Olavskilder
Olavskilder, eller Olavsbrønner, er et begrep som nyttes om en rekke naturlige vannkilder i Norge og Sverige, som oftest i form av oppkommer. Vannkildene blir ofte navngitt i bestemt form, som Olavskilden eller St Olavs kilde, og knyttet til bestemte steder, som for eksempel St Olavs kilde ved Retthella på Krokskogen i dagens Hole kommune i Buskerud.[1]
Olavskilder er navngitt etter Olav den hellige og dukket opp i årene etter at kristendommen ble introdusert til Norge, og kanskje spesielt i tiden etter at Nidaros ble erkebispesete i 1152/1153. Kildene ligger gjerne i tilknytning til landets eldste ferdselsårer (ferdaveier) og er i dag ofte å finne i tilknytning til pilegrimsleden. Vannet i kildene hevdes ofte å være hellig og skal gi velsignelse og styrke til den om drikker, eller berører det.[2] Før dette antas det at flere av kildene kan ha hatt tilknytning til hedenskap, og ritualer mot blant annet åsatru. Til kildene knytter det seg derfor gjerne sagn. De fleste kildene var imidlertid helst drikkevannskilder for folk og dyr som trafikkerte langs disse gamle ferdselsårene, noe blant annet biskop Jens Nilssøn berettet om fra sin ferd over Krokskogen i 1594.[3]
St. Olavs kilder synes i hovedsak å være oppkommer som sjelden eller aldri tørrer ut, selv når andre kilder går tomme i tørkeperioder.
Olavskilder i Norge (utvalg)
Under er et utvalg av norske Olavskilder, men listen er nødvendigvis ikke uttømmende.
- Olavsbrønnen på Løvøya ligger ved Løvøya kapell i Horten.
- Olavskilden i Brøttum ligger rett nord for tettstedet Brøttum i Ringsaker, Hedmark.
- Olavskilden i Fjære ligger cirka 150 meter sørvest for Fjære kirke i Aust-Agder.
- Olavskilden i Sigdal ligger ved Vatnås kirke.
- Olavskilden i Sul ligger i nærheten av Stiklestad i Verdal.
- Olavskilden i Trondheim er en drikkefontene som ligger på Hadrians plass ved Nidelva.
- Olavskilden i Vennesund i Sømna kommune er Norges nordligste Olavskilde.
- Olavskilden i Åbogen ligger i Eidskog kommune.[4]
- Olavskilden i Årøy ligger i Sogndal kommune.
- Olavskilden på Bangsmoen ligger i villastrøket i Prestgardshagin i Bagn i Valdres, Sør-Aurdal kommune
- Olavskilden på Hammerberget ved Lørenskog kirke i Lørenskog.[5][6]
- Olavskilden på Torvastad på Torvastad på Karmøy
- Olavskjelda i Eivindvik ligger i Gulen kommune.
- Olavskjelda på Austreim i Høyanger er en jettegryte i en bekk.
- Olavskjelda på Kildehaugen i Veibust i Sula kommune.
- Olavskjelda på Leirskogen ligger i Sør-Aurdal kommune (Valdres).[7]
- Olskjelda i Olavskleivå i Stavanger.
- St Olavs kilde ved Retthella ligger på Krokskogen i Hole og ble nevnt av fut Iver Wiel i 1743[8] og er registrert i SSR (snr. 388524).[1]
- St. Olafs kilde i Modum inspirerte legen Heinrich Arnold Thaulow til å åpne forløperen til Modum Bad i Vikersund, i 1857.[9][10][11]
- St. Olavs kilde i Sylling ligger ved Sylling kirke i Lier, Buskerud.
- St. Olavs kilde ved Midtskogen ligger på Krokskogen i Hole og ble nevnt av biskop Jens Nilssøn i 1594.[3]
- St. Olavskilden på Dovre ligger i nordenden av den gamle kirkegården ved den tidligere Bergsengkirka.[2]
- St. Olavskilden på Totenåsen ligger mellom Skjeppsjøen og Torsætera i Østre Toten kommune.[12]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 [Red.] (1. juli 1991). «St Olavs kilde, snr. 388524». Sentralt stadnamnregister (SSR). Kartverket. Besøkt 30. september 2025.
- ↑ 2,0 2,1 Dovrenett.no: St. Olavs-kilden - Dovre Arkivert 25. september 2009 hos Wayback Machine. Besøkt 26. april 2010
- ↑ 3,0 3,1 Wikikilden-brukere (20. august 2021). «Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger.djvu/484». Wikikilden. Besøkt 30. september 2025.
- ↑ (no) Korskjølen i Miljødirektoratets nettsted Naturbase Besøkt 31. juli 2012
- ↑ «Olavskilden på Lørenskog sine kulturnettsider, sist oppdatert 18.07.2012». Arkivert fra originalen 31. desember 2013. Besøkt 20. august 2012.
- ↑ Akershusmuseet.no: Olavskilden på Hammerberget Besøkt 26. april 2010
- ↑ Riksantikvaren: St. Olavskilden ved Breidablikk sanatorium
- ↑ Wiel, Iver (1743). Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals fogderi. Oslo 1970: Utdrag av «Topographisk Journal», Christiania 1802–05. s. 138 $ 26.
- ↑ «Olavskirken Modum Bad». kulturpunkt.org. KulturIT as. Besøkt 10. april 2024.
- ↑ «Du søkte etter Olavskirken». Modum Bad. Besøkt 10. april 2024.
- ↑ Mellbye, P.A.M. (1903). «Modum Bad». Norges kursteder og deres kurmidler. no: Cammermeyer. s. 107–112.
- ↑ olavskilden.no Olavskilden Spor fra fortida Besøkt 26. april 2010