Taigaveps
| Taigaveps | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Dolichovespula pacifica (Birula, 1930) | |||
| Synonymi | |||
| Boreovesoula pacifica Metavespula pacifica Pseudovespula pacifica Vespula pacifica Birula, 1930 Dolichovespula loekenae Eck, 1980 | |||
| Populærnavn | |||
| taigaveps[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Familie | Stikkvepser | ||
| Slekt | Dolichovespula | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | på land | ||
| Utbredelse: | Europa ? | ||
Taigaveps (Dolichovespula pacifica) er en art i familien stikkveps.
Utbredelse
Taigaveps er utbredt i Europa, i litt varmere strøk. I Norge er den sjelden og er funnet på østlandet og vestlandet. Den synes å mangle på sørlandet.[1]
Utseende
Taigaveps hører til i slekten av langkinnet stikkveps (Dolichovespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Vingene er svakt brunlige.
De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Øyeinnskjæringen er gul bare helt nederst. Munnskjoldet har en bred mørk midtstripe. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne.
Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan få allergiske reaksjoner.
Levevis
Taigaveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.
Taigaveps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger runde bol, som ligner på bolet til engveps. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. august 2020. Besøkt 1. august 2020.
Litteratur
- Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8
- Løken, Astrid 1987. Stikkeveps. Norsk Entomologisk forening, Norske Insekttabeller Nr.11
- Rognes, Knut. 1980. Preparering og bestemmelse av stikkveps. Norsk Entomologisk forening, Insekt-Nytt 2/5, side 7-13
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata