Araphad I
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Araphad I er en fiktiv person fra J.R.R. Tolkiens litterære verden. Han var den syvende høvding over Dúnedain.
Han ble født i 2365 i tredje tideverv, og overtok som høvding da faren hans, Araglas, døde i 2455. I hans regjeringstid vendte Sauron tilbake til Dol Guldur i 2460, noe som markerte slutten på den nesten 400-år lange fredelige perioden, kjent som «Den våkne freden». Rundt 2500 begynte Sauron å sende orker for å bosette seg i Tåkefjellene, og mange begynte å vise seg i Eriador. Også i hans regjeringstid, i 2463, ble Den ene ringen funnet av Deagol, før den ble tatt av Sméagol/Gollum.
Araphad døde i 2523 etter å ha regjert i 68 år. Han ble etterfulgt av sin sønn, Aragost.
Navnet til Araphad stammer fra Sindarin, men dets sanne betydning er ukjent. Det innebærer den kongelige prefiksen ara-, som betyr «konge», men had er vanskeligere å oversette.