Maurice Thorez
| Maurice Thorez |
|---|
Maurice Thorez (født 28. april 1900 i Noyelles-Godault i Pas-de-Calais, død 11. juli 1964 i Istanbul) var en fransk kommunistpolitiker. Han var fra 1930 til 1964 generalsekretær i Parti communiste français.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Thorez var gruvearbeider alt fra trettenårsårsalderen, men arbeidet også som landarbeider, sjømann og bakerlærling. Han ble tidlig politisk engasjert. I 1919 ble han med i sosialistpartiet, men gikk raskt over til kommunistpartiet. I 1923 ble han sekretær for partiavdelingen i Pas-de-Calais. Etter en streik som omfattet 900 000 arbeidere i oktober 1926 ble han dømt til fjorten måneders fengsel, men straffen ble etter appell redusert til seks måneder.[1]
I 1930 ble han generalsekretær i kommunistpartiet, en posisjon han beholdt livet ut. Thorez hadde Sovjetunionen som sitt ideal. Han var stalinist og sto på denne linjen også etter Khrusjtsjovs oppgjør med Stalin i 1956.[2]
Thorez ble i 1932 første gang innvalgt i Deputertkammeret. Han markerte seg her i kampen mot fattigdom, krig og kolonialisme.[1] Han engasjerte seg i kampen mot den voksende fascismen og nazismen. Etter å ha vært i Moskva for samtaler i 1934 førte han det franske kommunistpartiet inn i Folkefronten, alliansen radikale, sosialister og kommunister dannet for å motstå høyreradikale krefter. Fronten vant valget i 1936 og Thorez ble gjenvalgt til nasjonalforsamlingen.
Fra 1928 til 1943 var Thorez medlem av eksekutivkomitéen i Den kommunistiske internasjonale. Kommunistpartiet forholdt seg lojalt til Sovjetunionen i første fase av andre verdenskrig og var krigsmotstandere. Thorez gikk i skjul da kommunistpartiet ble forbudt i september 1939. Han ble mobilisert til hæren, men deserterte i oktober 1939 og ble dømt for dette.[1]
I 1943 tok Thorez seg til Sovjetunionen. I november 1944 vendte han tilbake til det frigjorte Frankrike, der han ble rehabilitert av de nye myndighetene under Charles de Gaulle. Han var fra 1944 til 1947 minister i regjeringene til de Gaulle, Félix Gouin, Georges Bidault og Paul Ramadier og var fra 1946 til 1947 også visestatsminister. Thorez satt i nasjonalforsamlingen under hele den fjerde republikk fra 1946 til 1958.
Til tross for kommunistpartiets svekkelse i den femte republikk, vant Thorez sete i Nasjonalforsamlingen i 1958 og satt der inntil sin død i 1964.[1] Han døde om bord på et skip på veg til Sovjetunionen, der han tilbrakte sommerferiene.
Selvbiografien Fils du peuple, utgitt 1937, ble oversatt til norsk som Sønn av folket (Oslo: Falken, 1950).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 «Maurice THOREZ», Biographies des députés de la IVe République, Assemblée nationale (fransk).
- ↑ «Maurice Thorez», Encyclopædia Britannica Online.