Oksygen

Fra wikisida.no
Sideversjon per 15. nov. 2007 kl. 21:21 av nb>Anglus (Tilbakestiller til revisjon per 4. nov 2007 kl. 01:40 av DragonBot)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Grunnstoff Oksygen eller surstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8. Det ligger i gruppe 16 i det periodiske system og kalles i norsk dagligtale surstoff. Rent oksygen (O2) opptrer som gass i naturen og er en forutsetning for levende organismer. Oksygen kan også opptre i forbindelser sammen med de fleste andre grunnstoffer. På grunn av sin høye elektronegativitet dannes lettest forbindelser med metaller.

Oksygen er det vanligste grunnstoffet på jorda; nesten halvparten av jordskorpa består av oksygen. I luften finnes det rent i de to allotrope formene oksygengass (O2) og ozon (O3). Det er om lag 21% oksygengass i atmosfæren. I tillegg finnes det store mengder bundet i vann (H2O) og i jordskorpa (særlig som SiO2). Oksygen har vanligvis oksidasjonstall -II i sammenbindinger.

Viktige sammenbindinger

Mange grupper av organiske sambindinger, som alkoholer, karboksylsyrer og aldehyd, inneholder oksygen.

Oksid kan bli sure, basiske eller amfotære.

Historie

Oksygen ble først oppdaget sent i det sekstende århundre, av Michał Sędziwój, en polsk alkymist og filosof. Sędziwój beskrev gassen som ble utskilt fra oppvarmet kaliumnitrat (salpeter) og kalte den "livseliksiren".

Oksygen ble mer kvantitativt oppdaget av den svenske farmasøyten Carl Wilhelm Scheele noen tid før 1773, men oppdagelsen ble ikke utgitt før etter den uavhengige oppdagelsen av Joseph Priestley den 1. august 1774. Priestley utgav sine oppdagelser i 1775 og Scheele i 1777; følgelig har Priestley fått anerkjennelsen. Både Scheele og Priestley produserte oksygen ved å oppvarme kvikksølvoksid.

Scheele kalte gassen 'brannluft', på grunn av at det var den eneste kjente gassen som kunne opprettholde forbrenning. Senere ble gassen kalt 'vitalluft', ettersom den var og er livsviktig for eksistens.

Gassen er navngitt av Antoine Laurent Lavoisier, etter Priestleys utgivelse i 1775, fra greske røtter, ordet betyr "syredanner". Navnet gjenspeiler den da vanlige overbevisningen at alle syrer inneholder oksygen. Dette er også opprinnelsen av det eldre norske navnet på oksygen, surstoff. I Danmark laget Hans Christian Ørsted et eget navn ilt, avledet av ordet ild.

Isotoper

Oksygen har 17 kjente isotoper, med en atommasse som varierer fra 12,03 til 28,06 u. Det er tre stabile isotoper, 16O, 17O og 18O, hvor den mest vanlige er 16O med en naturlig forekomst på mer enn 99,7%. Samtlige radioaktive isotoper av oksygen har en halveringstid på mindre enn tre minutter. 15O blir imidlertid brukt i positronemisjonstomografi.

Fakta om oksygen

  • I det periodiske system har oksygen nummer 8, dvs. at det i et oksygenatom er 8 protoner.
  • Den absolutt vanligste isotopen av oksygen (99,7%) har 8 nøytroner.
  • Oksygen lages ved å avkjøle luft ned til minus 183 grader hvor den går over til å bli en væske. Oksygenvæsken samles opp og lagres som rent oksygen
  • Flytende oksygen er magnetisk
  • Oksygenatomer er normalt satt sammen parvis som O2, i dagligtale kalt surstoff
  • 3 atomer satt sammen er Ozon; O3

Se også

Eksterne lenker

Mal:Link AA