Christoph Ernst Friedrich Weyse
| Christoph Ernst Friedrich Weyse |
|---|
Christoph Ernst Friedrich Weyse, C.E.F. Weyse (født 5. mars 1774 i Altona, død 8. oktober 1842 i København) var en tysk-dansk komponist og organist. Han er mest kjent for sine sanger og salmer til tekster av N.F.S. Grundtvig og B.S. Ingemann.
Weyse er først og fremst kjent for sine melodier til danske fedrelandssanger og julemelodier – blant dem «Du grønne, glitrende tre» – men har også skrevet syv symfonier m.m. Weyse lærte Mozarts enke Constanze å kjenne de årene hun bodde i København (1810–1820) og hadde jevnlig kontakt med hennes mann, den danske diplomat og etatsråd Georg Nikolaus von Nissen. Constanze Mozart sammenlignet – meget smigrende for Weyse – Weyses musikk med sin manns.
Verker - utvalg
- Syngespill
- Sovedrikken, 1809 (tekst: A.G. Oehlenschläger)
- Faruk, 1812 (tekst: A.G. Oehlenschläger)
- Ludlams Hule, 1816 (tekst: A.G. Oehlenschläger)
- Floribella, 1825 (tekst: C.J. Boye)
- Et Eventyr i Rosenborg Have, 1827 (tekst: J.L. Heiberg)
- Festen på Kenilworth, 1836 (tekst: H.C. Andersen)
- Sanger
- «Det er så yndigt at følges ad», 1837 (tekst: Grundtvig)
- «Julen har bragt velsignet bud», 1841 (tekst: B.S. Ingemann)
- «Den signede dag med fryd vi ser», 1826 (tekst: Grundtvig)
- «Nu ringer alle klokker mod sky», 1837 (tekst: Ingemann)
- «Lysets engel går med glans», 1837 (tekst: Ingemann)
- «Nu vågne alle Guds fugle små», 1837 (tekst: Ingemann)
- «I østen stiger solen op», 1837 (tekst: Ingemann)
- «Du grønne, glitrende tre», 1833 (tekst: Johan Krohn)
Kulturkanonen
Otte Morgensange, Syv Aftensange og Den signede dag med fryd vi ser er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Den siste er gjengitt i Norsk salmebok med en fornorsket tekst, som starter med ordene "Den signede dag som nu vi ser". "Gud signe vårt dyre fedreland" synges også på denne melodien.
Referanser
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Biografi i Dansk Biografisk leksikon
- Om Weyse hos Kulturkanonen