Ødegård
- For etternavnet, se Ødegård (etternavn)
En ødegård kalles et gårdsbruk som av ulike årsaker har vært ute av drift (lagt øde) så lenge at denne tilstanden ikke betraktes som rent forbigående.[1]
I Norge foregikk øde-leggelsen først og fremst etter svartedauden i 1349–1350. I mange tilfeller ble ødegårdsbeskrivelen heftende ved gårdsnavnet for ettertiden, da gårdene etter hvert ble tatt i bruk igjen. Dette kunne komme til uttrykk i navn som Øde-Raa og Øde-Rud eller Kroksund-Ødegaarden og Hole-Ødegaarden, Hval øde og Holtan øde, Langødegaarden eller rett og slett Ødegaarden. En annen variant er Øygard(en).
Ødegård anvendes som begrep også i Danmark, hvor københavnere fra 50-tallet og oppetter lette etter forlatte og øde beliggende torp i Sverige, som de kunne kjøpe eller leie og bruke til sommerhus.[2]
Historie
Etter pestepidemiene på 1300-tallet, ble befolkningen i Norge redusert med ca. 60%. På grunn av den reduserte folkemengden forlot folk de dårligste og mest avsidesliggende gårdene, og tok i bruk de bedre og mer sentrale gårdene. På 1500-tallet begynte befolkningen å øke igjen, og i løpet av 150 år ble folketallet tredoblet. For å kunne fø og huse stadig flere folk, ble ødegårdene tatt i bruk igjen. Det ble konflikter om eiendomsretten til ødegårdene; hvem eide dem egentlig, etter at de hadde stått forlatte i 200 år? Godseierne hevdet ødegårdene i deres område tilhørte dem. Den jorden som ikke hadde noen eier, tilfalt kongen. De som ryddet gamle ødegårder ble altså leilendinger.[3] Det var rikelig med jord frem til slutten av 1600-tallet. Da begynte kampen om ressursene igjen, og skapte grunnlaget for en ny underklasse; husmennene.[4]
Skatt
Ødegårder var gårdsbruk som ble fritatt for skatt i en overgangsperiode etter at gårdsdriften ble gjenopptatt.[3] Deretter fikk gården en særlig lav skattesats.
Stedsnavn
Ødegård festet seg ofte som stedsnavn på slike gårder. Selv om gården igjen ble tatt opp ble dette navnet i mange tilfelle hengende fast og dette ordet er brukt som gårdsnavn i mange kommuner. Navnet forekommer i ulike former, i bestemt og ubestemt form. Øyjord er vanlig varient i vest og i nord. [5] [6] [7]
Se også
Referanser
- ↑ Jarle Sulebust (1977). «Bosetning og næringsforhold i Borgund sogn ca. 1300 til 1660». www.nb.no. s. 13. Besøkt 23. oktober 2025.
- ↑ Spørgsmål og svar, ødegårde.dk Arkivert 11. november 2011 hos Wayback Machine.
- ↑ 3,0 3,1 Norgeshistorie.no, Erling Sandmo: «Bondesamfunnet i vekst». Hentet 6. des. 2016.
- ↑ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning: «Ødegårdene». Hentet 6. des. 2016.
- ↑ Rygh, Oluf (Oluf) (1936). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 332.
- ↑ Olav Skjevik (1970). Ødegård og nærskylde gardsnamn. Heimen. Trondheim.
- ↑ stadnamn.kartverket.no
Eksterne lenker
- Ødegård, artikkel hos Store norske leksikon
- Ødegårdene, artikkel hos Norgeshistorie.no
- Bondesamfunnet i vekst, artikkel hos Norgeshistorie.no