Olai Eikeland

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 6. mai 2024 kl. 16:18 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
Hopp til navigering Hopp til søk
Olai Eikeland
Stortingsrepresentant
1. oktober 1961–30. september 1965
ValgkretsVest-Agder

Olai Ingemar Eikeland (1915–2003) var en norsk politiker (Sp) og bonde. Han var stortingsrepresentant for Vest-Agder i perioden 1961–1965.

Liv og virke

Han ble født den 23. juli 1915 og vokste opp på slektsgården Eikeland i Vennesla, som han senere overtok.[1] Eikeland-familien var engasjert i kristelig arbeid og forkynnelse, først og fremst gjennom Vennesla frikirke. En venn av familien mente at folket på Eikeland var lettlivede og mer åpne for den folkelige kulturen enn mange andre i bygda.[2]

Han hadde mange verv i meieri- og innkjøpssamvirkene, nå Tine og Felleskjøpet.[1][3][4][5] Han var også en ivrig skogbruker.[3] Han var fylkesformann i Vest-Agder bondelag i til sammen 18 år (1953–1958, 1961–1975). I 1983 ble han utnevnt til æresmedlem i Norges Bondelag.[1][3][6]

Han var gift med Ragnhild, født Bjørndal (1914–1982). De hadde ikke barn.[7]

Politikk og offentlige verv

Lyng-regjeringens tiltredelseserklæring debatteres i Stortinget høsten 1963. Fra venstre: Olai Eikeland (med avisen), Helge Seip og Bent Røiseland.
Foto: Lasse Klæboe/Billedbladet NÅ

Han var medlem av Vennesla kommunestyre 1948–1951 og 1954–1975, deretter medlem av Vest-Agder fylkesting 1976–1983.[1]

Olai Eikeland var Senterpartiets 1. vara til Stortinget fra Vest-Agder i perioden 1958–1961 og møtte i til sammen ni måneder representanten Trygve Haugeland.[1][8]

Da Haugeland ikke ønsket å stille til gjenvalg ved stortingsvalget i september 1961, ble Eikeland valgt på en fellesliste for Senterpartiet og Venstre.[3][9] Det ble holdt omvalg i fire kommuner i Vest-Agder i januar 1962, men mandatfordelingen ble uforandret. Eikeland fikk fylkets sistemandat.[10]

Olai Eikeland satt hele perioden i Stortingets landbrukskomité.[1] Han var en godt likt politiker; «optimist, samarbeidsvillig, og med et strålende humør, noe som skaffet ham svært mange venner».[11]

I 1965 stilte Senterpartiet egen liste med Eikeland som førstekandidat og mistet sitt mandat.[10]

Kristenliv

Eikeland var leder i eldsterådet for Vennesla frikirke og satt mange år i synodestyret, den øverste ledelsen, for Den evangelisk-lutherske frikirke.[1][3] Han «brant for sin tro», het det i et minneord.[6]

Eikeland hadde en forkjærlighet for sang og lyrikk og deltok i flere kor helt til det siste.[3][6]

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 «Olai Eikeland». Stortinget.no. 
  2. Strandberg, Ommund (2011). «Folkelige, friske og frimodige». I Hammersmark, Alf Petter, Justvik, Nils Martinius og Sandvand, Ole Johan. En historie om Eikelandsslekta: Fra Torstein Eigeland på 1500-tallet til vår egen tid (PDF). Utgitt ved slektsstevne 30. juli 2011. s. 5. 
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 Minneord om Olai Eikeland, skrevet av henholdsvis Jon Grindland, Jens Vetland og Roar Dokmo, i Fædrelandsvennen 25. april 2003.
  4. Samuelsen, Finn (1994). Mjølk og organisasjon i sør: En historikk om meierier og mjølkesentraler i Agder og Telemark. Kristiansand. s. 490 og 496–497. 
  5. Lavold, Oddvar (1999). Til bondens beste gjennom hundre år: Felleskjøp på Sør-Vestlandet 1899–1999. Stavanger. s. 330. 
  6. 6,0 6,1 6,2 Undheim, Bjarne A. (30. april 2003). «Olai Eikeland til minne». Nationen: 39. 
  7. Hammersmark, Alf Petter, Justvik, Nils Martinius og Sandvand, Ole Johan (red.) (2011). «Etterkommere etter Tone Anette og Gunnar Eikeland». En historie om Eikelandsslekta: Fra Torstein Eigeland på 1500-tallet til vår egen tid (PDF). Utgitt ved slektsstevne 30. juli 2011. s. 14 og 27. 
  8. «Kvaale og Haugeland topper Bondepartiets lister i Aust- og Vest-Agder». Nationen: 3. 12. august 1957. 
  9. «Senterpartiet og Venstres fellesliste i V. Agder». Nationen: 1. 2. mai 1961. 
  10. 10,0 10,1 «Vest-Agder må sette Eikeland inn på tinget». Nationen: 5. 2. september 1965. 
  11. «Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter Roald Åsmund Bye, Ola H. Kveli og Olai Ingemar Eikeland». Stortinget. 15. mai 2003. Besøkt 24. oktober 2023. 


Autoritetsdata