Birger Sørensen

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 18. apr. 2024 kl. 20:58 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Birger Sørensen

Birger Thorvald Sørensen (født 20. desember 1908 i Kristiania, død 11. august 1999) var en norsk fotballspiller og -trener, kjent fra Vålerengens Idrettsforening.

Sørensen hadde hatt tilnavnet «Tuben» siden guttedagene, da han fikk slengt etter seg av en misfornøyd lagkamerat at han «ligna på en Stomatol-tube, breiere over ræva enn over skuldra!».[1] «Tuben» Sørensen spilte for VIF i 14 sesonger fra 1927 til 1940, og ble Oslomester med klubben tre ganger, i 1932, 1933 og 1934.[2] Mange av sesongene var han lagkaptein, og han spilte også de fleste sesongene sammen med de yngre brødrene Ragnar («Ranger'n») og Arne («Lørja»). Etter den aktive karrieren på toppnivå tok slutt ble Ragnar Sørensen lagleder for VIFs juniorlag i fotball, og trente dermed fremtidige VIF-storspillere som Terje «Henger'n» Hellerud, Einar Bruno Larsen og Leif Eriksen.[1][3]

Sørensen hadde arbeiderbakgrunn, men valgte å forbli i VIF etter at Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) brøt med den borgerlige idrettsbevegelsen. Dette var kontroversielt på arbeidsplassen hans, der arbeidskameratene nektet å sitte med ham i matpausene, og slang ord som «klasseforræder» og «sosialfascist» etter ham. Likevel var kjærligheten til Vålerenga såpass stor at han aldri meldte overgang til en av AIF-klubbene i nabolaget.[4] Politikken gjorde imidlertid at Sørensen ble tvunget til å meldte forfall til en turné med Oslos bylag til Nazi-Tyskland i 1934; fagforeningsformannen på Sørensen arbeidsplass gjorde det klart at han ville miste jobben om han dro, og Sørensen hadde ikke annet valg enn å droppe turen.[1]

Birger Sørensen var tildelt Kongens fortjenstmedalje, VIFs medalje, Oslos idrettskrets diplom og Deltagermedaljen.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 Johansen, Viggo (1983). Vål'enga i våre hjerter. Grøndahl. s. 33-41. 
  2. Gjerdalen, Bjørn Arild og Teigøy, Jarle (2008). Vålerenga fotball-leksikon 1913-2008. Vålerengens idrettsforening. s. 33, 47. 
  3. Nome, Petter; Andersen, Rune og Bredesen, Dag H. (1997). Vi er Vål'enga. Cappelen. s. 58. 
  4. Alnæs, Karsten (1999). Historien om Norge 4 : En ny arbeidsdag. Gyldendal. s. 391. 
  5. «85 år i dag». Aftenposten, 20. desember 1993.
Autoritetsdata