Nidaros erkebispedømme
| Nidaros erkebispedømme | |||
|---|---|---|---|
| Archidioecesis Nidrosiensis (latin) | |||
| Kirke | romersk-katolsk | ||
| Land: |  Norge | ||
| Bispesete | Nidaros | ||
| Opprettet | ca. 1030 | ||
| Utskilt fra | ex nihilo | ||
| Statusendring | erkebispedømme fra 1153 | ||
| Opphevet | 1537 | ||
Nidaros erkebispedømme var det eneste katolske erkebispedømme i Norge, med bispesete i Nidaros og med St. Olavs gravkirke (Nidarosdomen) som domkirke. Det ble opprettet som bispesete av paven omkring 1030, elevert til erkebispesete i 1152/1153 (innstiftet av pave Anastasius IV i 1154), og det bestod frem til reformasjonen i 1537.
Nidaros erkebispedømme
Nidaros erkebispedømme var et metropolitanerkebispedømme med følgende suffraganer (underordnede bispedømmer):[1]
I dagens Norge:
I Norgesveldet:
- Kirkjubøur bispedømme, Færøyene
- Kirkjuvåg bispedømme, Orknøyene og Shetland
- Sodor og Man bispedømme, Man (opprinnelig også Hebridene, alle innenfor de britiske øyer)
- Skálholt bispedømme, Sør-Island
- Hólar bispedømme, Nord-Island
- Garðar bispedømme, Grønland
Historie
De første biskopene var underlagt erkebiskopen av Hamburg (som hadde setet i Bremen), senere erkebiskopen i Lund, som fra 1104 var primas for de nordiske bispedømmer frem til opprettelsen av Nidaros erkebispedømme i 1154.
Under reformasjonen ble det katolske erkebispedømmet opphevet. I praksis ble det etterfulgt av det protestantiske Nidaros bispedømme. Som katolsk jurisdiksjon kan dagens Trondheim stift anses som erkebispedømmets etterfølger.
Biskoper og erkebiskoper
Å gi en helt korrekt og nøyaktig oversikt over overhyrder i de tidligste tider, er umulig.
Erkebiskopen i Nidaros var ikke underlagt noen konge, men direkte underlagt paven. Erkebiskopens fyrsteliknende rolle gjenspeiles ved at noen av erkebiskopene også hadde tittelen jarl.
Det nevnes flere biskoper før 1030, som antagelig har vært lydbiskoper (hjelpebiskoper uten eget bispesete). Fra 1154 til 1537 regjerte i alt 27 erkebiskoper i Nidaros.
Se også
Referanser
- ↑ Imsen, Steinar (2003). «Nidarosprovinsen». Ecclesia Nidrosiensis 1153–1537. Søkelys på Nidaroskirkens og Nidarosprovinsens historie. Skrifter. Senter for middelalderstudier, NTNU. s. 15–45. ISSN 0807-4798.
- ↑ Allen, C.F. (1864). De tre nordiske Rigers Historie under Hans, Christiern den Anden, Frederik den Første, Gustav Vasa, Grevefeiden : 1497-1536. Gyldendal. s. 475.
Litteratur
- Ludvig Daae: «En Krønike om Erkebiskopperne i Nidaros», i Festskrift udgivet i Anledning af Trondhjems 900 Aars Jubilæum 1897. Trondhjem, 1897