Alf Rolfsen

Alf Rolfsen (født 28. januar 1895 i Kristiania^[1], død 10. november 1979^[2] i Oslo) var en norsk maler.

Bakgrunn og utdannelse

Han var sønn av lesebokredaktøren Nordahl Rolfsen, og studerte ved kunstakademiet i København 1913–1916 under Viggo Brandt og Peter Rostrup Bøyesen.

Kunstnerisk virke

I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren Henrik Sørensen.^[3]

Rolfsen regnes som en av de ledende kunstnernes i mellomkrigstidens monumentalmaleri, eller fresker. Som et hoveddverk nevnes Oslo Nye Krematorium (ved Vestre Gravlund) (fullført i 1937 etter syv års arbeid).^[1] Andre arbeider omfatter Telegrafbygningens ekspedisjonshall, Oslo (1922), Håndverkerforeningens festsal (1924–26), Hersleb skole (192?), festsalen i Oslo rådhus (1938–50), Stiklestad kirke, Haugesund rådhus (1954) Ullensaker kirke (1958) og Hansa bryggeri i Bergen. (1967).

En studie til høyre sidevegg i krematoriet henger i Nasjonalgalleriet. Rolfsen illustrerte Asbjørnsen og Moes eventyr (1934–36), Henrik Wergelands Følg kaldet! og bidro til farens lesebøker.

Rolfsen gjennomførte studiereiser til Paris, Italia, Spania, Hellas og Tyskland.

Priser og utmerkelser

Verker (utvalg)

Utsnitt av en freske i Oslo rådhus som forestiller Norge under andre verdenskrig og etter frigjøringen.

Litteratur

Alf Rolfsen. Kunsten skifter ham : Essays, taler, minneord. I utvalg ved Gordon Hølmebakk. Gyldendal, 1974
Alf Rolfsen. Billedspråk : Rekognoseringer i klassisk rumkunst. Aschehoug, 1960
Alf Rolfsen. Thv. Erichsen. Gyldendal, 1931. (Gyldendals små kunstbøker)
Jan Askeland. Alf Rolfsen : 100 års jubileum. Kunstnerforbundet, 1995. Utstillingskatalog
Svein Thorud. «Alf Rolfsen og Nordahl Grieg : to humanister på reise i Hellas». I: Kunst og kultur, nr 2, 1986
Dekorasjonen i det Nye krematorium i Oslo. Gyldendal, 1937 (hefte i stort format)
Johan H. Langaard. Alf Rolfsen. Gyldendal, 1932. (Gyldendals små kunstbøker)

Referanser

↑ ^1,0 ^1,1 Norgesrevyen. Oslo: Faktum forlag, 1979.
↑ Død 12. november 1979 ifølge Norgesrevyen, Faktum forlag, Oslo, 1980
↑ «Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927». www.aftenposten.no. 22. september 2019. Besøkt 5. oktober 2020. ««Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.»
↑ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.

Eksterne lenker

Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Verk av Alf Rolfsen på nasjonalmuseet.no

Forrige mottaker: Alf Prøysen	Norsk kulturråds ærespris (1971)	Neste mottaker: Klaus Egge

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata

[Norgesrevyen-1] 1,0 ^1,1 Norgesrevyen. Oslo: Faktum forlag, 1979.

[2] Død 12. november 1979 ifølge Norgesrevyen, Faktum forlag, Oslo, 1980

[3] «Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927». www.aftenposten.no. 22. september 2019. Besøkt 5. oktober 2020. ««Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.»

[4] «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.

[1]

[2]

[3]

[4]