Aage Aagaard
| Aage Aagaard | |||
|---|---|---|---|
| Stortingsrepresentant | |||
| 1836–1838 | |||
| Valgkrets | Finnmarkens amt | ||
Aage Aagaard (1787–1846) var en norsk kjøpmann, skipsreder og politiker.
Han var sønn av kjøpmann Zacharias Aagaard og Anna Øwre. Han giftet seg i 1811 med Birgitte Marie Nørager, datter av kjøpmann Andreas Nørager i Bossekop. De fikk fire barn.[1]
Aage Aagaard dro i 1805 til Finnmark som handelsmann, først i Talvik, senere i Kvalsund.[2] Han kom til Hammerfest før Napoleonskrigene, og fikk borgerskap i 1819. Aagaard etablerte sitt eget handelshus, som hadde en allsidig virksomhet med blant annet fraktfart mellom Nord-Norge, Tyskland og Nederland, flere fiskevær, reperbane og bankierforretninger, og åpnet en filial i Tromsø i 1835. En ene sønnen, Bernhard Aagaard, kom inn i 1839 som medeier i handelshuset, som fikk navnet A. Aagaard & Søn. Den andre sønnen, Andreas Z. Aagaard, etablerte eget firma i Tromsø.[3] Aage Aagaard døde av tyfoidfeber i 1846.[4]
Aagaard var innvalgt på Stortinget fra Finnmarkens amt 1836–1838, etter å ha vært suppleant i de tre foregående stortingsperiodene, og satt i Stortingets næringskomité.[2] Han var medlem av Hammerfest bystyre og formannskap 1839–1843,[5] og skjøttet flere andre kommunale verv.[2] I 1844 var han medlem av en kongelig kommisjon om tollforhold i Nord-Norge.[2]
Kong Karl Johan utnevnte Aagaard til ridder av 1. klasse av Vasaordenen i 1840.[1][2]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Krogh, Adam von (1919). Den nordenfjeldske Aagaardslegt og dens kvindelige medlemmers efterslegt indtil nutiden. Kristiania: A.W. Brøggers Boktrykkeri. s. 20.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet: 1814-1914. Del 1, biografier A-K. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 1.
- ↑ Sivertsen, Jørgen (1973). Hammerfest: 1789-1914. Hammerfest kommune. s. 39.
- ↑ «Ministerialbok for Hammerfest prestegjeld 1843-1856 (2001Q). Aage Aagaard». Digitalarkivet. Besøkt 29. desember 2014.
- ↑ Sivertsen, Jørgen (1973). Hammerfest: 1789-1914. Hammerfest kommune. s. 150–151.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata