Alpegullregn
| Alpegullregn | |||
|---|---|---|---|
 Alpegullregn
| |||
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| alpegullregn[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | erteblomstordenen | ||
| Familie | erteblomstfamilien | ||
| Underfamilie | Faboideae | ||
| Tribus | Genisteae | ||
| Slekt | gullregnslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Alpegullregn (Laburnum alpinum) er et løvfellende tre eller busk som dyrkes som prydplante og som forviller seg noen steder i Norge.
Den blir 3–10 m høy. Bladene er trekoblete, glatte på oversiden og med 1 mm lange hår på kant og midtnerve. Unge skudd og bladstilk er glatte eller sparsomt hårete. Den blomstrer i juni, og de gule blomstene er samlet i 20–35 cm lange, hengende klaser. Belgen har vingekant og inneholder 1–5 brune frø. Planten er giftig.
Alpegullregn vokser vilt i europeiske fjelltrakter fra Frankrike til Balkan. Den har vært mye plantet i hager og er mer hardfør enn slektningen gullregn (Laburnum anagyroides). I Norge kan den plantes til herdighetssone 6 i innlandet og herdighetssone 7 langs kysten. Alpegullregn er nå stort sett erstattet som hageplante av hybridgullregn (Laburnum × watereri), som nesten ikke produserer frø.
I Norge har alpegullregn etablert forvillete bestander, spesielt rundt Oslo, Drammen og Trondheim. Mer spredte funn er gjort nordover til Bodø og Steigen i Nordland. Den kan fortrenge andre planter og har rotknoller som fikserer nitrogen, slik at næringsinnholdet i jorda endres. I Fremmedartslista 2023 er alpegullregn vurdert som svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
Referanser
- ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 12. september 2023. Besøkt 12. september 2023.
- ↑ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for alpegullregn Laburnum alpinum som SE for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 12. september 2023.
Litteratur
- K. Langeland (1994). Hagens vakreste busker og trær: løvfellende. Oslo: Schibsted. s. 108–109. ISBN 82-516-1511-9.
- B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 330. ISBN 978-82-05-42485-2.
- «Alpgullregn». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 5. juli 2022. Besøkt 23. januar 2020.
- «Alpegullregn Laburnum alpinum». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 23. januar 2020.
- ILDIS World Database of Legumes (2010). «Laburnum alpinum». In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 23. januar 2020.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata