Nyseryllik

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 3. jan. 2025 kl. 08:21 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Nyseryllik
Nomenklatur
Achillea ptarmica
L., 1753
Populærnavn
nyseryllik
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenAsterales
FamilieKurvplantefamilien
TribusAnthemideae
SlektRyllikslekta
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia

Nyseryllik (Achillea ptarmica) er en 20-60 cm høy flerårig urteplante i kurvplantefamilien. Nyseryllik har færre, men større korger enn vanlig ryllik. Hver korg har 10-14 hvite kantkroner. Bladene er hele og fint sagtakkede.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet ryllik kommer fra lavtysk roleke som henspiller på at bladene ruller seg sammen i tørke. Det latinske achillea kommer fra den greske mytologiske helt Akilles som ifølge sagnet leget sine soldaters sår med ryllik. Ptarmica kommer fra det greske ptairo som betyr å nyse.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Planten er en eurasisk art som opprinnelig ble innført i Norge som hageplante på 15-1700-tallet.[1] Fra ca. 1900 finnes flg. beskrivelse av utbredelsen: ”Viltvoxende hist og her i lavlandet, omtrent til Polarcirkelen.”[2] Planten er nå observert opp til over 1200 moh. på sørvestlandet og har etter hvert spredt seg over hele landet. Vanlig, men ikke i så stort antall som vanlig ryllik. Nyseryllik trives godt i grøfter og på fuktig, dårlig drenert jord.

Bruk og nytte[rediger | rediger kilde]

I likhet med sin nære slektning, ryllik, inneholder nyseryllik bitterstoffer som, blant annet achillein, som har gitt uttrekk av planten aromatiske og medisinske egenskaper. Det brukes blant annet i enkelte krydderbrennevinsorter. Enkelte steder har den også vært brukt som te. Rota av nyseryllik har tidligere vært tørket og knust, og brukt til snus eller nysepulver – derav også navnet på planten.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Kilde: Mediebasen[død lenke]
  2. Kilde: Norges planter, bd 4, J. W. Cappelens Forlag a.s., 1994, ISBN 82-02-14253-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata