Hurre

Fra wikisida.no
Sideversjon per 28. okt. 2024 kl. 20:40 av nb>Finn Bjørklid
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
En nord-amerikansk hurre[1]

Hurre eller brummer er et primitivt instrument for å lage lyd.[2][3][4][5] I enden av en snor eller reim er det festet en flat skive, og når reimen med skiven snurres rundt, lages en brummende lyd som kan varieres ved å endre lengden av reimen, størrelsen og formen til skiven eller farten som det snurres med. Instrumentet er kjent fra urgammel tid i mange kulturer.

En hurre funnet ved Saltstraumen er det eldste kjente lydinstrumentet i Norge, 4-5 000 år gammelt.[6]

Ifølge Ivar Aasen betyr «å hurre» «å hvirvle, svinge rundt, især med en susende lyd».[7]

Instrumentet er på norsk også kalt «tre-tore» (Vågå), «snurre» (Fåberg), «finn-flerre» (Rana) og «tvinne» (Sunnmøre).[3][4] På engelsk er instrumentet kalt bullroarer («oksebrøler») eller turndun. I oldtidens Hellas ble instrumentet kalt rhombos etter ordet for «å dreie», og fra dette har vi fått navnet på den geometriske formen rombe. Antagelig hadde skiven i enden på reimen ofte en rombelignende form.[8]

Som lydinstrument er en hurre klassifisert som en fri aerofon.

Funn fra Tuv ved Saltstraumen

Ulike afrikanske hurrer oppbevart i Pitt Rivers Museum ved Universitetet i Oxford, England.

På en 4-5 000 gammel steinalderboplass på gården Tuv ved Saltstraumen ble det i 1990 funnet en hurre, et stykke slipt skifer med tre hakk i enden til reimen. Dette er det eldste musikkinstrumentet funnet i Norge. En kopi av funngjenstanden med snor ble prøvd ut og laget «en brummende, hvinende, susende lyd som bølger frem og tilbake».[5]

Andre oldtidsfunn

På gamle hulemalerier i Pyreneene finnes avbildninger av folk som bruker hurrer. Disse bildene er over 15 000 år gamle.[2]

I Danmark ble det i 1960 funnet en hurre av bein på Kongemose-boplassen i Store Åmose på Sjælland, rundt 8 000 gammel.[9] Instrumentet fungerer like godt i dag.[2]

Bruk

Hurrer har antagelig vært brukt av gamle naturfolk i religiøse seremonier og magiske ritualer, og for å skremme dyr og mennesker. Fiskeform på mange gamle hurrer kan ha hatt en magisk funksjon. Bruken er kjent hos inuitter, nord-amerikanske indianere og fra Asia og Australia. I Malaysia ble hurrer brukt for å skremme vekk elefanter.[4]

I sagaen om Eirik Raude fortelles det om skrælingene at de «svingte med tre» og laget lyd da de kom i skinnbåter for å møte Torfinn Karlsevne, og dette har vært tolket som bruk av hurrer.[10]

Fra Sunnmøre er det fortalt at en hurre skulle kunne brukes for å styre og dempe farlige kastevinder. Hurren kunne brukes i naustdøra før en la ut på sjøen. Hurren hadde en lyd som minnet om lyden kastevindene kunne lage over vannflaten.[2][4] Fra Voss er det fortalt at både kyr og hester var redde for lyden av en hurre.[4]

Bildegalleri

  • Europeiske hurrer fra mesolitikum.
    Europeiske hurrer fra mesolitikum.
  • Franske steinalder-musikkinstrument: en hurre av reinsdyrgevir (øverst) og beinfløyter.
    Franske steinalder-musikkinstrument: en hurre av reinsdyrgevir (øverst) og beinfløyter.
  • Nord-amerikansk hurre.[11]
    Nord-amerikansk hurre.[11]
  • Nord-amerikansk hurre.[12]
    Nord-amerikansk hurre.[12]

Referanser

  1. ↑ R. Young, W. Morgan (1992). An Analytical Lexicon of Navajo, University of New Mexico Press ISBN 0-8263-1356-6, s. 461.
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Ola Dimmen (1982). Om å lage musikkinstrument. Oslo: Noregs boklag. s. 13. ISBN 82-522-0511-9. 
  3. ↑ 3,0 3,1 Leif Løchen (2000). Fra skorofele til salmodikon. Nord-Gudbrandsdal folkemusikkarkiv. s. 42. ISBN 82-995760-0-8. 
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 Reidar Sevåg (1973). Det gjallar og det læt. Det Norske Samlaget. s. 21f. ISBN 82-521-0194-1. 
  5. ↑ 5,0 5,1 Hein Bjartmann Bjerck (1992). Spor ved Saltstraumen gjennom 10 000 år. Nordland fylkeskommune. 
  6. ↑ «Brummeren fra Tuv»
  7. ↑ Ivar Aasen (2003). Norsk Ordbog (Ny utgåve ved Kristoffer Kruken og Terje Aarset utg.). Oslo: Det Norske Samlaget. s. 294. ISBN 82-521-5928-1. 
  8. ↑ Steven Schwartzman (1994). The words of mathematics. An etymological dictionary of mathematical terms used in English.. Washington, DC: The Mathematical Association of America. s. 189. ISBN 0-88385-511-9. 
  9. ↑ «Åmosen fra istid til bondetid» (s. 33)
  10. ↑ Ola Kai Ledang (1995). Middelalderen i Trøndelag. Årbok 1995. Trøndelag folkemuseum, Sverresborg. s. 55. ISBN 82-90348-23-1. 
  11. ↑ J.W. Powell (1892). Ninth Annual Report of the Bureau of Ethnology, s. 477
  12. ↑ A.L. Kroeber (1908). Ethnology of the Gros Ventre, Anthropological Papers of the American Museum of Natural History, s. 190

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Hurre&oldid=230719»