Smånøkkel
| Smånøkkel | |||
|---|---|---|---|
 Smånøkkel på Bygdøy i Oslo
| |||
| Nomenklatur | |||
| Androsace septentrionalis L. | |||
| Populærnavn | |||
| smånøkkel[1] | |||
| Hører til | |||
| smånøkkelslekten, nøkleblomfamilien, Ericales, Asteridae | |||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 VU —
Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | Baserik grunn på tørrbakker og berg | ||
| Utbredelse: | |||
Smånøkkel (vitenskapelig navn: Androsace septentrionalis) er en ettårig art i smånøkkelslekten
Artsnavnet septentrionale er avledet av latin septentriones, som betyr sjustjernene, men brukes som et uttrykk for nordlig.[3]
Utseende
Den har en liten bladrosett med spisse blad som er tanna og intil 2,5 cm lange. Fra den vokser det en relativt lang, stiv blomsterstilk (5-20 cm) med en skjerm med små hvite blomster med gult øye. Frøkapslene er mye lengre enn begerblada.Hele planta har korte kjertelhår, noen ganger stjernehår.[4][5]
Utbredelse
Spredt på Østlandet fra Hvaler til Tynset, Lesja og Vang i Valdres. På Vestlandet fins den i Lærdal og Luster, og i Sørtrøndelag i Oppdal, Rennebu og Meldal.
Referanser
- ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 23. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022.
- ↑ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av smånøkkel Androsace septentrionalis som NT→VU for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023.
- ↑ Corneliusson, Jens (1997)
- ↑ Lid, Johannes (2005)
- ↑ Smith & Lowe (1997)
Litteratur
- Corneliusson, Jens (1997): Växternas namn, Whalström & Widestrand
- Lid, Johannes (2005): Norsk Flora, Det Norske Samlaget
- Smith, George; Lowe, Duncan (1997): The Genus Androsace, Alpine Garden Society
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artsdatabanken
Bilder
Autoritetsdata