wikisida.no - Siste endringer [nb]

Mal:Idretter under OL

2026-09-15T10:46:22Z

Wikisida importerte Mal:Idretter under OL gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Navboks
| navn = Idretter under OL
| tittel = [[Fil:Olympic rings.svg|50px|De olympiske ringer]] [[Olympiske idretter]]
| tittelstil = background:#{{farge/OL}}
| listeklasse = hlist
| gruppe1 = Sommeridretter
| liste1 =
* [[Badminton under sommer-OL|Badminton]]
* [[Baseball under sommer-OL|Baseball]]
* [[Cricket under sommer-OL|Cricket]]
* [[Basketball under sommer-OL|Basketball]]
* [[Bordtennis under sommer-OL|Bordtennis]]
* [[Bryting under sommer-OL|Bryting]]
* [[Bueskyting under sommer-OL|Bueskyting]]
* [[Fekting under sommer-OL|Fekting]]
* [[Flaggfotball under sommer-OL|Flaggfotball]]
* [[Fotball under sommer-OL|Fotball]]
* [[Friidrett under sommer-OL|Friidrett]]
* [[Gymnastikk under sommer-OL|Gymnastikk]]
** [[Rytmisk gymnastikk under sommer-OL|Rytmisk]]
** [[Trampoline under sommer-OL|Trampoline]]
** [[Turn under sommer-OL|Turn]]
* [[Hestesport under sommer-OL|Hestesport]]
* [[Håndball under sommer-OL|Håndball]]
* [[Judo under sommer-OL|Judo]]
* [[Lacrosse under sommer-OL|Lacrosse]]
* [[Landhockey under sommer-OL|Landhockey]]
* [[Moderne femkamp under sommer-OL|Moderne femkamp]]
* [[Padling under sommer-OL|Padling]]
* [[Roing under sommer-OL|Roing]]
* [[Volleyball under sommer-OL|Sandvolleyball]]
* [[Seiling under sommer-OL|Seiling]]
* [[Sjumannsrugby under sommer-OL|Sjumannsrugby]]
* [[Skyting under sommer-OL|Skyting]]
* [[Softball under sommer-OL|Softball]]
* [[Squash under sommer-OL|Squash]]
* [[Stuping under sommer-OL|Stuping]]
* [[Svømming under sommer-OL|Svømming]]
* [[Sykling under sommer-OL|Sykling]]
* [[Synkronsvømming under sommer-OL|Synkronsvømming]]
* [[Taekwondo under sommer-OL|Taekwondo]]
* [[Tennis under sommer-OL|Tennis]]
* [[Triatlon under sommer-OL|Triatlon]]
* [[Vannpolo under sommer-OL|Vannpolo]]
* [[Vektløfting under sommer-OL|Vektløfting]]
* [[Volleyball under sommer-OL|Volleyball]]

| gruppe2 = Vinteridretter
| liste2 =
* [[Aking under vinter-OL|Aking]]
* [[Alpint under vinter-OL|Alpint]]
* [[Bobsleigh under vinter-OL|Bobsleigh]]
* [[Curling under vinter-OL|Curling]]
* [[Freestyle under vinter-OL|Freestyle]]
* [[Hurtigløp på skøyter under vinter-OL|Hurtigløp på skøyter]]
* [[Ishockey under OL|Ishockey]]
* [[Kortbaneløp på skøyter under vinter-OL|Kortbaneløp på skøyter]]
* [[Kunstløp under OL|Kunstløp]]
* [[Nordiske grener under vinter-OL|Nordiske grener]]
** [[Langrenn under vinter-OL|Langrenn]]
** [[Skihopping under vinter-OL|Skihopping]]
** [[Kombinert under vinter-OL|Kombinert]]
* [[Randonnée under vinter-OL|Randonnée]]
* [[Skeleton under vinter-OL|Skeleton]]
* [[Skiskyting under vinter-OL|Skiskyting]]
* [[Snøbrett under vinter-OL|Snøbrett]]

| gruppe3 = Tidligere idretter
| liste3 =
* [[Boksing under sommer-OL|Boksing]]
* [[Jeu de paume under Sommer-OL 1908|Jeu de paume]]
* [[Krokket under Sommer-OL 1900|Krokket]]
* [[Militært patruljeløp|Militært patruljeløp]]
* [[Pelota under Sommer-OL 1900|Pelota]]
* [[Polo under sommer-OL|Polo]]
* [[Rackets under Sommer-OL 1908|Rackets]]
* [[Roque under Sommer-OL 1904|Roque]]
* [[Rugby union under sommer-OL|Rugby union]]
* [[Tautrekking under sommer-OL|Tautrekking]]
* [[Vannmotorsport under Sommer-OL 1908|Vannmotorsport]]
}}<noinclude>
[[Kategori:Navigasjonsmaler OL]]

</noinclude>

Kortbaneløp på skøyter under vinter-OL

2026-09-15T10:46:20Z

Wikisida importerte Kortbaneløp på skøyter under vinter-OL gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

[[Fil:Olympic rings.svg|right|200px|De olympiske ringer]]
'''Kortbaneløp på skøyter under vinter-OL''' Kortbaneløp på skøyter ble første gang arrangert under [[olympiske vinterleker]] i [[Vinter-OL 1992|1992]] i [[Albertville]], med øvelser for både menn og kvinner. Kortbaneløp var også demonstrasjonsidrett under lekene i [[Calgary]] i [[Vinter-OL 1988|1988]]. Konkurransene foregår på [[ishockey]]rink (111,12 meter per runde) og man benytter modifiserte hurtigløps[[skøyter]]. Konkurransene avvikles med puljevis fellesstart.

== Øvelser ==
[[Fil:Short_track_speed_skating_pictogram.svg|right|150px|Kortbaneløp]]
'''Det arrangeres følgende øvelser (per 2026):'''

'''Menn'''

* 500 meter
* 1000 meter
* 1500 meter
* 5000 meter stafett

'''Kvinner'''

* 500 meter
* 1000 meter
* 1500 meter
* 3000 meter stafett

'''Mikslag'''

*2000 meter stafett

== Medaljefordeling ==
''Oppdatert per [[Vinter-OL 2026]]''

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! colspan=6 |[[Fil:Olympic rings.svg|50px|left|De olympiske ringer]] Medaljefordeling, kortbaneløp på skøyter under vinter-OL 1992–2026 [[Fil:Short track speed skating pictogram.svg|30px|right|kortbaneløp på skøyter]]
|- {{Medaljestatistikk}}
|-
|1||align=left|{{FlaggIOClag|KOR}}||28||19||13||60
|-
|2||align=left|{{FlaggIOClag|CHN}}||12||17||9||38
|-
|3||align=left|{{FlaggIOClag|CAN}}||11||15||16||42
|-
|4||align=left|{{FlaggIOClag|NED}}||8||4||4||16
|-
|5||align=left|{{FlaggIOClag|ITA}}||4||8||7||19
|-
|6||align=left|{{FlaggIOClag|USA}}||4||7||10||21
|-
|7||align=left|{{FlaggIOClag|RUS}}||3||1||1||5
|-
|8||align=left|{{FlaggIOClag|HUN}}||2||0||0||2
|-
|9||align=left|{{FlaggIOClag|JPN}}||1||0||2||3
|-
|10||align=left|{{FlaggIOClag|AUS}}||1||0||1||2
|-
|11||align=left|{{FlaggIOClag|BUL}}||0||2||1||3
|-
|12||align=left|''{{FlaggIOClag|ROC}}''||0||1||1||2
|-
|13||align=left|{{FlaggIOClag|BEL}}||0||0||2||2
|-
|rowspan=5|14||align=left|{{FlaggIOClag|GBR}}||0||0||1||1
|-
|align=left|{{FlaggIOClag|PRK}}||0||0||1||1
|-
|align=left|{{FlaggIOClag|LAT}}||0||0||1||1
|-
|align=left|''{{FlaggIOClag|EUN}}'' ||0||0||1||1
|-
|align=left|''{{FlaggIOClag|OAR}}''||0||0||1||1
|-
!colspan=2 | Totalt || 74 || 74 || 74 || 222
|}
* ''Kursiv'' angir nasjoner eller lag som ikke lenger eksisterer.

== Eksterne lenker ==
* [https://www.olympedia.org/sports/STK Resultater – Kortbaneløp på skøyter] hos Olympedia.org
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.sports-reference.com/olympics/sports/STK/ Short Track Speed Skating] {{Wayback|url=http://www.sports-reference.com/olympics/sports/STK/ |date=20090106105154 }} på Sports-reference.com/olympics

{{Kortbaneløp på skøyter under vinter-OL}}
{{Idretter under OL}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kortbaneløp på skøyter under vinter-OL| ]]
[[Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet]]

Lévis

2026-09-15T10:46:17Z

Wikisida importerte Lévis gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

#OMDIRIGERING [[Lévis (Québec)]]

Reggae

2026-09-15T10:46:17Z

Wikisida importerte Reggae gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

[[Fil:Bob-Marley.jpg|thumb|[[Bob Marley]] i 1980.]]
'''Reggae''' er en musikksjanger med opprinnelse fra [[Jamaica]]. Som de fleste andre sjangre, ble reggae til som en blanding av en rekke andre musikalske stilarter, inkludert tradisjonell afrikansk musikk og [[rhythm & blues]] fra de [[USA|amerikanske]] [[sørstatene]]<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Return of Reggae|publikasjon=The Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/archive/entertainment/books/1979/01/28/return-of-reggae/6e44ba54-146a-489c-9372-687187199467/|dato=1979-01-28|forfattere=Geoffey Himes|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref>.

[[Ska]] regnes gjerne som den umiddelbare forgjengeren til dagens reggae, og kan anses som en raskere variant av datidens amerikanske R&B. Ska kjennetegnes av rytmisk gitarspill, mye [[blåseinstrument]]er og [[Synkope (musikk)|synkoperte]] rytmer, som vil si at hovedkompet spiller mellom taktslagene. Dette gir musikken et særegent preg<ref name=":0" />.

Dette ble hørt på radio i [[Jamaica]], og befolkningen der tok det videre og gjorde det til sitt eget. De senket tempoet, og la rytmene enda mer bakpå, og reggeaen ble til. Det sies at dette skjedde sommeren [[1966]], rett og slett fordi det var alt for varmt til å danse til kjappe ska-rytmer. [[Bob Marley]] har mye av æren for reggaemusikkens utbredelse, og regnes fortsatt (han døde i 1981) som sjangerens fremste representant<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=reggae|url=http://snl.no/reggae|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-09-27|besøksdato=2019-12-09|språk=no}}</ref>.

I forhold til ska er vokalen i reggae mye mindre taktfast, og [[vokalist]]en forandrer gjerne rytmen på teksten fra opptak til opptak, fra konsert til konsert, og kanskje til og med fra refreng til refreng på samme låt. Sjangeren ble svært utbredt i Jamaica, særlig blant rastafariene. [[Rastafari]] er en religion som har sitt utspring fra den afrikanske ortodokse kirke. Den tar avstand fra hvit kultur, som den mener er [[materialistisk]] og [[Korrupsjon|korrupt]]. [[Haile Selassie I av Etiopia|Halie Selassie I]], som var [[keiser]] i [[Etiopia]] midt på 1900-tallet, blir betraktet som Gud under navnet «Jah». Rastafariene lar religionen sin speile seg i tekstene<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=rastafari|url=http://snl.no/rastafari|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-10-08|besøksdato=2019-12-09|språk=no|fornavn=Per|etternavn=Kværne}}</ref>. Mange reggaemusikere er kjent for å ha langt hår med [[dreadlocks]], og langt skjegg, og dette er også på grunn av religionen. Rastafarier har ikke lov til å gjøre noe med håret sitt, hverken klippe det eller bruke stylist-produkter eller lignende<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.co.uk/religion/religions/rastafari/customs/customs_1.shtml|tittel=BBC - Religions - Rastafari: Worship and customs|besøksdato=2019-12-09|språk=en-GB|verk=www.bbc.co.uk}}</ref>.

== Reggae i Norge ==
I [[Norge]] har reggae stått sterkest i den nordnorske byen [[Bodø]]. 1990-tallsbandet [[Irie Darlings]] reiste til [[Jamaica]] og gjorde en viss suksess der. Irie Darlings skiftet senere navn til [[Manna (band)|Manna]]. Manna har blant annet gitt ut tre [[CD|CD-er]], en Dub-LP, samarbeidet med [[hiphop]]erne i [[Tungtvann (band)|Tungtvann]] og spilt rundt på festivaler i Norge, eksempelvis på [[Øyafestivalen]] og [[Storåsfestivalen]]. En annen artist som har holdt på siden tidlig på 1990-tallet er [[Ras Nas]]. Ras Nas med base i [[Oslo]] og har spilt på samme scene med blant annet Eek-a-Mouse, I Jah Man Levi, Luciano, Linton Kwesi Johnson og Junior Delgado. Ras Nas har produsert to CD-er og en diktsamling. Han har også bidratt i en del samleplater i Norge og utenlands.

I de senere år har artister som [[Nico D]] og [[Admiral P]] bidratt sterkt med å promotere norsk reggae gjennom utallige spillinger og utgivelser med diverse artister. Blant annet har Nico D og den jamaicanske artisten Jah Mason stått som nr. 1 på hitlistene i Jamaica med hiten «Ruff Times», som har skapt et godt omdømme for den norske artisten. Nykommeren [[Jabaman]], som gjennom NRK P3 er blitt den neste kjente reggaestjernen fra Skandinavia. Admiral P har også bidratt til reggaemusikken og har hatt stor kommersiell suksess med norske tekster. Singlene ''Snakke Litt'' (2010) og ''Kallenavn'' (2012) klatret begge til andreplass på VG-lista. Singelen ''Engel'' var et samarbeid med Nico D. Den kom på førsteplass på singellisten, og vant [[Spellemannspris]] for årets hit<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Admiral P|url=http://snl.no/Admiral_P|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-11-16|besøksdato=2019-12-04|språk=no|fornavn=Øyvind|etternavn=Holen}}</ref>.

I tillegg er det kommet til mange norske «Sound Systems», blant andre [[Jah Ark Manifest]], som ble grunnlagt av Daniel Lion, Jah Tea og Admiral P i 1999. Andre sound systems er [[Raggabalder Riddim Rebels]] med blant annet [[Jørgen Nordeng]] og Jan Steigen kjent fra [[Tungtvann (band)|Tungtvann]],, Lambsbread Soundsystem, Sju fjell bergsystem, Austad Platesnurreri og Roastfish & Cornbread Soundsystem.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Morgenstierne, Syphilia (1979): ''Reggae i fritt fall fra Babylon mot Jamaicas indre'', Gyldendal

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20131211051904/http://www.dmoz.org/Arts/Music/Styles/R/Regional_and_Ethnic/Reggae Reggae Music] hos ''Open Directory Project''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Reggae| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]

Rastafletter

2026-09-15T10:46:14Z

Wikisida importerte Rastafletter gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

#OMDIRIGERING [[Afrofletter]]

Grorud IL

2026-09-15T10:44:01Z

Omdirigerte siden til Grorud Idrettslag

Ny side

#OMDIRIGERING [[Grorud Idrettslag]]

[[Kategori:Omdirigeringer for norske fotballklubber]]

Adrien Brody

2026-09-15T10:42:53Z

Ny side: {{Infoboks skuespiller}} '''Adrien Nicholas Brody''' (født 1973) er en amerikansk skuespiller og produsent. Brody vant Oscar for beste mannlige hovedrolle for rollen som Władysław Szpilman i filmen ''Pianisten'' (2002). == Filmografi == {| class="wikitable sortable" |+ Film ! År ! Tittel ! Rolle ! class="unsortable" | Anmerkninger |- | 1989 | ''New York Stories'' | Mel | |- | 1991 | ''The Boy Who Cried Bitch'' | Eddie | |- | 1993 | ''Konge p…

Ny side

{{Infoboks skuespiller}}
'''Adrien Nicholas Brody''' (født 1973) er en [[USA|amerikansk]] [[skuespiller]] og produsent.

Brody vant [[Oscar for beste mannlige hovedrolle]] for rollen som [[Władysław Szpilman]] i filmen ''[[Pianisten]]'' (2002).

== Filmografi ==
{| class="wikitable sortable"
|+ Film
! År
! Tittel
! Rolle
! class="unsortable" | Anmerkninger
|-
| 1989
| ''[[New York Stories]]''
| Mel
|
|-
| 1991
| ''[[The Boy Who Cried Bitch]]''
| Eddie
|
|-
| 1993
| ''[[Konge på haugen (film)|Konge på haugen]]''
| Lester Silverstone
|
|-
|rowspan=2| 1994
| ''[[Med engler på laget]]''
| Danny Hemmerling
|
|-
| ''[[Natural Born Killers]]''
| En av Gales kameramenn
| Ukreditert
|-
| 1995
| ''[[Ten Benny]] ''
| Ray Diglovanni
| Også kalt ''Nothing to Lose''
|-
|rowspan=2| 1996
| ''[[Solo (1996)|Solo]]''
| Dr. Bill Stewart, Solos designer
|
|-
| ''[[Bullet (1996 film)|Bullet]]''
| Ruby
|
|-
|rowspan=3| 1997
| ''[[The Last Time I Committed Suicide]]''
| Ben
|
|-
| ''The Undertaker's Wedding''
| Mario Bellini
|
|-
| ''[[Six Ways to Sunday]]''
| Arnie Finklestein
|
|-
|rowspan=2| 1998
| ''[[Restaurant (film)|Restaurant]]''
| Chris Calloway
| Nominert – [[Independent Spirit Award]] for beste mannlige hovedrolle
|-
| ''[[Den tynne røde linjen]]''
| Korporal Fife
|
|-
|rowspan=3| 1999
| ''[[Summer of Sam]]''
| Richie Tringale
|
|-
| ''[[Oxygen (film)|Oxygen]]''
| Harry
|
|-
| ''[[Liberty Heights]]''
| Van Kurtzman
|
|-
| 2000
| ''[[Brød og roser (2000)|Brød og roser]]''
| Sam Shapiro
|
|-
|rowspan=3| 2001
| ''[[Harrison's Flowers]]''
| Kyle Morris
|
|-
| ''[[Love the Hard Way]]''
| Jack Grace
|
|-
| ''[[Farlige intriger]]''
| Greve Nicolas De La Motte
|
|-
|rowspan=2| 2002
| ''[[Dummy (film)|Dummy]]''
| Steven
|
|-
| ''[[Pianisten]]''
| [[Władysław Szpilman]]
| {{Unbulleted list|[[Oscar for beste mannlige hovedrolle]]|[[Boston Society of Film Critics|Boston Society of Film Critics Award]] for beste mannlige hovedrolle|[[César-prisen]] for beste mannlige hovedrolle|[[National Society of Film Critics|National Society of Film Critics Award]] for beste mannlige hovedrolle|Nominert – [[British Academy Film Awards|BAFTA]] for beste mannlige hovedrolle|Nominert – [[Chicago Film Critics Association|Chicago Film Critics Association Award]] for beste mannlige hovedrolle|Nominert – [[Dallas–Fort Worth Film Critics Association|Dallas–Fort Worth Film Critics Association Award]] for beste mannlige hovedrolle|Nominert – [[European Film Awards]] publikumspris for beste mannlige skuespiller|Nominert – [[Golden Globe]] for beste mannlige skuespiller i en dramafilm|Nominert – [[Online Film Critics Society|Online Film Critics Society Award]] for beste mannlige hovedrolle|Nominert – [[Polish Academy Award]] for beste mannlige hovedrolle|Nominert – [[Russian Guild of Film Critics|Russian Guild of Film Critics Award]] for beste utenlandske skuespiller|Nominert – [[Screen Actors Guild Award]] for beste mannlige hovedrolle|Nominert – [[Vancouver Film Critics Circle|Vancouver Film Critics Circle Award]] for beste mannlige hovedrolle}}
|-
| 2003
| ''[[Den syngende detektiv (film)|Den syngende detektiv]]''
| First Hood
|
|-
| 2004
| ''[[The Village]]''
| Noah Percy
|
|-
|rowspan=2| 2005
| ''[[The Jacket]]''
| Jack Starks
|
|-
| ''[[King Kong (2005)|King Kong]]''
| [[Jack Driscoll]]
|
|-
| 2006
| ''[[Hollywoodland]]''
| Louis Simo
|
|-
|rowspan=2| 2007
| ''The Tehuacan Project''
| Forteller
|
|-
| ''[[The Darjeeling Limited]]''
| Peter Whitman
|
|-
|rowspan=3| 2008
| ''[[Manolete (film)|Manolete]]''
| [[Manolete|Manuel «Manolete» Rodríguez Sánchez]]
|
|-
| ''[[The Brothers Bloom]]''
| Bloom
|
|-
| ''[[Cadillac Records]]''
| [[Leonard Chess]]
| [[Black Reel Award]] for beste skuespillerensemble
|-
|rowspan=3| 2009
| ''[[Giallo (film)|Giallo]]''
| Politietterforsker Enzo Lavia / Giallo
| Også produsent
|-
| ''[[Splice (film)|Splice]]''
| Clive Nicoli
|
|-
| ''[[Den fantastiske Mikkel Rev (film)|Den fantastiske Mikkel Rev]]''
| Rickity
| Stemme
|-
|rowspan=3| 2010
| ''[[High School (film)|High School]]''
| Psycho Ed
|
|-
| ''[[Predators]]''
| Royce
|
|-
| ''[[The Experiment (2010)|The Experiment]]''
| Travis
|
|-
|rowspan=3| 2011
| ''[[Wrecked (film)|Wrecked]]''
| Mann
| Også utøvende produsent
|-
|''[[Detachment (film)|Detachment]]''
| Henry Barthes
| Også utøvende produsent
|-
| ''[[Midnight in Paris]]''
| [[Salvador Dalí]]
| {{Unbulleted list|Nominert – [[Alliance of Women Film Journalists|Alliance of Women Film Journalists Award]] for beste skuespillerensemble|Nominert – [[San Diego Film Critics Society|San Diego Film Critics Society Award]] for beste skuespillerensemble|Nominert – [[Screen Actors Guild Award]] for beste skuespillerensemble i en film}}
|-
| 2012
| ''[[Back to 1942]]''
| [[Theodore H. White]]
|
|-
|rowspan=2| 2013
| ''[[Inappropriate Comedy]]''
| Flirty Harry
| Også bidrag til manus, ukreditert
|-
| ''[[Third Person (film)|Third Person]]''
| Scott
|
|-
|rowspan=2| 2014
| ''[[The Grand Budapest Hotel]]''
| Dmitri Desgoffe und Taxis
|
|-
| ''[[American Heist]]''
| Frankie
| Også utøvende produsent
|-
|rowspan=3| 2015
| ''[[Dragon Blade (film)|Dragon Blade]]''
| Tiberius
|
|-
| ''[[Septembers of Shiraz]]''
| Isaac
| Fullført
|-
| ''[[Manhattan Nocturne (film)|Manhattan Nocturne]]''
| Porter Wren
| Etterproduksjon
|}

{| class="wikitable sortable"
|+ Fjernsyn
! År
! Tittel
! Rolle
! class="unsortable" | Anmerkninger
|-
|rowspan=2| 1988
| ''[[Annie McGuire (TV-serie)|Annie McGuire]]''
| Lenny McGuire
| Episode: «Annie and the Brooklyn Bridge»
|-
| ''Home at Last''
| Billy
| TV-film
|-
| 1994
| ''[[Rebel Highway]]''
| Skinny
| TV-film: ''[[Jailbreakers]]''
|-
| 1996
| ''Bullet Hearts''
| Chuckie Bragg
| TV-film
|-
| 2003
| ''[[Saturday Night Live]]''
| Vert
| Episode: «Adrien Brody/Sean Paul, Wayne Wonder»
|-
| 2014
| ''[[Houdini (miniserie)|Houdini]]''
| [[Harry Houdini]]
| Miniserie
|-
|}

{| class="wikitable sortable"
|+ Videospill
|-
! År
! Tittel
! Rolle
|-
| 2005
| ''[[Peter Jackson's King Kong: The Official Game of the Movie]]''
| Jack Driscoll
|}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}

{{Oscar for beste mannlige hovedrolle|state=collapsed}}
{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Brody, Adrien}}
[[Kategori:Skuespillere fra USA]]
[[Kategori:Stemmeskuespillere fra USA]]
[[Kategori:Filmprodusenter fra USA]]
[[Kategori:Oscar-vinnere (hovedrolle)]]
[[Kategori:Personer fra USA av ungarsk opphav]]
[[Kategori:Personer fra New York City]]
[[Kategori:Skuespillere innen dataspill]]

Christiania (København)

2026-09-15T09:20:47Z

Ny side: {{Infoboks strøk}} thumb|right|Christianias uoffisielle flagg med tre gule prikker fra de tre i'er i Christiania.<ref>{{Kilde www |url=http://www.christianiaarkiv.dk/ |tittel=''Christianias lokalhistoriske arkiv'', christianiaarkiv.dk. Besøkt 29. juni 2013 |besøksdato=2013-06-29 |arkiv-dato=2013-04-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130410144755/http://www.christianiaarkiv.dk/ |url-status=død }}</ref> Fil:Entrée de Christiania.jpg|th…

Ny side

{{Infoboks strøk}}
[[Fil:Flag of Christiania.svg|thumb|right|Christianias uoffisielle flagg med tre gule prikker fra de tre i'er i Christiania.<ref>{{Kilde www |url=http://www.christianiaarkiv.dk/ |tittel=''Christianias lokalhistoriske arkiv'', christianiaarkiv.dk. Besøkt 29. juni 2013 |besøksdato=2013-06-29 |arkiv-dato=2013-04-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130410144755/http://www.christianiaarkiv.dk/ |url-status=død }}</ref> ]]
[[Fil:Entrée de Christiania.jpg|thumb|Inngangspartiet til Christiania{{Byline|Symac}}]]
[[Fil:Christiania Exit.JPG|thumb|…sett fra den andre siden{{Byline|Steffen84}}]]
[[Fil:Glass house in Christiania.jpg|thumb|Glasshus i Christiania{{Byline|seier+seier}}]]
[[Fil:The-lab-bunker-christiania-bryghus-open.jpg|thumb|Christiania Bryghus, The Lab, Taproom The Lab, Bicycle Taproom The Lab og Taproom og Klub BrygNitterne på Christiania, Fristaden Christiania på [[Christianshavn]] i [[København]].]]
'''Christiania''' (også '''Fristaden Christiania''', '''Det fri Christiania''' eller '''Staden''') er et område ved festningsvollene på [[Christianshavn]] i [[Danmark]]s [[hovedstad]], [[København]], København K i [[Københavns kommune]] på øyen [[Amager]].

Christiania er et alternativt boligområde som opp gjennom årene har blitt tillatt stor grad av selvstyre, mot at restauranter og andre firmaer betaler moms på sin omsetning. Idéen er at Christiania skal være et fritt, selvstyrende samfunn, hvor innbyggerne fritt skal kunne utfolde seg under ansvar for fellesskapet. Det øverste styringsorganet er ''[[allmøtet]]''. Det bor i underkant av tusen mennesker i Christiania, og de blir kalt christianitter. Christiania er Københavns fjerde største turistattraksjon med omkring en halv million besøkende turister hvert år (2011).<ref>[http://www.dr.dk/P1/Detektor/Udsendelser/2011/04/28133650.htm ''Fakta om Christiania'', dr.dk. Besøkt 29. juni 2013]</ref>

Christiania ble til i 1971 da en gruppe beboere i [[Christianshavn]] brøt gjerdene til et nedlagt militærområde for å lage lekeplass til barna sine. De tomme husene på området ble snart bebodd av [[hippie]]r, [[sosialisme|sosialister]] og andre som ønsket et alternativt samfunn.

Biler er ikke tillatt og området er preget av hippiekultur; murer og vegger er dekket av [[farge]]rike og [[kunst]]neriske [[graffiti]]er og [[malerkunst|maleri]]er.

== Cannabissalg ==
Christiania er kjent for sitt [[liberale]] syn på [[Cannabis (rusmiddel)|cannabis]] og cannabissalg. Til gjengjeld kjemper christianittene hardt for å holde Christiania fritt for hardere rusmidler. Det selges ennå cannabis åpenlyst i boder på Christianias hovedgate [[Pusher Street]].

I 2004 valgte cannabisselgerne å fjerne det åpenlyse salget, men de kom tilbake. Siden den gang har politiet gjennomført en rekke razziaer for å fjerne cannabissalget, som nå foregår i det skjulte. En av de mer fargerike bodene ble tatt vare på, og den står nå utstilt på [[Nationalmuseet|Det danske Nationalmuseet]].

== Forsøkt ryddet ==
De danske myndigheter har vedtatt at Christiania skal «normaliseres», og boligområdet har flere ganger blitt prøvd ryddet. Siden slutten av 1990-tallet har politiet gjennomført flere målrettede aksjoner mot Christiania grunnet cannabissalget på Pusher Street, men det har også gått ut over det øvrige dagliglivet i boligområdet.

Politiet har møtt motstand fra christianittene, blant annet gjennom demonstrasjoner, og fra folk som ikke bor i Christiania, men som støtter opp om christianittenes kamp for et fredelig og alternativt samfunn.

Christiania anla sak mot staten, men tapte til slutt i [[Højesteret (Danmark)|Højesteret]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.christiania.org Christianias offisielle nettside]
* [https://web.archive.org/web/20070608091030/http://www.mweb.dk/christiania/flash.htm Info om Christiania (krever Flash)]
* [https://web.archive.org/web/20071112181146/http://www.bevarchristiania.dk/ Side om Bevar Christiania]
* [http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4034099.ece «Christiania taper sak mot den danske staten»] Aftenposten 18. februar 2011

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Christianshavn]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1971]]
[[Kategori:1971 i Danmark]]

Fil:Alfred the great silver offering penny 871 899.jpg

2026-09-14T21:16:31Z

Wikisida lastet opp Fil:Alfred the great silver offering penny 871 899.jpg

Ny side

Fil:Sceat K32a 75001420.jpg

2026-09-14T21:16:17Z

Wikisida lastet opp Fil:Sceat K32a 75001420.jpg

Ny side

Fil:LeningradBedeHiRes.jpg

2026-09-14T21:16:03Z

Wikisida lastet opp Fil:LeningradBedeHiRes.jpg

Ny side

Fil:Grubenhäuser Rosstal und Sussex.jpg

2026-09-14T21:15:49Z

Wikisida lastet opp Fil:Grubenhäuser Rosstal und Sussex.jpg

Ny side

Fil:Meeting of Vortigern and Rowena.jpg

2026-09-14T21:15:27Z

Wikisida lastet opp Fil:Meeting of Vortigern and Rowena.jpg

Ny side

Fil:Roman Wall, Reculver Roman Fort - geograph.org.uk - 1470820.jpg

2026-09-14T21:15:14Z

Wikisida lastet opp Fil:Roman Wall, Reculver Roman Fort - geograph.org.uk - 1470820.jpg

Ny side

Fil:Kingdom of Kent.svg

2026-09-14T21:14:54Z

Wikisida lastet opp Fil:Kingdom of Kent.svg

Ny side

Fil:Kingdom of Kent.svg

2026-09-14T21:13:33Z

Wikisida slettet siden Fil:Kingdom of Kent.svg innholdet var «», og eneste bidragsyter var Wikisida (diskusjon)

Fil:Kingdom of Kent.svg

2026-09-14T21:12:50Z

Wikisida lastet opp Fil:Kingdom of Kent.svg

Ny side

Foederati

2026-09-14T21:11:34Z

Wikisida importerte Foederati gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

'''Foederati''' (entall: ''Foederatus'')<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/foederati «foederati»], ''Wiktionary''</ref><ref>[http://encyclopedia2.thefreedictionary.com/Foederati «Foederati»], ''The Free Dictionary''</ref> er en [[latin]]sk betegnelse for enhver av flere ikke-romerske folk som [[antikken]]s [[Roma]] ga fordeler i bytte for militær assistanse. Begrepet ble også benyttet, særlig under [[Romerriket]], for grupper av «[[barbar]]isk» [[leiesoldat]]er av ulik størrelse som i betaling fikk tillatelse til å bosette seg innenfor Romerrikets grenser.<ref>Beck, Erik (14. oktober 2012): [http://www.goldenassay.com/2012/10/14/the-roman-foederati/ «The Roman Foederati»] {{Wayback|url=http://www.goldenassay.com/2012/10/14/the-roman-foederati/ |date=20160405083901 }}, ''The Golden Assay''</ref>

== Historie ==
=== Den romerske republikk ===
Tidlig i [[Den romerske republikk|republikkens]] historie identifiserte en ''foederatus'' en av stammene eller folkene som var forbundet av en ''foedus'' (avtale), men som var verken [[Kolonisering i antikken|romersk koloni]] eller begunstiget av [[Romersk borger|romersk ''civitas'']] (statsborgerskap), men som var forventet å forsyne en kontingent med kjempende menn når det var vanskeligheter, og således var romerske allierte. Folket i regionen [[Latium]], latinerne, ble betraktet som slektsallierte, men resten var ''federates'' eller ''socii''. Friksjonen mellom disse avtaleforpliktelsene uten tilsvarende fordeler førte til [[forbundsfellekrigen]] ([[latin]]: ''bellum sociale'', fra ''socii'' som betyr «alliert», «forbundsfelle») mellom romerne og noen få nære allierte på den ene siden og misfornøyde ''socii'' på den andre siden. Krigen ble utkjempet tidsrommet mellom [[91 f.Kr.]] og [[88 f.Kr.]]. Årsaken til krigen var blant annet spørsmålet om romersk statsborgerskap.<ref name="Price221">Price, Simon; Thonemann, Peter (2011): ''The Birth of Classical Europe'', London: Penguin History, ISBN 978-0-140-27485-1, s. 221</ref> En lov i 90 f.Kr., ''Lex Julia'', tilbød romersk statsborgerskap til de føderate bystatene som aksepterte betingelsene.<ref>Long, George (1875): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Lex_Julia_Municipalis.html «Lex Julia Municipalis»] i: Smith, William: ''A Dictionary of Greek and Roman Antiquities'', John Murray, London.</ref> Ikke alle byene var forberedt på å bli absorbert inn i romerske ''[[res publica]]'', det vil si [[Heraclea Lucania]] i sørlige Italia og [[Napoli|Neapolis]].

=== Romerriket ===
Senere ble betydningen av begrepet ''foederati'' utvidet av den romerske praksisen å gi subsidier til hele [[barbar]]iske stammer — noe som omfattet [[frankere]], [[vandaler]], [[alanere]], og best kjent [[vestgotere]] — i bytte for å forsyne soldater til å kjempe i de romerske hærene. Den senere vestgotiske kongen [[Alarik I]] begynte sin karriere med å lede en gruppe av vestgotiske ''foederati''.<ref>[http://www.kingsacademy.com/mhodges/09_Biography/09a_In-Depth-Biographies/alaric2.htm «Alaric The Visigoth (c. 370 to 410)»] {{Wayback|url=http://www.kingsacademy.com/mhodges/09_Biography/09a_In-Depth-Biographies/alaric2.htm |date=20160423154114 }}, ''King's Academy''</ref> I begynnelse var de romerske subsidier penger eller mat, men etter hvert som skatteinntektene sank på 300- og 400-tallet ble ''foederati'' innkvartert hos lokale landeiere, noe som ble identisk med tillatelse til å bosette seg på romersk område. Store lokale landeiere som bodde i de fjerne grenseprovinsene ([[markgrevskap|''marches'']], grenseland)<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=mark&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&nynorsk=+&ordbok=nynorsk «mark»] {{Wayback|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=mark&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&nynorsk=+&ordbok=nynorsk |date=20171029231416 }}, ''Bokmålsordboka''</ref> i omfattende, i stor grad selvforsynte [[Romersk villa|villaer]], fikk deres lojalitet, som allerede var i konflikt ved andre utviklinger, til den sentrale autoriteten ytterligere komprimert. Deretter, da lojaliteten vaklet og ble mer lokal, begynte Romerriket å eroderes inn i mindre områder og tettere personlig troskap og plikter.

[[Frankerne]] ble ''foederati'' i 358 da keiser [[Julian den frafalne|Julian]] tillot dem å oppholde seg i områder innenfor nordlige [[Gallia]] som hadde blitt avbefolket i det foregående århundret. Romersk soldater forsvarte [[Rhinen]] og hadde store hærer rundt 160 km sør og vest for Rhinen. Frankiske bosettere etablerte seg i områdene nord og øst for romerne og hjalp til med det romerske forsvaret ved blant annet å komme med etterretning og som en buffer på stedet. Gjennombruddet over grensen langs Rhinen den frosne vinteren [[406]]-[[407]] førte til en slutt for den romerske tilstedeværelsen ved Rhinen. Både romerne som de allierte frankerne ble overkjørt av de store [[Folkevandringstiden|folkevandringene]] av vandaler og alanere som strømmet inn i Gallia.

I 376 kom den henvendelse fra en del gotere til keiser [[Valens]] om å få tillatelse til å bosette seg på sørbredden av elven Donau, og de ble akseptert inn i riket som ''foederati''. De samme gotere gjorde deretter opprør og beseiret den romerske hæren i [[Slaget ved Adrianopel (378)|slaget ved Adrianopel]] i 378.<ref>[[Ammianus Marcellinus]]: [http://legacy.fordham.edu/halsall/ancient/378adrianople.html «The Battle of Hadrianopolis, 378 CE»] {{Wayback|url=http://legacy.fordham.edu/halsall/ancient/378adrianople.html |date=20160503214151 }}, ''Ancient History Sourcebook''</ref> Det katastrofalt tapet av militært mannskap tvang Vestromerriket til å støtte seg enda tyngre på militær hjelp fra ''foederati'' deretter. De ga disse en maktposisjon og deres lojalitet var aldri pålitelig. I 395 gjorde vestgoterne på nytt opprør, nå ledet av nevnte Alarik. En av de mest handlekraftige av de senromerske generaler var [[Stilicho]], selv halv vandal, født av foreldre som begge kom fra rekken av ''foederati''.<ref>Hughes, Ian (2012): [https://books.google.no/books?id=lZYF07gFqckC&pg=PT371&lpg=PT371&dq=Stilicho+%2B+Foederati&source=bl&ots=3xxnY79z8G&sig=5sV3Jqgdpj7ZIlqFuKxtNz2dIsY&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj31fyNh4_MAhWEKJoKHSndD7IQ6AEILDAE#v=onepage&q=Stilicho%20%2B%20Foederati&f=false ''Aetius: Attila's Nemesis''], Casemate Publishers</ref><ref>Fields, Nic (2008): [https://books.google.no/books?id=SDxrLQymWWwC&pg=PA47&lpg=PA47&dq=Stilicho+%2B+Foederati&source=bl&ots=TFQmC-gR1p&sig=RMnDIBh_fcBkScNum65GuCy3uYk&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj31fyNh4_MAhWEKJoKHSndD7IQ6AEIMDAF#v=onepage&q=Stilicho%20%2B%20Foederati&f=false ''The Walls of Rome''] {{Wayback|url=https://books.google.no/books?id=SDxrLQymWWwC&pg=PA47&lpg=PA47&dq=Stilicho+%2B+Foederati&source=bl&ots=TFQmC-gR1p&sig=RMnDIBh_fcBkScNum65GuCy3uYk&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj31fyNh4_MAhWEKJoKHSndD7IQ6AEIMDAF |date=20160426111313 }}, Osprey Publishing, s. 47</ref>

Ved 400-tallet da Vestromerriket manglet økonomiske midler til å bekoste og trene en profesjonell hær, var riket militære styrke bortimot helt og holdent avhengig av enheter av ''foederati''. I 451 ble [[hunere]]n [[Attila]] og hans hær beseiret ved hjelp av ''foederati'' som besto av både vestgotere og alanere. Samtidig kom ''foederati'' til å gi det endelige nådeskuddet til det døende nominelle Vestromerriket da deres hærfører [[Odovakar]] avsatte usurpatoren [[Romulus Augustulus]] som vestromersk keiser, og sendte den keiserlige insignia (verdighetstegn) tilbake til Konstantinopel med [[Det romerske senat|senatets]] anmodning om at den 81 år gamle inndeling mellom vest og øst skulle oppheves.

''Foederati'' var fortsatt tilstedeværende i den [[Østromerriket|østromerske]] (bysantinske) på 500-tallet. De østromerske hærførerne [[Belisarius]]' og [[Narses]]' seierrike hærer hadde mange enheter av ''foederati'' da de gjenerobret Afrika og Italia. I øst besto ''foederati'' av flere arabiske stammer som beskyttelse mot det [[Persia|persisk-allierte]] [[Lakhmider|lakhmidene]] i sørlige [[Irak]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Long, George (1875): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Foederatae_Civitates.html «Foederatae Civitates»] i: Smith, William: ''A Dictionary of Greek and Roman Antiquities'', John Murray, London.
* Goffart, Walter (1988): ''Barbarians and Romans A.D. 418–584. The Techniques of Accommodation''. Princeton, ISBN 0-691-05303-0
* Heather, Peter J. (1997): «Fourth-Century Foedera and Foederati» i: Pohl, Walter, red.: ''Kingdoms of the Empire. The Integration of Barbarians in late Antiquity (= The Transformation of the Roman World 1)''. Leiden, ISBN 90-04-10845-9, s. 85–97
* Stickler, Timo (2007): «The Foederati» i: Erdkamp, Paul, red.: ''The Blackwell Companion to the Roman Army''. Oxford, s. 495–514.

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Roma]]
[[Kategori:Romerske keiserriket]]

Kongedømmet Essex

2026-09-14T21:11:33Z

Wikisida importerte Kongedømmet Essex gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

:''Denne artikkelen omhandler det angelsaksiske kongedømmet Essex. Se også [[Essex (andre betydninger)]].''
[[Fil:Essex 2.svg|thumb|300px|Kongeriket Essex]]
'''Kongedømmet Essex''' ([[angelsaksisk]]: ''Ēast Seaxna Rīce'', «kongeriket til østsakserne»; [[latin]]: ''Regnum Orientalium Saxonum'') var ett av sju tradisjonelle kongedømmer i det såkalte angelsaksiske [[heptarkiet]].<ref>Den latinske betegnelsen ble eksempelvis benyttet av [[William av Malmesbury]].</ref> Det ble opprettet på tidlig på [[500-tallet]] og dekket et området som senere utgjorde grevskapene i [[Essex]], [[Hertfordshire]], [[Middlesex]] og (for en kort tid) [[Kent]]. Kongene av Essex var jevnlig underlagt utenlandske overherrer. Den siste kongen av Essex var [[Sigered av Essex|Sigered]] da han i [[825]] overga riket til [[Egbert av Wessex]].

== Utstrekning ==
Kongeriket Essex grenset i nord av elven Stour og [[kongedømmet East Anglia]], i sør av elven [[Themsen]] og [[kongedømmet Kent]], i øst lå Nordsjøen og i vest [[Kongedømmet Mercia|Mercia]]. Området omfattet også levningene av to romerske provinshovedsteder, [[Colchester]] og [[London]]. Det tidlige kongeriket omfattet også landet til [[mellomsaksere]],<ref>Keightley, Thomas (1843): [http://catalog.hathitrust.org/Record/009735352 ''The History of England: from the Earliest Period to 1839''] {{Wayback|url=http://catalog.hathitrust.org/Record/009735352 |date=20151208162855 }}, 2. utg., New York : Harper & Brothers</ref> senere [[Middlesex]], det meste om ikke hele Hertfordshire <ref name="Yorke47-52">Yorke, B. (1984): ''Kings and Kingdoms of Early Anglo-Saxon England'', s. 47-52</ref> og ved tider kan også Surrey ha vært underlagt Essex.<ref>Baker, John (2005): ''Cultural Transition in the Chilterns and Essex Region'', University of Hertfordshire Press</ref> For en kort periode på 700-tallet kontrollerte Essex også det området som i dag er [[Kent]].

Det moderne engelske grevskapet [[Essex]] har fortsatt de samme historiske nordlige og sørlige grensene, men dekker kun området øst for elven [[Lee (England)|Lea]], andre deler har gått tapt til naboriket [[Mercia]] på 700-tallet.<ref name="Yorke47-52"/>

[[Tribal Hidage]], en liste over 35 stammer som ble sammensatt i [[Angelsaksisk bosetning i Britannia|angelsaksiske England]] mellom 600- og 800-tallet, lister Essex som inneholde 7000 ''hider''.<ref>En ''hide'' var en måleenhet som ble benyttet for å indikere antallet husholdninger som bodde i et område, men hva dette målet besto av er ikke klart.</ref>

== Historie ==
Selv om kongedømmet Essex var ett av kongedømmene i [[heptarkiet]] er dens historie ikke godt dokumentert. Det produserte relativt få angelsaksiske [[charter]]e<ref name="Rippon">Rippon, Stephen (1996): «Essex c. 760 – 1066» i: Bedwin, O.: ''The Archaeology of Essex: Proceedings of the Writtle Conference'', Essex County Council</ref> og ingen egen versjon av ''[[Den angelsaksiske krønike]]''; faktisk er den eneste omtalen i krøniken om biskop [[Mellitus av Canterbury]].<ref>Campbell, James, red. (1991): ''The Anglo-Saxons''. Penguin. s. 26.</ref> Som er resultat er kongedømmet vurdert som forholdsvis uklart.<ref>Hamerow, Helena (1993): ''Excavations at Mucking, Volume 2: The Anglo-Saxon Settlement'', English Heritage Archaeological Report 21</ref> For det meste av den tiden som kongedømmet eksisterte var kongene i Essex underlagt en overherre, ulike sterkere konger i Kent, Anglia eller Mercia.<ref>Yorke, Barbara (1985): «The Kingdom of the East Saxons» i: Clemoes, Peter; Keynes, Simon; Lapidge, Michael: ''Anglo-Saxon England'' '''14'''. Cambridge University Press. s. 31–36.</ref>

=== Opprinnelse ===
Sakserne okkuperte det land som kom til å bli kongeriket Essex en gang tidlig på [[400-tallet]] ved (det arkeologiske funnstedet) Mucking og andre steder. En stor andel av disse første bosetterne kom fra [[Gamle Sachsen]] i dagens [[Tyskland]].<ref>Yorke, Barbara (1985): «The Kingdom of the East Saxons» i: Clemoes, Peter; Keynes, Simon; Lapidge, Michael: ''Anglo-Saxon England'' '''14'''. Cambridge University Press. s. 14.</ref> I henhold til britiske legender (se ''[[Historia Brittonum]]'') var det landet som ble kjent som Essex gitt til sakserne fra [[Britonere|britonerne]] som følge av den beryktede hendelsen ''[[Brad y Cyllyll Hirion]]'' (De lange knivers forræderi) som skal ha skjedd en gang rundt 460 under styret til høykonge [[Vortigern]]. Forskeren Della Hooke har knyttet det området som kongene i Essex kontrollerte til det før-romerske området Trinovantium (det vil si stammen [[trinovantere]]).<ref>Hooke, Della (1998): ''The Landscape of Anglo-Saxon England''. Leicester University Press. s. 46.</ref>

Kongedømmet Essex vokste ved å underlegge seg mindre høvdingedømmer<ref name="Reynolds67">Reynolds, Andrew (2002): ''Later Anglo-Saxon England'', Tempus, s. 67. Reynolds støtter seg på Bassett, S., red. (1989): ''The Origin of Anglo-Saxon Kingdoms'', Leicester</ref> eller saksiske stammegrupper. Det er antall forslag på lokaliseringen av disse gruppene:

* Rodingene, eller ''folket til Hrotha''.<ref name="Reynolds67"/>
* Haemele, ([[Hemel Hempstead]])<ref>Yorke, Barbara (1990): ''Kings and Kingdoms of Early Anglo-Saxon England''</ref>
* Vange, eller ''myrlandskapet'', kanskje strakte det seg til elven Mardyke<ref>Pewsey & Brooks (1993): ''East Saxon Heritage'', Alan Sutton Publishing</ref>
* Denge<ref name="Rippon"/>
* Gingere<ref>Yorke, Barbara (1990): ''Kings and Kingdoms of Early Anglo-Saxon England'', s. 54</ref>
* Berekingere i [[Barking]], sørvest for kongeriket Essex <ref name="Hooke47">Hooke, Della (1998): ''The Landscape of Anglo-Saxon England''. Leicester University Press. s. 47.</ref><ref>[http://www.british-history.ac.uk/vch/essex/vol5/pp190-214 The ancient parish of Barking: Manors] {{Wayback|url=http://www.british-history.ac.uk/vch/essex/vol5/pp190-214 |date=20151208054341 }}, British History Online, BHO</ref>
* Haeferingere i [[Havering]] <ref name="Hooke47"/>
* Uppingere i [[Epping]].<ref name="Hooke47"/>

Omkring [[825]] ble Essex slått sammen med [[Wessex]]. Senere ble det gitt til [[Danelagen]] da [[Wedmoretraktaten]] ble inngått i [[878]], og dermed innlemmet i [[Det danske kongedømmet East Anglia]].

Essex ble styrt av en kongeslekt som hevdet å være nedstammet fra guden [[Seaxneat]], og ikke [[Odin|Woden]] som de andre angelsaksiske kongene. [[Liste over konger av Essex|Listen over konger]] er ufullstendig.

== Referanser ==
<references />

==Se også==
*[[Essex]] ([[grevskap]] i England)
*[[Heptarkiet]]
*[[Liste over konger av Essex]]

{{heptarkiet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Angelsaksiske riker|Essex, kongedømmet]]
[[Kategori:Essex]]

Anglernes kirkes historie

2026-09-14T21:11:32Z

Wikisida importerte Anglernes kirkes historie gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

[[Image:Beda Petersburgiensis f3v.jpg|thumb|Folio 3v fra manuskriptet «St Petersburg Bede».]]
'''''Anglernes kirkes historie''''' (latin: ''Historia ecclesiastica gentis Anglorum'') er [[Beda den ærverdige]]s hovedverk. Verket kalles av ham selv for kirkehistorie, men det dekker langt mer enn tittelen skulle tilsi. Fordi historien om kirken i [[England]] fram til hans tid i stor grad dreide seg om misjonsvirksomhet, der kongene ble helt sentrale, skriver han mye om politikk, krigføring og annet, og er derfor en av de viktigste kildene til kunnskap om de [[Angelsaksere|angelsaksiske]] kongedømmene.

Verket er skrevet på [[latin]] og handler om historien til den engelske kirke og om [[England]] generelt, men dets hovedfokus er på konflikten mellom [[Den romersk-katolske kirke|den romersk-katolske]] og [[Keltisk kristendom|den keltiske kristendom]]. Det er antatt at den ble satt sammen i fem bind i [[731]] da Beda var rundt 60 år gammel.

Dersom man bedømmer ham ut fra moderne kriterier for historieskriving faller han gjennom. Han har en tendens til å legge allegoriske tolkninger i mye av det han skriver om, og han var godtroende når det gjaldt mirakuløse hendelser. Samtidig har han samlet en stor mengde viktige opplysninger om tiden han skriver om, og sammenholdt med andre kilder og arkeologiske funn er det tydelig at han hele tiden etterstrever nøyaktighet i det han skriver, og verket regnes som en av de mest troverdige kilder fra tidlig middelalder.

De første kapitlene er sammensatt fra tidligere kilder, som pavelig brev og det andre forfattere måtte ha nevnt om England. I tillegg er det lagt inn legender og muntlige overleveringer. Fra kapittel 22 og utover dekker han tiden etter at misjonærbiskopen [[Augustin av Canterbury|Augustin]] kom til England i [[596]], og han har da bedre kildemateriale. Han gjorde mye arbeid for å få tak i kildene, og det er tydelig at han for denne perioden var mer forsiktig med å bruke muntlige overleveringer når han hadde et alternativ.

== Utgivelser ==
*1475: trykt i Tyskland
*1563: «basisutgivelsen» (ukomplett)
*1643: første utgave trykt i England
*1688: «Köln-utgaven»
*1742: Smith
*1884: Giles, opptrykket i [[Patrologia Latina]]
*1896 C. Plummer, Oxford
*1969: Bertram Colgrave og [[Roger Mynors|R. A. B. Mynors]], Oxford, Clarendon Press, nytrykk med rettelser i 1992
*2005: Michael Lapidge, Paris

== Norsk utgave ==
* Beda. ''Anglernes kirkes historie''. Oversatt av Else Schjøth. Aschehoug, 1979. ([[Thorleif Dahls kulturbibliotek]]). ISBN 82-03-09780-4 ; ISBN 82-03-09781-2

== Litteratur ==
*Jones, Putnam Fennell: ''A Concordance to the Historia ecclesiastica of Bede'', Cambridge, 1919.
*Wallace-Hadrill, J. M.: ''Bede's Ecclesiastical history of the English people: a historical commentary'', Oxford: Clarendon Press; New York: Oxford University Press, 1988.

== Eksterne lenker ==
{{wikisource|Ecclesiastical History of the English People}}
* Wikisource – latin: [http://la.wikisource.org/wiki/Historia_Ecclesiastica_gentis_Anglorum ''Historia Ecclesiastica gentis Anglorum]''
* Beda: [http://www.thelatinlibrary.com/bede.html ''Historia ecclesiastica gentis Anglorum''], på latin hos ''The Latin Library''.
* Beda: [http://www.fordham.edu/halsall/basis/bede-book1.html ''Ecclesiastical History of the English Nation''] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/basis/bede-book1.html |date=20090830014333 }}, utdrag hos ''Internet Medieval Sourcebook''.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Krøniker]]
[[Kategori:Englands historie]]

Gregor den store

2026-09-14T21:11:32Z

Wikisida importerte Gregor den store gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

#OMDIRIGERING [[Gregor I den store]]

[[Kategori:Omdirigeringer for helgener]]
[[Kategori:Omdirigeringer for religiøse overhoder]]

Heptarkiet

2026-09-14T21:11:32Z

Wikisida importerte Heptarkiet gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

[[Fil:Britain peoples circa 600.png|thumb|En omtrentlig plassering av folkeslag i Storbritannia omkring år 600]]
[[File:Kingdoms in England and Wales about 600 AD.svg|thumb|De fremste angelsaksiske kongerikene.]]
'''Heptarkiet''' (fra [[gresk]] επτα, hepta, «sju» + αρχη, arkho, «å herske»)<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=heptarchy&allowed_in_frame=0 «heptarchy (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> er et begrep som brukes av historikere som fellesnavn på perioden i [[England]]s historie etter at [[angelsakserne]] hadde tatt kontroll og fram til de [[norrøn]]e [[viking]]enes maktovertagelse begynte. Det refererer til de angelsaksiske kongerikene i sør, øst og sentralt i England i [[tidlig middelalder]]. Normalt regnes perioden for å vare fra ca. [[500]] til ca. [[850]].

Ordet refererer til de syv kongedømmer man tradisjonelt har telt med blant de angelsaksiske riker som tidlig på [[900-tallet]] ble nasjonen [[England]]. Disse er [[Northumbria]], [[Mercia]], [[Kongedømmet East Anglia|East Anglia]], [[Kongedømmet Essex|Essex]], [[Kongedømmet Kent|Kent]], [[Kongedømmet Sussex|Sussex]] og [[Wessex]].<ref>[http://www.englishmonarchs.co.uk/saxon_25.html «The Anglo-Saxon Tribal Kingdoms - The Heptarchy»], ''The English Monarchs''</ref> Disse rikene var til tider samlet under en ''[[bretwalda]]'', en konge som fungerte som overherre over alle rikene. ''Bretwaldaenes'' reelle makt utenfor sitt eget kongedømme var dog svært begrenset, og det var ikke en tittel som ble formelt tildelt eller gikk i arv, men mer en anerkjennelse av at en konge var dominerende, særlig i militær forstand. Disse små kongerikene ble til sist samlet i kongeriket England.<ref>Sewell, Robert: [http://www.robertsewell.ca/heptarchy.html «The Seven Kingdoms of the Heptarchy»]</ref>

Betegnelsen har vært i allmenn bruk siden 1500-tallet, men den opprinnelige ideen om at det var sju angelsaksiske kongeriker er tilskrevet den engelske historikeren [[Henry av Huntingdon]] på 1100-tallet og ble først benyttet i hans verk ''Historia Anglorum''.<ref>Henry av Huntingdon, redigert av Diana E. Greenway (1996): [https://books.google.no/books?id=O6U5BTD0-rYC&pg=PR61&dq=heptarchy+historiography&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Historia Anglorum: The History of the English People''], Clarendon Press, s. 17</ref>

==Nyere forskning==

Selv om begrepet fortsatt er i en viss bruk, har nyere forskning vist at det omfatter en sannhet med modifikasjoner. Betegnelsen heptarkiet slår fast at det eksisterte sju kongeriker, men antallet var vekslende da kongene tevlet om overmakt i ulike tider innenfor den konvensjonelle perioden.<ref>Cantor, Norman F. (1993): ''The Civilization of the Middle Ages'', s. 163f.</ref> Dels har man forstått at noen av rikene hadde en betydelig lavere status enn de andre; dette gjelder spesielt [[Essex]] og [[Sussex]]. På slutten av [[500-tallet]] var kongen av [[Kongedømmet Kent|Kent]] en dominerende herre i sør; på [[600-tallet]] var herskerne i Northumbria og Wessex mektige; på [[700-tallet]] hadde [[Mercia]] oppnådd overherredømme over andre overlevende kongerikene, særlig hadde [[Offa av Mercia]] en framherskende posisjon.

Samtidig har man også sett at det var kongedømmer utenom de syv som spilte en betydelig rolle, slik som [[Kongedømmet Lindsey|Lindsey]], [[Hwicce]], [[Magonsaete]], Wihtware (folket på [[Isle of Wight]],<ref>[https://oldenglishwordhord.com/2014/12/04/wiht-ware/ «Wiht-ware»], ''Old English Wordhord''</ref> [[Middle Anglia]],<ref>[http://www.historyfiles.co.uk/KingListsBritain/EnglandMiddleAngles.htm «Middil Engle (Middle Angles)»], ''The History Files''</ref> [[Hæstingas]] og [[Gewisse]] (forløper for Wessex). Selv så sent som styrene til [[Edwy av England|Edwy]] og [[Edgar av England|Edgar]] (955–975), er det mulig å snakke om adskilte kongeriker innenfor den angelsaksiske befolkning.

I dag brukes begrepet først og fremst som et bekvemmelighetsord for å sette navn på en periode i engelsk historie, uten at man legger noen vekt på om det rommer tallet sju eller flere kongedømmer.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-Saxon England'', 3. utg., Oxford University Press.
* Campbell, J. et al. (1991): ''The Anglo-Saxons'', Harmondsworth: Penguin

== Eksterne lenker ==
* [http://www.ogdoad.force9.co.uk/alfred/alfhidage.htm The Burghal Hidage; Alfred's towns] - [[Wessex]]' befestede burher

{{heptarkiet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Angelsaksiske riker]]

Æthelberht av Kent

2026-09-14T21:11:31Z

Wikisida importerte Æthelberht av Kent gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

#OMDIRIGERING [[Æthelbert av Kent]]

Bretwalda

2026-09-14T21:11:31Z

Wikisida importerte Bretwalda gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

[[Fil:Entry for 827 in the Anglo-Saxon Chronicle, which lists the eight bretwaldas.gif|400px|thumb|right|Oppføringen for året 827 i ''Den angelsaksiske krønkie'', som viser de åtte bretwaldaene.]]
'''''Bretwalda''''' (også '''brytenwalda''' og '''bretenanwealda''') er et [[angelsaksisk]] begrep for «overkonge» med eldste kjente nedtegnelsen i ''[[Den angelsaksiske krønike]]'' sist på [[800-tallet]]. Tittelen ble brukt om noen av herskerne i de ulike [[Angelsaksere|angelsaksiske]] kongerikene fra 400-tallet og framover med overherredømme over noen eller samtlige angelsaksiske kongedømmer.<ref>[https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/oi/authority.20110803095526466 «bretwalda», ''Oxford Reference'']</ref> Det er uklart om tittelen var i bruk på 500-tallet, og om den ble brukt av kongene selv eller er en senere konstruksjon fra 900-tallet. Begrepet ''bretwalda'' dukker også opp i et [[charter]] fra kong [[Adalstein av England |Æthelstan]] (i norske kilder omtalt som Adalstein) fra 900-tallet. Sannsynlig [[etymologi]] for ''bretwalda'' eller ''brytenwealda'' er ''Bryten'' («Britannia») + ''-walda'' eller ''-wealda'' (av ''wealdan'', «å styre, herske»).<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/Bretwalda «Bretwalda», ''Merriam-Webster'']</ref> Betydningen er således «Britannia-hersker».

Herskerne over [[kongedømmet Mercia]] regnes som de mektigste av de angelsaksiske kongene fra midten av 600-tallet til begynnelsen av 800-tallet, men kalles ikke ''bretwalda'' i ''Den angelsaksiske krønike'', som inntok en merkbar partisk holdning mot Mercia.<ref>Baxter, Stephen (desember 2007): [https://www.jstor.org/stable/20108302 MS C of the Anglo-Saxon Chronicle and the Politics of Mid-Eleventh-Century England], ''The English Historical Review'' '''122'''(499), s. 1189-1227</ref><ref>[https://herodotushistoryblog.wordpress.com/2017/07/02/the-bretwaldas-the-first-kings-of-england/ «The Bretwaldas – The First Kings of England?»], ''The Herodotus History Blog''</ref><ref>McComb, Michael (26. februar 2023): [https://medium.com/@michael.mccomb/the-treaty-of-bakewell-and-edward-the-elders-pacification-of-the-north-aaf8e59d6aa «The Treaty of Bakewell and Edward the Elder’s Pacification of the North?»], ''Medium''</ref> ''[[Annales Cambriae]]'' («de walisiske annaler») fortsatte å anerkjenne [[Liste over konger av Northumbria|kongene av Northumbria]] som «konger over sakserne» fram til Osred I av [[Northumbria]] døde i [[716]].<ref>[http://www.1066.co.nz/Mosaic%20DVD/whoswho/text/Osred_I_of_Northumbria.htm Osred 1. av Northumbria (ca 697-716)]{{Død lenke}}</ref>

== Bretwaldaer ==
[[Fil:Anglo-Saxon England 2.svg|thumb|De angelsaksiske kongeriker]]
=== Oppført i ''Den angelsaksiske krønike'' ===
* [[Ælle av Sussex]] (488–ca. 514)
* [[Ceawlin av Wessex]] (560–92, død i 593)
* [[Æthelberht av Kent]] (590–616)
* [[Rædwald av East Anglia]] (ca. 600–rundt 624)
* [[Edwin av Northumbria|Edwin av Deira]] (616–33)
* [[Oswald av Northumbria]] (633–42)
* [[Oswiu av Northumbria]] (642–70)
* [[Egbert av Wessex]] (829–39)
* [[Alfred den store|Alfred av Wessex]] (871–99)

=== Herskere i Mercia med tilsvarende eller større autoritet ===
* [[Penda av Mercia]] (626/633–55)
* [[Wulfhere av Mercia]] (658–75)
* [[Aethelred av Mercia (konge)|Aethelred av Mercia]] (675–704, død 716)
* [[Æthelbald av Mercia]] (716–57)
* [[Offa av Mercia]] (757–96)
* [[Coenwulf av Mercia|Cœnwulf av Mercia]] (796–821)

=== Andre fordringshavere ===
* [[Adalstein av England |Æthelstan av Wessex]] (927–39)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Charles-Edwards, T.M. (2000): «The continuation of Bede, s.a. 750. High-kings, kings of Tara and Bretwaldas», Smyth, Alfred P., red.: ''Seanchas. Studies in early and medieval Irish archaeology, history and literature in honour of Francis J. Byrne'', Dublin: Four Courts, s. 137–145.
* Fanning, Steven (1991): «Bede, Imperium, and the Bretwaldas», ''Speculum'' '''66''', s. 1–26.
* Wormald, Patrick (1983): «Bede, the Bretwaldas and the Origins of the Gens Anglorum», Wormald, Patrick, red.: ''Ideal and Reality in Frankish and Anglo-Saxon Society'', Oxford, s. 99–129.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Angelsakserne]]

Æthelbert av Kent

2026-09-14T21:11:30Z

Wikisida importerte Æthelbert av Kent gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks helgen
| navn = St. Æthelbert av Kent
| beskrivelse = Konge
| bilde = EthelbertofKent.jpg
| bildetekst = Statue av Æthelberht Rochesterkatedralen
| dåpsnavn = Æthelbert
| født = ca. 552
| fsted =  
| død = [[24. februar]] [[616]]
| dsted =  
| salig = -
| hellig = Kort tid etter sin død
| anerkjent = [[Den katolske kirke]]
| fest = [[24. februar|24.]]/[[25. februar]]
| biourl = http://www.katolsk.no/biografi/ethelber.htm|vernehelgen = -
| kunst = Som konge
}}
'''Æthelbert''' (også skrevet ''Aethelbert'' og ''Ethelbert''; født ca. [[552]], død [[24. februar]] [[616]]) var konge av [[kongedømmet Kent|Kent]] i dagens [[England]] fra ca. [[580]] eller [[590]] og til sin død. Han ble etter sin død regnet som [[helgen]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var sønn av forgjengeren [[Eormenric av Kent|Eormenric]], ifølge ''[[Den angelsaksiske krønike]]''. Det er noe uklart når han kom til makten; [[Gregorius av Tours]] nevner ham som «en mann fra Kent», og ikke som konge, og derfor er det mulig at det var såpass sent som ca. 590.

