George Gershwin

George Gershwin

George Gershwin (født Jacob Gershovitz; 1898–1937) var en amerikansk komponist og pianist.

Liv og virke

Bakgrunn

Jacob Gershovitz var sønn av jødiske russisk-amerikanske immigranter, Morris Gershovitz og Rose (født Bruskin). De var innvandret omkring 1891. Det var de amerikanske myndigheter som forandret etternavnet deres.

Hans interesse for musikk oppstod da familien skaffet seg et piano. Han fikk fra 10-årsalderen piano-opplæring hos Charles Hambitzer på Manhattan, der familien var bosatt, og ble med i Tin Pan Alley-miljøet.

Musiker, komponist

Han oppnådde tidlig suksess, først med «Swanee», fremført av Al Jolson i 1921. Gerswhins første orkestrale verk var Rhapsody in Blue, urfremført med Paul Whitmans orkester i 1924, under tittelen Experiments in Jazz . Flere musikal-oppsetninger fulgte (Oh Kay!, Of Thee I Sing blant de mest kjente), hvorfra man fikk en serie med kjente melodier som Embracable You og I Got Rhythm. Et flertall er ansett som amerikanske klassikere og med i «The Great American Songbook». Hans bror, Ira Gershwin, figurerte som tekstforfatter på de fleste av disse. Folkeoperaen «Porgy & Bess» opptok ham i over ett år, fra 1934, og fikk sin urfremføring i New York i 1935 med den amerikansk-norske Anne Brown i en av hovedrollene.

Mange av hans verker fikk stor popularitet utenfor USA grenser. En del av hans komposisjoner ble benyttet som filmmusikk. Andre gjelder for jazzstandarder; de ble tolket av en rekke kjente skikkelser fra den amerikanske og internasjonale underholdnings­musikkens verden, som Ella Fitzgerald, Louis Armstrong, Frank Sinatra, Judy Garland, Peter Gabriel, Ray Conniff, Percy Faith og Barbra Streisand. Andre ble jazzifisert for eksempel ved tolkninger av Herbie Hancock eller Miles Davis, eller fremført som rock, for eksempel med versjoner av Janis Joplin («Summertime»).

Ifølge Guinness rekordbok har «Summertime» blitt spilt inn 67 591 ganger og regnes med det som den melodien som er innspilt flest ganger.

George Gershwin var en klassisk komponist sterkt påvirket av Maurice Ravel og Igor Stravinskij, som forøvrig avslo hans anmodning om å gi leksjoner; de mente læringspotensialet var høyere omvendt.^{[trenger referanse]} Han døde av hjernesvulst.

Låter i kulturkanon

Låter som av Alec Wilder regnes for å høre med i kulturkanonen den store amerikanske sangboka er blant annet «An American in Paris», «Bidin' My Time», «Blah, blah, blah» fra musikalen Nice Work If You Can Get It , «Blue, Blue, Blue» fra musikalen Let 'em Eat Cake, «Boy! What Love Has Done To Me!», «But Not for Me».

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata