Ella Hval

Ella Hval

Ella Hval (tidligere Ella Signe Quist Kristoffersen; født 7. januar 1904 i Kristiania, død 17. desember 1994 i Stavanger) var en norsk skuespiller og instruktør som var ved Nationaltheatret i en årrekke.

Hval vokste opp i en arbeiderfamilie på Torshov i Kristiania og skildret oppvekstmiljøet i erindringsboken Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme fra 1979. Hun kom til teateret gjennom arbeiderbevegelsens amatørteatervirksomhet. Her møtte hun også sin første ektemann, dikteren Rudolf Nilsen. De ble gift i 1924, men Rudolf Nilsen døde av tuberkulose i 1929.

I 1932 debuterte hun på Chat Noir og ble samme år gift med legen Einar Hval. Etter å ha vært kabaretskuespiller i et par år var hun 1934–35 ved Nationaltheatret. Sitt gjennombrudd som skuespiller fikk hun imidlertid først på Den Nationale Scene i 1936.^{[trenger referanse]} I 1940 ble hun igjen ansatt ved Nationaltheatret, hvor hun ble inntil hun ble pensjonert i 1974.

Ella Hval var formann i Norsk Skuespillerforbund 1951 – 61 og 1965 – 67, og hun spilte en viktig rolle i avtaleforhandlinger med teatrene og NRK.

Hun ble i 1973 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, mottok Kongens fortjenstmedalje i gull og i 1977 Norsk kulturråds ærespris.

Bydelsutvalget i bydel Sagene vedtok 18. juni 2020 at plassen på baksiden av Sandaker senter skulle hete Ella Hvals plass.

• 

  Ella Hval som Margrethe Helmer og August Oddvar som biskop Sigurd Helmer i Axel Kiellands Herren og hans tjenere på Nationaltheatret høsten 1955.
  Foto: Ragge Strand, Billedbladet NÅ/Arkivverket.

• 

  Ella Hval med Nils Ole Oftebro i David Storeys Hjem (Home) på Nationaltheatret høsten 1971.
  Foto: Frits Solvang/DigitaltMuseum.

Bibliografi

• Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme – Gyldendal, 1979.

Eksterne lenker

• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• Nationaltheateret: Ella Hval, roller
• Torshov - Ella Hval
• Ella Hval i Norsk biografisk leksikon

Autoritetsdata