Fra Bartolommeo
| Fra Bartolommeo |
|---|
.jpg)
Bartolommeo Pagholo del Fattorino (født 28. mars 1472 i Firenze, død 31. oktober 1517 samme sted), best kjent som Fra Bartolommeo, men også Baccio della Porta, var en italiensk maler og tegner.
Liv og virke
Bakgrunn
Bartolommeo fikk navnet Baccio della Porta fordi farens bolig var beliggende nær byporten. Han ble i 1481 lærling til Cosimo Roselli og ble kjent med Mariotto Albertinelli, med hvilken han samarbeidet over lengre tid. På 1490-tallet ble han grepet av Savonarolas prediker og ble en av hans ivrigste tilhengere. Bartolommeo ble i 1500 dominikanermunk, men opptok i 1504 penselen og leide i klosteret San Marco (Firenze) et arbeidsverksted, der Albertinelli var hans medarbeider fra 1509-1512. Han foretok noen reiser til Venezia og Roma, og tilbragte noen av de siste somrene for helsens skyld i ordenens hospital, klosteret Pian di Mugnone ved Fiesole.
Fra Bartolommeos tre virksomhetsperioder
Den første perioden
Man skiller mellom tre perioder i hans virksomhet. Den første omfatter tiden før hans inntreden i klosteret (1500). Hans hovedarbeide i denne tiden var hans ene store komposisjon, fresken «Ytterste domen» (1498-1499) i Santa Maria Nuova, Firenze. Denne fresken ble gjennom sin tronende krets av helgener et forbilde for Rafael i S. Severo-fresken (1505), samt i den øvre delen av hans «Disputa» (1508).
Den andre perioden
Den andre perioden, som begynte i 1504, varte til 1512, da kameratskapet med Albertinelli ble oppløst. Av hans arbeider i denne tiden kan nevnes hans første etter avbruddet, «S. Bernhards visjon», samt «Gud fader tilbedt av Maria Magdalena og Katarina av Siena» og «Madonna med helgener», begge malt i Lucca i 1509 under innflytelse av reisen til Venezia. For øvrig skilles hans verker i denne perioden etter hvorvidt de ble utført i kompaniskap med Albertinelli eller alene. Fra samme tid stammer også en del fresker i klosteret San Marco.
Den tredje perioden
Den tredje perioden omfattet hans få gjenstående leveår, 1512–1517, tiden da han var på høyden av sin utvikling, spesielt når det gjelder altertavlene. I begynnelsen av denne perioden foretok han en reise til Roma, og innflytelser fra reisen viste seg til dels i hans bilde «S. Marcus» (1514), inspirert av Michelangelo, og til dels i «S. Sebastian» (1515), hans eneste nakne figur, beundret av kunstnerne, men avskydd av munkene. For øvrig stammer tre mesterlige verk fra denne tiden: «Madonna della misericordia» (1515), «Oppstandelsen» (1516) og «Korsnedtagelsen» (1516), det mest dramatiske av hans arbeider, med fire skikkelser.
Den florentinske kunstens første kolorist
Bartolommeo var en av den italienske kunstens mestere. Samtidige som sterkest gjorde et inntrykk på ham var Perugino komposisjonsmessig og Leonardo da Vinci når det gjaldt formgivning og teknikk; innholdet var derimot et produkt av ham selv. Imidlertid var hans motivkrets innskrenket. Han skildret ikke nakenhet, med unntak av små engelfigurer («putti»). Han malte heller ingen større kompositoriske bilder, heller rolige andaktsbilder, og de var et levende uttrykk for hans inderlige tro. Spesielt var han berømt for sin koloritt, som han frembragte gjennom utbytte av temperafargen mot oljefargen: Han var den florentinske kunsten første kolorist og hadde en stor innflytelse på den unge Rafael under hans studier.
Referanser
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata