Erik (utvalgt konge)
| Erik |
|---|
Erik Christoffersen (født omkring 1307, død 1332) var en dansk prins, udvalgt konge.
Han var eldste sønn av kong Christoffer II og dronning Eufemia av Pommern. Etter at faren i 1320 ble valgt til konge, fikk denne etterfølgende år erkjent Erik som tronfølger. De ble begge kronet den 15. august 1324[1] i Vordingborg av erkebiskop Esger av Lund.[2]
To år etter kroningen utbrøt det oppstand; Erik ble sendt med tropper til Sjælland, men hans soldater begynte å slutte seg til opprørerne hvoretter Erik forskanset seg i Taarnborg slott. Herfra overga han seg noen uker senere, hvoretter han ble ført i lenker til Haderslevhus. Her satt han i fangenskap mens faren ble jaget ut av landet.
Først var marsk Ludvig Albertsen hans vogter, senere ble han overlatt til farens halvbror, Johan av Holsten. Denne sluttet i november 1329 et forlik med Christoffer om sønnens frigivelse, året etter inngikk Erik ekteskap med grev Gerts 30-årige søster Elisabeth, enke etter hertug Johan II av Sachsen-Lauenburg. Da Christoffer kort tid etter stilte seg på grev Johans side i striden mot grev Gert, forskjøt Erik sin hustru. På flukt etter en kamp ved Slesvig den 30. november 1331, styrtet Erik med sin hest ved Danevirke.[1] Han døde kort etter i Kiel, og ble begravet i Sorø kirke.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 Johannes C. H. R. Steenstrup (1890). «Erik, udvalgt Konge». Dansk biografisk Lexikon, Bricka. runeberg.org. Besøkt 3. mai 2018.
- ↑ Anders Leegaard Knudsen (2008). «Kongeriget Danmark i 1332 – et fallitbo». Historisk Tidsskrift. tidsskrift.dk. Besøkt 3. mai 2018.
- ↑ Birgitte Bøggild Johannsen (2014). Karin Kryger, red. Danske Kongegrave, II. København: Museum Tusculanum. s. s. 33.