Bernhard Plesansky
| Bernhard Plesansky Bernhardt Samuel Prydal[1] |
|---|
Bernhard Samuel Plesansky (født 1924 i Porsgrunn,[2] død mai 2012 i London) var en norsk forretningsmann og kunsthandler.[3][4][2] Han var familiens eneste overlevende etter holocaust i Norge.[5][6][7]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hans foreldre Isak (født 1892) og Rosa (født 1894)[8] innvandret fra Hviterussland på slutten av første verdenskrig.[2][6][4][3]
Holocaust i Norge[rediger | rediger kilde]
Under den tyske okkupasjonen av Norge ble resten av familien deportert og drept, inkludert foreldrene og hans yngre søsken på 10 og 12 år.[8] Da Plesansky møtte opp hos politiet i Tønsberg for å stemple «J» i passet ble han avvist av politimester John Tryggve Fehn, dette kan ha reddet livet hans. I slutten av november 1942 rømte han til Sverige via Halden og med hjelp av blant annet grenselosen Alf Johansen.[5] I eksil sluttet han seg til de norske styrkene og fikk opplæring i Little Norway.[1][5][9]
Familiens eiendom, blant annet forretningen Tønsberg Ekvipering, ble beslaglagt og solgt. Deler av forretningens varelager ble overdradd til konkurrenten Emil Kjølner A/S (opphav til kjeden Adelsten). Kjølners tre sønner var nazister og gikk i tjeneste for NS og okkupasjonsmakten. Isak Plesansky hadde etablert seg i 1930 med Tønsberg Ekvipering AS i Møllergaten 12 i Tønsberg. Bostyret anslo verdien av de konfiskerte gjenstandene til kroner 44.755,45. Norske politifolk tømte 18. november 1942 pengeskapet i klesforretningen for kontanter og obligasjoner. Det tomme pengeskapet ble sendt til Alf Kjølner i Berg leir. Familiens leilighet ble tømt og 19. desember flyttet nye bebobere inn.[1][5]
Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Plesansky fikk etter hvert utbetalt 21.000 kroner som skulle tilsvare 2/3 av midlene likvidasjonsstyret hadde oppnådd ved salget.[1][10]
Etter krigen forsøkte han å starte opp igjen forretningen, men fikk avslag på forespørsel om lån i banken. Han flyttet til London der han utdannet seg og drev kunstgalleri (Manja Igel Fine Arts) og antikvitetshandel. Han endret etternavnet til Prydal.[1]
Etter Bjørn Westlies avsløringer i 1995 skapte forholdet mellom Plesansky og Kjølner debatt blant annet fordi Alf Kjølner (sønn av Emil Kjølner og bror av frontkjemper Per Kjølner) var intendant i Berg fangeleir der Isak Plesansky var internert.[1] Per Kjølner klaget en serie oppslag i Lokalavisen Tønsberg inn for PFU, og fikk delvis medhold i at hans versjon av saken ikke kom godt nok fram.[11]
I 2014 ble det murt ned snublesteiner i fortauet i Tønsberg til minne om familien Plesansky.[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Westlie, Bjørn: «Nordmenn ranet de norske jødene». Dagens Næringsliv, 27. mai 1995, s.10.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Nilsen, Thomas: Antisemittisme og antijudaisme i Vestfold 1918-1942. Masteroppgave. Det teologiske Menighetsfakultetet, 2010.
- ↑ 3,0 3,1 Minneord, Tønsberg Blad, 31. mai 2012.
- ↑ 4,0 4,1 «Familiene som ble sendt i døden», Tønsberg blad, 25. november 2017, s. 4.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Dagbladet, 14. februar 1996, s.16.
- ↑ 6,0 6,1 NRK (10. januar 2002). «NRK.no - Agenda». www.nrk.no. Besøkt 6. september 2016.
- ↑ Dyrhaug, Tore (1996). Tønsberg politikammers historie. [Politikammeret]. ISBN 8299402506.
- ↑ 8,0 8,1 Våre falne. Bind 3. Grøndahl. 1950.
- ↑ Omholt-Jensen, Edvard (1986). Ole Reistad : "the spirit of Little Norway". Atheneum. ISBN 8273341429.
- ↑ Dagbladet, 14. februar 1996, s.15.
- ↑ Pressens faglige utvalg (juni–juli 1997). «Adelsten AS v. adv. Morten Steenstrup mot Lokalavisen Tønsberg (PFU-sak 97-099)». Arkivert fra originalen 27. desember 2015. Besøkt 6. september 2016.
- ↑ Næravisen Øyene, 19. juni 2014, s. 3.