Brødretomten
Brødretomten er et lyststed i Amalie Skrams vei 45 i bydelen Sandviken i Bergen. I 1796 fikk kjøpmann Hendrich Meyer kjøpt skjøte på tomten på en auksjon, og sammen med sin bror, Frederich Meyer, oppførte han Huset i 1797 etter arkitekt Johan Joachim Reichborns tegninger. Det er énetasjes bygning med mansardtak og en bred loftsark mot lindeallén og hagen. Huset ble senere forbilde for en rekke villaer i nyempire i Bergen. Spisestuen på Brødretomten har veggmalerier av bergensmaleren Johan Georg Müller (1771-1822) kalt Slaget på Københavns red 2. april 1801 og Den engelske flåte på vei gjennom Øresund (1802). Et prospekt av Johan F. L. Dreier viser at huset opprinnelig hadde engelske skyvevinduer som ble skiftet ut med empirevinduer på 1800-tallet.
På nabotomten mot nord for Brødretomten lå Christineborg. På 1800-tallet ble de kalt «tvillinghusene» på grunn av sine like fasader. Enda litt lenger nord ligger fortsatt Christinegård.
Ville noen ut dit, måtte de ta årene fatt, for det fantes ikke kjørbar vei. Men ensomt var det ikke; i samme området lå det ti andre lyststeder. I dag står bare fire av disse tilbake på opprinnelig tomt.[1]
Etter brannen i Skuteviksbodene i 2008 kom det snart tolv millioner kroner til brannsikring, men det finnes ikke penger til sikring av private fredede boliger som Brødretomten, der eieren pr 2014 hadde sørget for røykvarsler i hvert rom, pulverapparat, brannslange i begge etasjer, og oppgradering av elektrisk anlegg.[2]
Eierskifter
I 1825 ble Frederich Meyer eneeier. Huset var i Meyerslektens eie frem til 1859, da Lars Olsen Rødberg fikk auksjonsskjøte. Pastor Jørgen Walnum overtok eiendommen i 1866. I 1904 ble eiendommen solgt til disponent Alf Falck.
På det ene veggmaleriet, der en kvinne er avbildet mellom Dannebrog og et slags vikingskip, fikk hun overmalt det bare brystet sitt, og skjørtekanten senket; for pastoren følte seg ikke vel med en halvnaken kvinne på stueveggen.[3]
Sidebygg, ombygging og restaurering
Ved siden av hovedhuset fikk disponent Alf Falck oppført en kombinert garasje og portnerbolig etter arkitekt Ole Landmarks tegninger i 1919. Landmark ble også engasjert til å bygge om og restaurere huset i 1924. Hovedtrekkene i første etasjes romplan ble i stor grad beholdt, selv om to tidligere soverom ble slått sammen med en eldre stue til en dagligstue. Andre etasje fikk nye rom hvor listverk og dører ble laget etter modell fra første etasjen. En bakbygning i tre ble erstattet med et toetasjes tilbygg. Bakbygningen fikk moderne boligfunksjoner som baderom og garderobe med vannklosett. Bakbygningen fikk engelske skyvevinduer, lik de som huset hadde på prospektet av Dreier. Eksteriørmessig var det få endringer. I sydfasaden ble et nytt vindu satt inn hvor den nye dagligstuen ble lagt.
Brødretomten ble fredet av Riksantikvaren i 1927.
På 1950- og 60-tallet ble mesteparten av eiendommen bygget ut og en vei anlagt i forkant av huset. Deler av alléen ned mot Sandviksveien er fremdeles i behold.
Referanser
Litteratur
- Trumpy, Bjørn: Bergenske lyststeder, Bergen 1977, s. 14-15.
- Rommetveit, Knut; Det signerte huset : Ole Landmarks arkitektur i Bergen og Haugesund, 1914-1924 , Hovedoppgave i kunsthistorie – Universitetet i Bergen, 2003.
- Evjent, Sylvi Cook: Slaget på København red 1801 som romutsmykning i Bergen i Bergen historiske forening Skrifter nr. 85/86, 1988.
Eksterne lenker
- Bergen byleksikon på nett, om Brødretomten
- Kristian Bjerknes beskrivelse og tegninger av huset
- (no) «Brødretomten». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.