Alf Rolfsen

Alf Rolfsen (født 28. januar 1895 i Kristiania^[1], død 10. november 1979^[2] i Oslo) var en norsk maler.

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av lesebokredaktøren Nordahl Rolfsen, og studerte ved kunstakademiet i København 1913–1916 under Viggo Brandt og Peter Rostrup Bøyesen.

Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]

I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren Henrik Sørensen.^[3]

Rolfsen regnes som en av de ledende kunstnernes i mellomkrigstidens monumentalmaleri, eller fresker. Som et hoveddverk nevnes Oslo Nye Krematorium (ved Vestre Gravlund) (fullført i 1937 etter syv års arbeid).^[1] Andre arbeider omfatter Telegrafbygningens ekspedisjonshall, Oslo (1922), Håndverkerforeningens festsal (1924–26), Hersleb skole (192?), festsalen i Oslo rådhus (1938–50), Stiklestad kirke, Haugesund rådhus (1954) Ullensaker kirke (1958) og Hansa bryggeri i Bergen. (1967).

En studie til høyre sidevegg i krematoriet henger i Nasjonalgalleriet. Rolfsen illustrerte Asbjørnsen og Moes eventyr (1934–36), Henrik Wergelands Følg kaldet! og bidro til farens lesebøker.

Rolfsen gjennomførte studiereiser til Paris, Italia, Spania, Hellas og Tyskland.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Utsnitt av en freske i Oslo rådhus som forestiller Norge under andre verdenskrig og etter frigjøringen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Alf Rolfsen. Kunsten skifter ham : Essays, taler, minneord. I utvalg ved Gordon Hølmebakk. Gyldendal, 1974
Alf Rolfsen. Billedspråk : Rekognoseringer i klassisk rumkunst. Aschehoug, 1960
Alf Rolfsen. Thv. Erichsen. Gyldendal, 1931. (Gyldendals små kunstbøker)
Jan Askeland. Alf Rolfsen : 100 års jubileum. Kunstnerforbundet, 1995. Utstillingskatalog
Svein Thorud. «Alf Rolfsen og Nordahl Grieg : to humanister på reise i Hellas». I: Kunst og kultur, nr 2, 1986
Dekorasjonen i det Nye krematorium i Oslo. Gyldendal, 1937 (hefte i stort format)
Johan H. Langaard. Alf Rolfsen. Gyldendal, 1932. (Gyldendals små kunstbøker)

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ ^1,0 ^1,1 Norgesrevyen. Oslo: Faktum forlag, 1979.
↑ Død 12. november 1979 ifølge Norgesrevyen, Faktum forlag, Oslo, 1980
↑ «Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927». www.aftenposten.no. 22. september 2019. Besøkt 5. oktober 2020. ««Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.»
↑ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Verk av Alf Rolfsen på nasjonalmuseet.no

Forrige mottaker: Alf Prøysen	Norsk kulturråds ærespris (1971)	Neste mottaker: Klaus Egge

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata

[Norgesrevyen-1] 1,0 ^1,1 Norgesrevyen. Oslo: Faktum forlag, 1979.

[2] Død 12. november 1979 ifølge Norgesrevyen, Faktum forlag, Oslo, 1980

[3] «Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927». www.aftenposten.no. 22. september 2019. Besøkt 5. oktober 2020. ««Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.»

[4] «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.

[1]

[2]

[3]

[4]