Peder Carl Lasson
| Peder Carl Lasson |
|---|
Peder Carl Lasson (født 14. november 1798 i Bærum, død 5. juni 1873 i Kristiania) var en norsk jurist. Han ble høyesterettsadvokat 1828, assessor i Høyesterett 1837, sorenskriver i Aker 1848 og høyesterettsjustitiarius 1855. Under Oscar I's sykdom 1852–53 var Lasson midlertidig statsråd, men han avslo senere tilbud om å bli sjef for justisdepartementet. Han deltok i flere kongelige lovkommisjoner. Sammen med svogeren K. W. Hjelm og svigerfaren Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre utga Lasson 1826–30 Juridiske samlinger og var en av grunnleggerne av Norsk Retstidende (1836), som han redigerte alene 1837–48.
Lasson er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.[1]
Utmerkelser
Lasson var medlem av Videnskabs-Selskabet i Christiania, det nåværende Det Norske Videnskaps-Akademi fra dette ble stiftet i 1857. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Lunds universitet i 1868. I 1854 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og fikk storkorset i 1864. Han var også innehaver av storkorset av den svenske Nordstjerneordenen.[2]
Verker
- Haandbog i den norske proces (1835–43)
- Om eiendomsindgrebene (1842)
- Geistlighedens lønning (1846)
- Haandbog i criminalretten (1848–51)
- Fremstilling af lovgivningen om huusmænd (1850)
- Om strafferetspleiens historie i ældre tider (1858)
- Om appel i civile sager (1869)
- En samling af bidrag til strafferetten (1871–72)
Referanser
- ↑ «Søk på Lasson / Vår Frelsers gravlund hos Gravferdsetaten». Gravferdsetaten i Oslo kommune. Arkivert fra originalen 22. april 2016. Besøkt 9. april 2016.
- ↑ Jon Gunnar Arntzen. «P C Lasson». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 9. april 2016.
Kilder
- Nordisk familjebok. Uggleupplagan fra Runeberg
- (no) Peder Carl Lasson i Folketellingen 1865 fra Digitalarkivet. (Kristiania kjøpstad)
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata