Johannes Kvittingen
| Johannes Kvittingen |
|---|
Johannes Kvittingen, noen ganger kalt Johs. Kvittingen (1906–1996), var en norsk bakteriolog og overlege i Trondheim, samt motstandsmann under andre verdenskrig.
Kvittingen var en mikrobiolog og arbeidet ved Den norske hærens bakteriologiske laboratorium før andre verdenskrig. Da Tyskland invaderte og okkuperte Norge i 1940, ble laboratoriet stengt. Kvittingen flyktet fra landet for å utføre motstandsarbeid i utlandet. I London arbeidet han med medisinske tjenester for nordmenn i eksil. Blant annet bidro han til å drastisk forbedre behandlingen av kjønnssykdommer blant sjøfolk,[1] og reduserte rekonvalesensen fra måneder til uker.[2]
Etter krigen vendte Kvittingen tilbake til mikrobiologi, og utvidet også sitt interesseområde til andre medisinske felt. I 1952 ble han utnevnt til overlege ved Trondheim sentralsykehus. Han ble dekorert med H.M. Kongens fortjenstmedalje og Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, samt utenlandske fortjenstordener, og døde i januar 1996.[1]
Andre verdenskrig
Kvittingen ble kjent blant britene da han i mai 1940 sikret retretten til fire britiske soldater som hadde gått seg vill i de norske fjellene.[2] Johannes Kvittingen hjalpJames Lawrence Chaworth-Musters til Bryggja og fikk kontakt med fiskeskipperen Edvin Nore; de gikk fra Måløy 10. mai mot Shetland.[3][4] Båten "Havørn" hadde gått fra Måløy med flyktninger dagen før.[5] Kvittingen fant Chaworth-Musters 4. mai utmattet på Iungdalshytta nord for Hallingskarvet (i Skarvheimen). Kvittingen overtalte Chaworth-Musters til å bli med og sammen gikk de via Lærdal, Naddvik ved Årdalsfjorden og Jostedal over fjellene og over Jostedalsbreen til Nordfjord.[6] Kvittingen var lege og deltok i saniteten ved kampene i Hallingdal der norske styrker ga opp i slutten av april. Noen andre norske offiserer var på vei over fjellet fra Hallingdal til Sogn.[7] I Lærdal var det tyske soldater og de snek seg over dalbunnen ved Borgund. I Nordfjord fikk de skyss med en drosje deler av veien til Bryggja.[8]
Han hadde erfaring fra 1935 i italiensk-okkuperte Etiopia, hvor han ledet retretten av en mislykket norsk "ekspedisjon".[1] Dermed ble han høsten 1940 bedt om å være hovedrekrutterer av norske agenter for Special Operations Executive (SOE).[2] Han har fått æren for å ha rekruttert Martin Linge som SOE-agent,[2] men dette forslaget kom egentlig fra Olav Rytter i korrespondanse med Kvittingen.[2] Chaworth-Musters anbefalte ledelsen i SOE å finne en norsk offiser som kunne integreres i SOE og plukke ut egnede nordmenn. Johan Kvittingen, som flyktet sammen med Chaworth-Musters i mai, og motstandsmannen Olav Rytter anbefalte løytnant Martin Linge i august 1940.[9] Chaworth-Musters og Kvittingen tok på forhånd en prat med Linge som først ikke visste hva de planla og at han var til vurdering.[10][11]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Henriksen, Sverre Dick (26. januar 1996). «Johannes Kvittingen (nekrolog)». Aftenposten (på norsk). s. 11.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Christensen, Jan (2006). Oslogjengen. Oslo: Orion. s. 67–68. ISBN 82-458-0714-1.
- ↑ Riste, Olav (1973). "London-regjeringa": Norge i krigsalliansen 1940-1945. Oslo: Det Norske samlaget. s. 99, 106. ISBN 8252102700.
- ↑ Ulstein, Ragnar (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. ISBN 8252109837.
- ↑ Ueland, Asgeir (2018). Shetlandsgjengen. Oslo: Kagge. ISBN 9788248921608.
- ↑ Linge, Svein (2019). Martin Linge. Kolofon forlag. s. 92. ISBN 9788230020067.
- ↑ Ottem, Knut (1995). Fem år. Menn forteller. Selbu: Minnebanken. ISBN 8291572011.
- ↑ Flukta for engelske soldatar frå Gudbrandsdalen og vestover våren 1940 og dei norske hjelparane. Tor Arne Hjelle. 2025. ISBN 9788230370582.
- ↑ Haarr, Geirr (2024). Raid mot Norge. Orkana. s. 69–90. ISBN 9788281045958.
- ↑ Forsvarets sanitet. Oslo: Forsvarets overkommando. 1991. ISBN 8299240905.
- ↑ Ottem, Knut (1995). Fem år. Menn forteller. Selbu: Minnebanken. ISBN 8291572011.