Polar Pioneer
«Polar Pioneer» var en halvt nedsenkbar, norsk designet borerig, bygget i Japan i 1985. Den var designet av Sonat/Hitachi, og veide 44 610 tonn. I 2020 ble «Polar Pioneer» slept til Tyrkia for opphugging.
Tekniske spesifikasjoner
«Polar Pioneer» var konstruert for å kunne bore i subarktisk klima og ekstrem kulde. Den kunne håndtere bølger på opptil 33 meter. Den var sertifisert til å kunne bore på 500 meters dyp. Da riggen stod ferdig i 1985 hadde den lugarplass til 100 personer, men i 2004 ble den bygget om i Ølen med ekstra sengeplasser ved siden av radiorommet på helidekket, slik at den hadde lugarplass til totalt 110 personer.
Eierskap og drift
Riggens første eier var norske North Atlantic Drilling. Deretter ble den kjøpt av Sonat, som solgte den videre til amerikanske Transocean. Plattformen ble først eid av Wilh. Wilhelmsen (47,5%), Sonat (47,5%) med 5% nord-norske interesser. «Polar Pioneer» ble først drevet av selskapet Wilrig, så Polar Frontier Drilling, senere SONAT og nå av Transocean.
I 1985 ble riggen satt i drift for Norsk Hydro, og fant Visundfeltet ved første boring. Senere stod riggen for mesteparten av produksjonsboringen og kompletteringen av oljebrønnene til Troll B.
Riggen fikk kontrakt med Statoil i 2004, fram til 2011. Den boret og kompletterte alle brønnene på Snøhvitfeltet i perioden 2004–2006.
I 2011 inngikk den daværende eieren kontrakt med BP om bruk av «Polar Pioneer» i BPs virksomhet. I 2013 ble den på nytt leid ut til Statoil.
Transocean flyttet i mars 2014 «Polar Pioneer» fra Norge til Alaska for å bore for Shell, men i Alaska ble riggen kun liggende i beredskap. Den ble deretter fraktet tilbake til Norge.[1]
Opphugging
Riggen seilte fra Ølensvåg 24. august 2020 med ankerhåndteringsskipet Alp Keeper til Tyrkia for å hugges opp. I 2021 startet opphuggingen.
Referanser
- ↑ Polar Pioneer forlater Norge offshore.no
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata