Léon-Adolphe Amette
| Léon-Adolphe Amette |
|---|
Léon-Adolphe Amette (født 6. september 1850 i Douville ved Évreux i Frankrike, død 29. august 1920 i Antony ved Paris) var en av den katolske kirkes kardinaler og erkebiskop av Paris 1908–1920. Han ble kreert til kardinal i 1911 av pave Pius X. Han deltok på konklavet 1914 som valgte pave Benedikt XV.
Liv og virke
Bakgrunn
Amette hadde sin skolegang i Évreux og begynte så på Presteseminaret St. Sulpice i Paris og studerte der filosofi og katolsk teologi.
Prest
I 1873 mottok kan prestevielsens sakrament. Han ble deretter personlig sekretær for biskopen av Évreux. Fra 1889 til 1898 ledet han i egenskap av generalvikar forvaltningen av bispedømmet Évreux. Under sedisvakansen i 1890 førte han også embedsforretningene der.
Biskop
I 1898 ble han utnevnt av pave Leo XIII til biskop av Bayeux. Bispevielsen ble foretatt av erkebiskopen av Rouen, Guillaume-Marie-Romain kardinal Sourrieu; medkonsekratorer var erkebiskop François Sueur av Avignon, og biskop Philippe Meunier av Evreux. I 1906 ble Amette koadjutorerkebiskop av Paris og titularerkebiskop av Side. I 1908 ble han erkebiskop av Paris.
I mai 1911 truet han med ekskommunikasjon av enhver katolikk som gikk for å se den planlagte oppsetningen av balletten Le Martyre de saint Sébastien, med den jødiske danserinnen Ida Rubinstein, med tekst av Gabriele D'Annunzio, musikk av Claude Debussy og koreografi av Michel Fokine.[trenger referanse] Oppsetningen ble ansett som skandaløs.[trenger referanse] Erkebiskopen mente den blandet det hellige med det profane, blandet hedendom og kristendom, la til rette for en fremstilling av den kristne martyren med trekk fra de greske mytenes Adonis, den skjønne tenåringen som falt for Afrodite.[trenger referanse] Danseren som skulle forestille Sebastian var en kvinne. Verket ble ingen suksess og ble ikke tatt opp i repertoiret.[trenger referanse]
Kardinal
Pave Pius X opptok ham den 27. november 1911 som kardinalprest med tittelkirken Santa Sabina i kardinalskollegiet. Han deltok på konklavet 1914 som valgte pave Benedikt XV. Som erkepiskop i Paris søkte han å modernisere de pastorale metoder i et sterkt tradisjonelt bispedømme.[trenger referanse] På politisk nivå virket han for formidling mellom fløyene og for forsoning.[trenger referanse]
Amette døde den 29. august 1920 og ble begravet i katedralen Notre-Dame de Paris.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
- Pave Sixtus IV (1414-1484) * bispeviet 1471
- Pave Julius II (1443-1513) *1481
- Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
- Pave Leo X ( 1475-1521) *1513
- Pave Paul III (1468-1549) *1519
- Kardinal Francesco Pisani (1494-1570) *1527
- Kardinal Alfonso Gesualdo di Conza (Gonza) (1540-1603) *1564
- Pave Klemens VIII (1536-1605) *1592
- Kardinal Pietro Aldobrandini (1571-1621 *1604
- Biskop Laudivio Zacchia (1565-1637) *1605
- Kardinal Antonio (Marcello) Barberini den eldre, O.F.M. Cap. (1569-1646) *1625
- Erkebiskop Nicolò Guidi di Bagno (1583-1663) *1644
- Erkebiskop François de Harlay de Champvallon (1625-1695) *1651
- Erkebiskop Louis-Antoine de Noailles (1651-1729) *1679
- Biskop Jean-François Salgues de Valderies de Lescure 1644-1723) *1699
- Erkebiskop Louis-Jacques Chapt de Rastignac (1690-1750) *1722
- Erkebiskop Christophe de Beaumont du Repaire (1703-1781) *1741
- Biskop César-Guillaume de La Luzern (1738-1821) *1770
- Erkebiskop Gabriel Cortois de Pressigny (1745-1823) *1786
- Erkebiskop Hyacinthe-Louis de Quélen (1778-1839) *1817
- Biskop Louis-Charles Féron (1794-1879) *1834
- Biskop Pierre-Alfred Grimardias (1818-1896) *1866
- Kardinal Guillaume-Marie-Romain Sourrieu (1825-1899) *1882
- Kardinal Léon-Adolphe Amette (1850-1920) *1899[1]
Referanser
- ↑ www.catholic-hierarchy.org amette.html, lest 1. desember 2021
Litteratur
- Charles Cordonnier: Le Cardinal Amette, archevêque de Paris. 2 Bind. Paris 1949.