Ola Dønheim
| Ola Dønheim |
|---|
Ola Dønheim (1887–1970) var en norsk skolemann, agronom, dikter og politiker for Venstre. Han var ordfører i Surnadal i 18 år og stortingsrepresentant for Møre og Romsdal fylkes landdistrikter fra 1937 til 1945.
Biografi
Han vokste opp på Austigard Dønheim (Dønnyn) i øvre Surnadal. Han mistet faren, som også het Ola, tidlig. Moren Brit drev gården videre. Bygdehistorikeren Hans Hyldbakk beskrev henne som handlekraftig og en fremragende historieforteller, og han mente at Ola Dønheims «naturlege talegåver» kom fra morssiden.[1][2]
Ola Dønheim gikk Volda lærarskule og senere jordbrukslinjen ved Norges landbrukshøgskole på Ås. Han var først folkehøgskolelærer, senere gårdbruker og lærer ved Mo skule i Surnadal og herredsagronom i Surnadal og Rindal.[3][4]
Dønheim beskrives i et minneord som «eit overskotsmenneske» med et bredt interessefelt, utvilsomt preget av ungdomslagsbevegelsen. Han engasjerte seg i målsak, avholdssak, skogreising og ikke minst politikk.[5]
Dønheim var ordfører i Surnadal fra 1920 til 1937. Kommuneøkonomien i 1920-årene gav lite handlingsrom for nye initiativer, men Surnadal unngikk å bli satt under statlig administrasjon. Som ordfører klarte han å få anlagt plantefelt og vei til de gamle setrene ved Krokvatnet i Nordmarka, der han så for seg bureisingsfelt.[5]
Han satt mange år i styrene for landbruksskolene i Møre og Romsdal og for Møre og Romsdal fylkesskogselskap.[3][5]
Dønheim var stortingsrepresentant for Møre og Romsdal fylkes landdistrikter fra 1937 til 1945, etter flere perioder som vara, og formann i Nordmøre venstrelag.[3]
Dønheim fortsatte å engasjere seg i kommunepolitikken etter krigen. Han satt i kommunestyret og formannskapet frem til valget i 1959.[5]
Dønheim pensjonerte seg fra lærerstillingen i 1956. Han ble hedret av skolekretsen og fikk en fin stol og en spaserstokk med sølvhåndtak i gave.[6]
Referanser
- ↑ Hyldbakk, Hans (1947). Gards- og ættesoge for Surnadal. 1. Surnadal. s. 142.
- ↑ Sæter, Einar og Sæter, Svein (1998). Hans Hyldbakk: samtale med ein 100-åring. Oslo: Samlaget. s. 152. ISBN 82-521-5206-6.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945. 1. Oslo: Aschehoug. s. 629–630.
- ↑ Bakke, Karl (red.) (1952). Norske skolefolk. 1. Stavanger: Dreyer. s. 347.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 «Ola Dønheim til minne». Tidens Krav. Kristiansund: 5. 1. september 1970.
- ↑ Bøe, Bernt (1990). Skulehistorie for Surnadal: glimt frå 250 år: 1739–1989. Surnadal. s. 196. ISBN 82-992068-0-4.
Litteratur
- Dønheim, Ola (1973). Talar og dikt. Surnadal.