EU-forordningen om kunstig intelligens

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 2. jan. 2025 kl. 08:15 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
EUs flagg EU-forordning
Utarbeidet av Europakommisjonen
Bakgrunn
Annen lovgivning

EU-forordningen om kunstig intelligens,[lower-alpha 1] også kalt KI-loven eller AI-loven,[1][2] er en forordning om kunstig intelligens i EU. Forordningen ble foreslått av Europakommisjonen 21. april 2021,[3] og trådte i kraft i august 2024.[4] Den har som mål å innføre et felles regelverk og en juridisk regelverk for kunstig intelligens.[5]

Forordningen ble godkjent av Europaparlamentet i mars 2024.[6] Den ble vedtatt 21. mai 2024.[1] Den norske regjeringa vil innføre den i Norge også.[1]

Forordningen omfatter en bred definisjon av kunstig intelligens (KI), i et bredt spekter av sektorer. Et viktig unntak er AI-systemer som brukes utelukkende til militære formål, nasjonale sikkerhet, forskning og ikke-profesjonelle formål).[7]

AI-loven ble revidert etter at generative AI-systemer, som ChatGPT, ble populære.[8] Dette skyldes at slike modeller har et mye videre anvendelse enn tradisjonelle maskinlæringsmodeller. Mer restriktive regler er planlagt for kraftige generative AI-systemer med potensial for systemiske innvirkninger.[9]

Risikokategorier[rediger | rediger kilde]

Systemer basert på kunstig intelligens vil bli klassifisert i én av følgende kategorier:

  • Uakseptabel risiko: AI-applikasjoner som faller under denne kategorien er forbudt. Dette inkluderer AI-applikasjoner som manipulerer menneskelig atferd, de som i sanntid og fra avstand (engelsk: «remote») bruker biometrisk identifikasjon (inkludert ansiktsgjenkjenning) i offentlige rom, og de som brukes til sosial rangering (rangering av mennesker basert på deres personlige egenskaper, sosioøkonomisk status eller atferd).[10]
  • Høyrisiko: AI-applikasjoner som utgjør betydelige trusler mot helse, sikkerhet eller personers grunnleggende rettigheter. Gjelder spesielt AI-systemer som brukes i helse, utdanning, rekruttering, kritisk infrastrukturledelse, lovhåndhevelse eller rettferd. De er underlagt forpliktelser om kvalitet, åpenhet, menneskelig tilsyn og sikkerhet. De må evalueres før de blir satt på markedet, samt gjennom hele deres livsløp.[10] Listen over høyrisiko applikasjoner kan utvides uten at det kreves endring av AI-loven.[11]
  • Begrenset risiko: disse systemene er underlagt åpenhetsforpliktelser som har som mål å informere brukerne om at de samhandler med et AI-system og gi dem mulighet til å agere på dette. Denne kategorien inkluderer for eksempel AI-applikasjoner som gjør det mulig å generere eller manipulere bilder, lyd eller videoer (som deepfakes).[10] Systemer som er gratis og open-source, hvor parameterene er offentlig tilgjengelige, vil ikke dekkes av reguleringene.[12][13]
  • Minimal risiko: dette inkluderer for eksempel AI-systemer som brukes til videospill eller spamfiltre.[14] De fleste AI-applikasjonene forventes å være i denne kategorien. De er ikke regulert, og medlemsstatene forhindres i å regulere dem videre gjennom maksimal harmonisering. Det er ikke brukt eksisterende nasjonale lover knyttet til utforming eller bruk av slike systemer. Imidlertid er en frivillig oppførselskodeks foreslått.[15]

I nyere tid har det blir lagt til en ny kategori, spesielt for generativ kunstig intelligens:

  • Generell AI («GPAI»): denne kategorien ble lagt til i 2023, og inkluderer spesielt grunnmodeller som ChatGPT, som er underlagt krav om åpenhet. AI-systemer med spesielt generiske anvendelsesområder, som anses å kunne utgjøre systemiske risikoer (spesielt de som er trent med en beregningsevne på mer enn 1025 FLOPS[12]), må også gjennomgå en grundig evalueringsprosess.[10]

Tidsplan[rediger | rediger kilde]

  • I februar 2020 publiserte EU-kommisjonen «White Paper on Artificial Intelligence – A European approach to excellence and trust».[16]
  • I oktober 2020 ble det gjennomført en debatt mellom EU-ledere.
  • Den 21. april 2021 ble AI-loven offisielt foreslått.
  • Den 6. desember 2022 vedtok Det europeiske råd den generelle orienteringen, som gjør det mulig å starte forhandlinger med Europaparlamentet.
  • I desember 2023 slo rådet og parlamentet en avtale etter tre dager med «maraton»-samtaler. [17]

AI-loven vil sannsynligvis ikke tre i kraft før 2025.[18] Den kan tas i bruk gradvis. AI-applikasjoner som anses å ha «uakseptabel risiko» vil sannsynligvis bli forbudt 6 måneder etter innføring, og bestemmelser for «generell AI» vil sannsynligvis bli gjeldende 12 måneder etter innføring. Den fullstendige AI-loven skal være fullt gjeldende 24 måneder etter første trinn trer i kraft.[19]

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ↑ engelsk: Regulation of the European Parliament and of the Council laying down harmonised rules on artificial intelligence (Artificial Intelligence Act)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 NRK (21. mai 2024). «EU har vedteke verdas første KI-lov». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 22. mai 2024. 
  2. ↑ lovdata.no (29. april 2021). «Europeisk regelverk om kunstig intelligens (AI-loven)». lovdata.no. Besøkt 16. januar 2024. 
  3. ↑ «EUR-Lex - 52021PC0206 - EN - EUR-Lex». Arkivert fra originalen 23. august 2021. Besøkt 7. september 2021. 
  4. ↑ «AI Act enters into force - European Commission». commission.europa.eu (på English). Besøkt 18. desember 2024. 
  5. ↑ «Proposal for a Regulation laying down harmonised rules on artificial intelligence | Shaping Europe's digital future». Arkivert fra originalen 4. januar 2023. Besøkt 9. januar 2023. 
  6. ↑ [1]
  7. ↑ «Artificial intelligence act: Council and Parliament strike a deal on the first rules for AI in the world». Council of the EU. 9. desember 2023. Besøkt 6. januar 2024. 
  8. ↑ Coulter, Martin (7. desember 2023). «What is the EU AI Act and when will regulation come into effect?». Reuters. Besøkt 11. januar 2024. 
  9. ↑ Espinoza, Javier. «EU agrees landmark rules on artificial intelligence». Arkivert fra originalen 29. desember 2023. Besøkt 6. januar 2024. 
  10. ↑ 10,0 10,1 10,2 10,3 «EU AI Act: first regulation on artificial intelligence». European Parliament News (på English). Besøkt 6. januar 2024. 
  11. ↑ Mueller, Benjamin. «The Artificial Intelligence Act: A Quick Explainer». Arkivert fra originalen 14. oktober 2022. Besøkt 6. januar 2024. 
  12. ↑ 12,0 12,1 Bertuzzi, Luca. «AI Act: EU policymakers nail down rules on AI models, butt heads on law enforcement». Arkivert fra originalen 8. januar 2024. Besøkt 6. januar 2024. 
  13. ↑ «Regulating Chatbots and Deepfakes». Mason Hayes & Curran. Arkivert fra originalen 9. januar 2024. Besøkt 11. januar 2024. 
  14. ↑ Liboreiro, Jorge. «'Higher risk, stricter rules': EU's new artificial intelligence rules». Arkivert fra originalen 6. januar 2024. Besøkt 6. januar 2024. 
  15. ↑ «Demystifying the Draft EU Artificial Intelligence Act». 
  16. ↑ «White Paper on Artificial Intelligence – a European approach to excellence and trust». European Commission. Arkivert fra originalen 5. januar 2024. Besøkt 6. januar 2024. 
  17. ↑ «Timeline - Artificial intelligence». European Council. Arkivert fra originalen 6. januar 2024. Besøkt 6. januar 2024. 
  18. ↑ David, Emilia. «The EU AI Act passed — now comes the waiting». Arkivert fra originalen 10. januar 2024. Besøkt 6. januar 2024. 
  19. ↑ «Artificial Intelligence – Questions and Answers». Arkivert fra originalen 27. april 2021. Besøkt 6. januar 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=EU-forordningen_om_kunstig_intelligens&oldid=368551»