Mikhail Bakhirev
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Mikhail Bakhirev |
---|
Mikhail Koronatovitsj Bakhirev (russisk: Михаил Коронатович Бахирев, født 17. juli 1868 i Novotsjerkassk, død 16. januar 1920 i Petrograd) var en russisk marineoffiser og admiral.
Bakhirev var av en don-kosakkisk familie. Hans far var sotnik blant kosakkene i den keiserlige russiske hær.
Han ble i 1888 kadett i marinen, og tjenestegjorde på kanonbåten Bobr i den russiske stillehavsflåte. I januar 1898 ble han overført til den baltiske flåte, men bare ett år etter vendte han tilbake til Det fjerne Østen. Under bokseropprøret førte han kanonbåten Giljaks.
Under den russisk-japanske krig i 1904/05 kommanderte han den Port Arthur-baserte torpedobåt Silnij. Bakhirev deltok i forsvaret av Port Arthur. Trass i høye tap i mange vanskelige situasjoner klarte han å holde sine menn konsentrerte og disiplinerte.
Fra 1911 til 1914 kommanderte han den pansrede krysseren Rurik.
Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Den 24. desember 1914 ble Mikhail K. Bakhirev forfremmet til kontreadmiral og kommanderte en krysserskvadron i den baltiske flåte. Fra 19. desember 1915 til 23. mai 1917 kommanderte han den baltiske flåtes slagskipskadron.
To år etter ble han forfremmet til viseadmiral, og året etter - 21. august 1917 - ble han sjef for flåtestyrkene i Rigabukten, og kommanderte således de russiske flåtestyrker under Operasjon Albion og i slaget i Moon-sundet.
Den 12. januar 1918, etter oktoberrevolusjonen, ble han avskjediget og nektet rett til å motta pensjon.
Den russiske revolusjon[rediger | rediger kilde]
Etter dimitteringen var Bakhirev sjefsbokfører i et industriselskap. Tidlig i august 1918 ble han arrestert av bolsjevikene, men løslatt igjen den 13. mars 1919. Den 1. april 1919 begynte han å skrive en skildring av kampene i Rigabukten fra 1915 til 1917.
Død[rediger | rediger kilde]
Etter general Nikolaj Judenitsjs nederlag mot Den røde armé fulgte en ny arrestasjonsbølge i Petrograd. Bakhirev ville ikke flykte til Finland. Den 17. november 1919 ble han anklaget for samarbeide med Judenitsj og arrestert igjen. Den 16. januar 1920 ble han skutt som gissel.