Jens Grønbech Døderlein

Fra wikisida.no
Sideversjon per 16. feb. 2025 kl. 11:23 av nb>Orf3us (Ny)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Jens Grønbech Døderlein

Jens Grønbech Døderlein (1787–1867) var en norsk lege og livmedikus for kong Karl Johan.

Utdannelse og tidlig karriere

Døderlein ble student fra Christiania Katedralskole i 1804 og tok medisinsk embetseksamen i januar 1812. Under krigen 1807–1808 tjenestegjorde han som underkirurg ved Søkvæsthuset i København og arbeidet senere i fire år som kandidat ved Frederiks Hospital i samme by. Fra 1812 til 1814 var han ansatt som fattiglege.[1] I 1814 vant han en gullmedalje ved Universitetet i for en prisoppgave om teorien bak katarr.[2]

Karriere i Norge

Samme år vendte han tilbake til Norge og og etablerte seg omsider som praktiserende lege i Christiania. Han tok licentiatgraden i medisin ved Det Kgl. Frederiks Universitet i 1816.[3]

Fra 1819 til 1821 fungerte Døderlein som konstituert stadsfysikus i Christiania og ble i 1824 fast utnevnt til stillingen. Han var også lege ved Christiania Tugthus fra 1824 til 1863. Den 4. oktober 1835 ble han utnevnt til livmedikus for kong Karl Johan.[1]

Utmerkelser og ettermæle

Døderlein ble i 1832 utnevnt til ridder av Vasaordenen (R.W.O.) og i 1860 til ridder av den svenske Carl XIII-orden (R.C. XIII. O.). Etter en lang karriere som lege fikk han innvilget avskjed som stadsfysikus 29. september 1858. Han døde i Christiania den 4. januar 1867.[1]

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 Halvorsen, J. B. «Døderlein, Jens Grønbech (Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880 / Andet Bind. C-H)». runeberg.org (på norsk). Besøkt 16. februar 2025. 
  2. Jæger, Henrik; Anderssen, Otto. «Videnskabernes litteratur (Illustreret norsk literaturhistorie / Videnskabernes literatur i det nittende aarhundrede)». runeberg.org (på norsk). Besøkt 16. februar 2025. 
  3. De 50 første medicinske Doktorpromotioner ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania. Kristiania: Steen'ske Bogtrykkeri. 1904. s. 15. 
Autoritetsdata