Soldoggslekta
| Soldoggslekta | |||
|---|---|---|---|
 Rundsoldogg (D. rotundifolia)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Drosera L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| soldoggslekten, solduggslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Rekke | Dekkfrøete blomsterplanter | ||
| Klasse | Tofrøbladete blomsterplanter | ||
| Orden | Nellikordenen | ||
| Familie | Soldoggfamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 170; tre av disse i Norge | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | alle kontinenter unntatt Antarktika | ||
| Inndelt i | |||
|
Vokser i Norge:
| |||
Soldoggslekta (Drosera) (av gr.: δρόσος = dugg) er en av de mest tallrike slektene med kjøttetende planter i verden, men det lever kun tre arter i Norge.
Soldogg-arter vokser på næringsfattig myr, der de fanger insekter med de spesielle bladene, som skiller ut et dråpeformet seigt sekret. Dette gjør den for å få nitrogen og eventuelt andre grunnstoffer, som den absorberer fra blant annet proteinet i byttedyrene.
De artene som vokser vilt i Norge er: smalsoldogg (D. anglica), dikesoldogg (D. intermedia) og rundsoldogg (D. rotundifolia)
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata