Malcolm X
Malcolm X |
---|
Malcolm X, også kjent som el-Hajj Malik el-Shabazz (arabisk: ٱلْحَاجّ مَالِك ٱلشَّبَازّ), (født Malcolm Little 19. mai 1925 i Omaha i Nebraska i USA, død 21. februar 1965 i Harlem i New York) var en amerikansk borgerrettighetsforkjemper, predikant for Nation of Islam og tilhenger av svart nasjonalisme. Han er et symbol for svarte amerikaneres militante kamp.
Liv og virke
Bakgrunn
Malcolm Little ble født 19. mai 1925 i Omaha i Nebraska. Han var fjerde av syv barn av Earl Little og Louise Norton. Hans far var baptistisk predikant. Han støttet panafrikanisme-aktivisten Marcus Garvey og var en lokal leder av Universal Negro Improvement Association (UNIA).
På grunn av trusler fra Ku Klux Klan måtte familien i 1926 flytte til Milwaukee i Wisconsin og kort tid etter til Lansing i Michigan. Ett av Malcolms kallenavn var «Red», fra hans hårfarge.
Malcolm vokste opp i fosterhjem, hadde en kriminell ungdomstid og tilbragte mye av 1940-tallet i fengsel. Mens han satt i fengsel hadde flere av søsknene konvertert til Nation of Islam, og i 1948 omvendte også han seg til islam.
Aktivist
Da han ble løslatt i 1952 tok han kontakt med Elijah Muhammad og fikk raskt en sentral plass i NOI. Fra 1954 var han leder av Temple No. 7 i Harlem i New York.
Han var lenge talsmann for Nation of Islam og var også sentral i Muhammad Alis åndelige utvikling og omvendelse.
Hans politiske syn ble radikalisert gjennom 1960-årene, og i 1964 brøt han med NOI og grunnla Muslim Mosque, Inc. og Organisasjonen for Afro-Amerikansk Enhet.[1]
Han ble skutt og drept i Harlem 21. februar 1965. Tre Nation of Islam-medlemmer ble dømt for drapet.[2] Samme år ble The Autobiography of Malcolm X utgitt på bakgrunn av hans etterlatte papirer. I filmen Malcolm X (1992) ble han spilt av Denzel Washington.
Tekster på norsk
- Utdrag fra hans selvbiografi er utgitt på norsk i antologien Svart Messias, 2011.
Litteratur
- Abdul Alkalimat (utg.): Perspectives on black liberation and social revolution. In: Ders.: Malcolm X. Radical tradition and a legacy of struggle (Conference proceedings). Twenty-first Century Books and Publications, Chicago, Ill. 1991 (Bd. 1, Conference, Nov. 1–4, 1990)
- Anonym: Malcolm X (Perspektiven. Zeitschrift für sozialistische Theorie/Sonderheft; Nr. 3). Perspektiven, Marburg 1993
- James Baldwin: Sie nannten ihn Malcolm X. Ein Drehbuch (Malcolm X). Rowohlt, Reinbek 1993, ISBN 3-499-13363-6
- George Breitman: The last year of Malcolm X. The evolution of a revolutionary. Pathfinder, New York 2004, ISBN 0-87348-004-X
- Jan Carey: „Geister in unserm Blut“. Mit Malcolm X auf den Spuren schwarzer Identität. Aus dem Engl. Ghosts in our blood. Atlantik, Bremen 1997, ISBN 3-926529-10-5
- Alex Haley: Malcolm X. Die Autobiographie (The autobiography of Malcolm X). überarb. Neuaufl. Atlantik, Bremen 2003, ISBN 3-926529-14-8; zuvor Agipa-Press, Bremen und Harald Kater, Berlin 1992; Heyne TB 1993 ISBN 3-453-06708-8 (Rezension Arkivert 9. oktober 2017 hos Wayback Machine. in der Annotierten Bibliografie der Politikwissenschaft)
- Robert L Jenkins, Mfanya D. Tryman: The Malcolm X encyclopedia. Greenwood, Westport, Conn. 2002, ISBN 0-313-29264-7
- Frank Kofsky: Black nationalism and the revolution in music. Pathfinder, New York 1991, ISBN 0-87348-129-1
- Charles Eric Lincoln: The Black Muslims in America. Eerdmans, Grand Rapids 1994, ISBN 0-86543-400-X
- Manning Marable: Malcolm X: A Life of Reinvention. The Penguin Press, New York 2011, ISBN 978-0-670-02220-5. (Rezension)
- Bruce Perry: Malcolm X (Malcolm). Junius, Hamburg 1993, ISBN 3-88506-215-1
- Theresa Perry (utsg.): Teaching Malcolm X. Routledge, N.Y. 1996, ISBN 0-415-91154-0
- Albert Scharenberg: Schwarzer Nationalismus in den USA. Das Malcolm X-Revival. Westfälisches Dampfboot, Münster 1998, ISBN 3-89691-433-2 (zugl. Dissertation, Freie Universität Berlin 1997)
- Robert Terrill (utg.): The Cambridge companion to Malcolm X. Cambridge University Press, Cambridge 2010. ISBN 978-0-521-73157-7
- Kwame Toure, Charles V. Hamilton: Black Power. The politics of liberation in America. Vintage, New York 1992, ISBN 0-679-74313-8 (Nachdruck d. Ausg. NY 1967)
- Britta Waldschmidt-Nelson: Martin Luther King und Malcolm X. Fischer TB, Frankfurt 2002, ISBN 3-596-14662-3
- Britta Waldschmidt-Nelson: Malcolm X. Der schwarze Revolutionär. Beck, München 2015, ISBN 978-3-406-67537-9
- Joe Wood (utg.): Malcolm X in our own image. Doubleday, New York 1994, ISBN 0-385-47141-6
Referanser
- ↑ Marius Liens innledning til Svart Messias, 2011
- ↑ CNN, By Wayne Drash,. «Malcolm X killer freed after 44 years - CNN.com» (på English). Besøkt 4. august 2018.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Personer fra Milwaukee
- Personer fra Omaha
- Personer fra Lansing
- Borgerrettighetsforkjempere fra USA
- Afroamerikanske forfattere
- Afroamerikansk historie
- Islam i USA
- Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter
- Adopterte fra USA
- Myrdede politikere
- Personer drept i attentat
- Personer drept med skytevåpen
- Malcolm X