Færøyenes riksvåpen
Færøyenes riksvåpen (færøysk: Skjaldarmerki Føroya) er et våpenskjold med en vær (veðrur) i sølv på blå bunn. Våpenet blir ofte bare kalt Veðrur.
Væren er det eldste politiske symbolet på Færøyene. Den kjennes fra lagrettemennenes segl fra 1300-tallet og fra stolene i Ólavskirkjan i Kirkjubøur fra 1400-tallet. Seglet ble brukt gjennom middelalderen og frem til det gamle Lagtinget ble oppløst i 1816. Med Hjemmestyreloven av 1948 ble seglet tatt i bruk igjen, ikke av det nye Lagtinget, men av Færøyenes regjering, ettersom regjeringssjefens tittel er løgmaður, «lagmann». Selget var rundt og i sort og hvitt med påskriften Føroya landsstýri. I 2003 kom riksvåpenet i en ny utgave som et skjold med farger fra Færøyenes flagg.[1] Motivet er likt, men ikke det samme som i Gotlands landskapsvåpen som har en bukk med en korsfane.[2]
Referanser
- ↑ «Skjaldarmerkið» (på færøysk). Løgmansskrivstovan. Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 21. september 2016.
- ↑ Løgmansskrivstovan (15. mai 2013). «Viðmerking til kjakið um skjaldarmerki Føroya løgmans». Norðlýsið (på færøysk). Besøkt 21. september 2016.[død lenke]