent for sine dikt om de norske kongene Eirik Blodøks og Harald Gråfell.
Familie
Geiri var far til Glum.[1] Han var landnåmsmann på Island og bosatte seg på Geirastad sør for Mývatn på Island[2]. Under en feide med en av naboene, Torberg kinnhugg, ble Torbergs sønn Torstein drept, og Geire og sønnene Glum og Torkjell måtte flykte til Breidafjord og bosatte seg i Geiradal i Kroksfjorden.
Glum ble gift med Ingunn Torolvsdatter og fikk sønnen Tord som ble gift med Gudrun Osvivsdatter[3]. De hadde også datteren Torgerd som ble gift med Torarin Ingjaldsson. Deres sønn var Helgu-Steinar.
Tidspunktet for Glums død er usikkert, men han må ha levd etter at Harald Gråfell døde rundt eller i 970-975. Finnur Jónsson mener han ikke kan ha levd stort lenger enn til 980. Det er fordi hans sønn Tord, som ifølge Laksdøla saga ble gift med Gudrun rundt 990, ble omtalt som Tord Ingunnsson. Dette indikerer at Tords mor må ha vært enke i mange år.[4]
Skalden
Glum var rundt år 960 i Norge som Harald Gråfells hirdskald. Han hevdes å ha deltatt i slaget ved Fitjar på Stord der Håkon den gode fikk banesår.[5]. Glums tilstedeværelse i slaget er imidlertid noe tvilsom.[6] Finnur Jónsson karakteriserer Glum som en «udmærket verskunstner». Omskrivningene – kjenningene – er ikke tallrike, men velformede og gode.[7]
Diktet om Eirik Blodøks
Glum var skald ved hirden til både Eirik Blodøks og Harald Gråfell[8]. Ifølge Skáldatal og Fagerskinna skrev Glum et dikt om Eirik Blodøks der han berettet om kongens bragder i mange land. Dette diktet er ikke bevart, men filologen Finnur Jónsson mener å ha påvist at et to-linjers fragment kan ha tilhørt diktet.[9] Han mener også at et vers som siteres i Snorre Sturlasons Heimskringla og som sies å referere til Harald Gråfell, egentlig tilhører diktet om Eirik[10].
- Kongen i all sin allmakt
- herjet land i østen,
- han som sverd har skjenket
- mang en skald, fikk seier.[11]
Gråfeldardråpa
Det viktigste bevarte arbeidet fra Glum Geirason er fragmentene av Gråfeldardråpa. Det et dikt som ble skrevet til minne om kong Harald Gråfell kort tid etter hans død. Det er bevart 15 vers. I et halvvers i begynnelsen blir Haralds brødre oppfordret til å høre på kvadet:[trenger referanse]
|
|
Etter det kommer to og et halvt vers om Haralds kamper ved Skottland og i østerled før og etter at han ble norsk konge. Så følger to vers om hans ferd i Østersjøen og kamper i alminnelighet, og så fire vers om hans siste slag ved Hals i Danmark hvor han falt. Til slutt følger ett vers som uttrykker dikterens savn og to halvvers om hans legemsferdigheter. Diktet forteller om en dikter som har beundret sin konge og som tok seg nær av hans død.
Lausvise
Foruten de to kongekvadene kjennes bare ei lausvise om Harald Gråfells seier over Håkon den gode, diktet like etter slaget ved Fitjar:
- Harald har hevnet Gamla godt.[12] Krigerne gir fra seg livet. Kampmodige fører, du kjempet fremragende. De mørke ravnene drikker Håkons blod over havet. Jeg har hørt at spydene ble farget røde.[13]
Referanser
- ↑ Ifølge Landnåmabok
- ↑ Landnåmabok, kapittel 256
- ↑ Laksdøla saga, kapittel 34-36
- ↑ Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie (1923)
- ↑ Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie (1923)
- ↑ Diana Whaley 2017: (Biography of) Glúmr Geirason’ in Kari Ellen Gade og Edith Marold (redaktører), Poetry from Treatises on Poetics. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 3. Turnhout: Brepols, side 194.
- ↑ Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie (1923)
- ↑ Skáldatal
- ↑ Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie (1923)
- ↑ Jónsson, 1923
- ↑ Snorre Sturlasson: Håkon den godes saga, kapittel 10
- ↑ Gamli er nominativ (subjektsform) og Gamla er akkusativ (objektsform). Om Gamla, se artikkelen om Eirikssønnene.
- ↑ Oversatt fra Diana Whaley 2012: Glúmr Geirason, Lausavísa’ in Diana Whaley (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 266. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1210> (accessed 11 November 2025)