Knud Magnus Haaland
| Knud Magnus Haaland |
|---|
Knud Magnus Haaland (1876–1935) var en prisbelønt norsk lege og forsker og en grunnlegger av norsk eksperimentell kreftforskning.
Etter examen artium i Stavanger og cand.med. fra Kristiania 1900 arbeidet han i åtte år i datidens fremste medisinske forskningsmiljøer i Tyskland, Frankrike og England. I 1911 ble han kalt hjem til Norge for å overta stillingen som sjef for det nyopprettedede F.G.Gades Pathologiske Institutt (nå Gades Institutt). Dette var det første institutt for bakteriologi og serologi i Norge. Han var også en foregangsmann i forbindelse med utryddelse av tyfoidfeber i Norge.[1]
I 1906 deltok han på den første internasjonale konferansen om kreft. Fra 1907 var han med på å starte det nye Imperial Cancer Research Fund i England. Her påviste han reticulose, en lymfekreft hos mus og fant ut at mer om kjemoterapi, altså at ved varmebehandling dør kreftcellene mens de friske overlever. Forvandlingen fra carcinom til sarcom var det også Haaland som fant ut.[2]
I 1909 ble han dr.med. med blant andre Fredrik Georg Gade i komiteen. Medarbeidere av Haaland fikk senere nøkkelstillinger i norsk medisin. Fortsatt siteres Haaland internasjonalt for sitt banebrytende arbeider.
Han ble i 1916 gift med dr. Margit O. Ruud som først påviste hvordan li-ryper fikk blodsykdom av en parasitt.[3]
Premier
Referanser
- ↑ O. D. Lærum (2001). «Magnus Haaland – en pioner i internasjonal kreftforskning». Tidsskrift for Den norske legeforening.
- ↑ «Magnus Haaland og grunnleggjing av instituttet». Gades Institutt ved Universitetet i Bergen.[død lenke]
- ↑ Ole Myhre. «Berømt ute, men glømt i sin fødeby». Kopervik historielag.[død lenke]