=== Konge ===
Æthelbert forsøkte omkring år 590<ref>Kirby, D. P. (2000): ''The Earliest English Kings'', Routledge, ISBN 978-0415242110, s. 46.</ref> uten hell å fravriste [[Ceawlin av Wessex|Ceawlin]] av [[Wessex]] overherredømmet over det sørlige England iog bli ny [[bretwalda]], angelsaksisk overherre. Han marsjerte inn i området mellom ''Andredsweald'' og [[Themsen]] (sør for London), men led nederlag for Ceawlin og hans bror [[Cutha]] ved ''Wibbandune'' ([[Wimbledon (London)|Wimbledon]] ?) og forfulgt tilbake til Kent.

Hans ekteskap med [[Bertha av Kent|Bertha]], datter av [[merovingere|merovingerkongen]] [[Karibert I]] styrket så hans posisjon, og førte til en allianse med Europas mektigste rike. Senere i sin regjeringstid lyktes han med å bli ''[[bretwalda]]''.

Bertha var [[kristendom|kristen]], og hadde tatt med seg en [[kapellan]] til Kent. Det var antagelig på grunn av hennes ønske at Æthelbert, som selv var hedning, ba pave [[Gregor I den store|Gregor den store]] sende misjonærer fra [[Roma]].

Paven sendte [[Augustin av Canterbury|Augustin]] og andre munker, som steg i land på [[Thanet]] i [[597]]. Æthelbert skal ha hatt sitt første møte med Augustin under et eiketre, i den tro at treet ville nøytralisere enhver magi presten kunne prøve å bruke mot ham. Ifølge tradisjonen skal Æthelbert ha latt seg [[dåp|døpe]] innen året var omme, men det er mulig at det ikke skjedde før i [[601]]. Det året ble Augustin [[erkebiskop]].

Æthelbert etablerte skrevne lover for Kent, de første i noe angelsaksisk kongedømme. Blant lovene som er kjent er noen som ga beskyttelse for kristne, og et komplisert bøtesystem.

Etter sin død ble han [[helligkåring|helligkåret]] for sin rolle i kristningen av England. Hans fest ble tradisjonelt feiret [[25. februar]], dagen etter dødsdagen som var på festen for [[apostelen Mattias]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.pase.ac.uk/jsp/ASC/person.jsp?personKey=1109 «Æthelberht 3»] {{Wayback|url=http://www.pase.ac.uk/jsp/ASC/person.jsp?personKey=1109 |date=20161105203252 }} hos ''Prosopography of Anglo-Saxon England''
* [http://www.fordham.edu/halsall/source/560-975dooms.html#The%20Laws%20of%20%C6thelberht «The Laws of Æthelberht»] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/source/560-975dooms.html#The%20Laws%20of%20%C6thelberht |date=20100111024558 }} hos ''Mediaeval Sourcebook''

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Eormenric av Kent]]|Hva=[[Liste over konger av Kent|Konge av Kent]]|Startår=ca. [[580]]/[[590]]|Sluttår=[[616]]|Etterfølger=[[Eadbald av Kent|Eadbald]]}}

{{Verv|Forgjenger=[[Ceawlin av Wessex]]|Hva=[[Bretwalda]]|Startår=ca. [[591]]|Sluttår=[[616]]|Etterfølger=[[Raedwald av East Anglia]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Angelsaksiske monarker]]
[[Kategori:Angelsaksiske helgener]]
[[Kategori:Fødsler på 500-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 616]]

Romersk Britannia

2026-09-14T21:11:27Z

Wikisida importerte Romersk Britannia gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Vis endringer

Wessex

2026-09-14T21:11:08Z

Wikisida importerte Wessex gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

[[Fil:Kingdoms in England and Wales about 600 AD.svg|mini|600-tallets England]]
[[Fil:Anglo-Saxon Wessex.svg|mini|Kart over Wessex med kjente bosetninger og kloster på 800-tallet markert. Kartet blir større ved å klikke på det.]]
'''Wessex''' var et av de syv store [[angelsakserne|angelsaksiske]] kongedømmene ([[Heptarkiet]]) i [[middelalderen]]s [[England]]. Det hadde sitt navn fra vestsakserne, og lå i det sørlige og sørvestlige England. Det eksisterte fra [[6. århundre]] til dannelsen av den engelske nasjon i [[9. århundre]], og fortsatte som [[jarl]]edømme til [[1066]].

Fra omkring [[829]] tok Wessex over for [[Mercia]] som det dominerende angelsaksiske riket. Under [[Alfred av England|Alfred av Wessex]] (Alfred den store, død [[899]]) kom riket til å være det eneste som klarte å gjøre kraftfull motstand mot danskene, særlig ved det befestningssystem som nevnes i [[Burghal Hidage]]. Under ham og hans ettertredere ble vikingenes områder erobret, og slik ble [[England]] forenet.

I [[927]] sluttet [[Athelstan av England]] å bruke tittelen konge av Wessex, og det ble i stedet utnevnt en jarl.

==Kongenavnene==
Det gamle kongehuset i Wessex brukte bare [[personnavn]] som begynte med [[bokstav]]en C. Den eldste kjente kongen er ''Cerdic'', som døde i [[551]], fulgt av ''Cynric, Ceawlin, Ceolric, Ceolwulf'' og ''Cynegisl'', som regjerte fra [[611]] til [[641]] og hadde datteren ''Cyneberga'' og sønnene ''Cwichelm, Coenwealh'' og ''Centwine''. Dette fortsatte til [[802]], da en ny slekt kom på tronen. De hadde tvert om navn som begynte på [[vokal]]: ''Ecgbeort, Æthelwulf, Æthelbeald, Æthelbeorth'', avsluttet med ''Eadweard'' (= [[Edvard bekjenneren]]). Denne skikken deltes av [[Uppsala]]-kongene, som alle hadde navn som startet med vokal: [[Erik]], [[Olav]], [[Anund]] og [[Emund]].<ref>Kristian Hald: ''Personnavne i Danmark - oldtiden'' (s. 16), Dansk historisk fællesforenings håndbøger, København 1974.</ref>

==Jarlen av Wessex==

Ulikt flere andre angelsaksiske kongedømmer, er Wessex ikke bevart som et administrativt område i dagens England. Etter at den siste jarlen i middelalderen, [[Harald II av England|Harald Godwinson]], døde i [[slaget ved Hastings]], ble ikke tittelen brukt før i [[1999]], da [[Edward, jarl av Wessex|prins Edward]] ble utnevnt til [[jarl av Wessex]] og ''viscount'' [[Severn]], i forbindelse med at han giftet seg med [[Sophie av Wessex|Sophie Rhys-Jones]].

==Se også==
*[[Liste over konger av Wessex]]

==Referanser==
<references />

{{heptarkiet}}
{{Europeiske fyrstehus}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Angelsaksiske riker]]

Kongedømmet Kent

2026-09-14T21:08:41Z

Wikisida importerte Kongedømmet Kent gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Vis endringer

Columba av Iona

2026-09-14T21:08:38Z

Wikisida importerte Columba av Iona gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Refforbedre|dato=2025-05}}{{ Infoboks helgen
| navn = Columba av Iona
| beskrivelse = Munk
| bilde = Columba at Bridei's fort.jpg
| dåpsnavn = Columba
| født = ca. 521
| fsted = [[Gartan]], [[Donegal (grevskap)|Donegal]], [[Irland]]
| død = [[9. juni]] [[597]]
| dsted = [[Iona]], [[Skottland]]
| salig = -
| hellig = Umiddelbart etter sin død
| anerkjent = [[Den katolske kirke]] og [[Den ortodokse kirke]]
| fest = [[9. juni]]
| biourl = http://www.katolsk.no/biografi/columba.htm
| vernehelgen = Irland, mot sinnssykdom, mot oversvømmelser
| kunst = Munkekutte, ofte feilaktig i [[benediktinerne|benediktinerdrakt]].
| }}
'''Columba''' (også kalt '''Columcille''', «Kirkens due»; ca. 521–597) var en [[Irland|irsk]] [[den katolske kirke|katolsk]] [[misjonær]] og [[kloster]]grunnlegger.

==Tidlig liv==
Columba var av kongelig slekt, i [[O'Neill-klanen]]. Hans opprinnelige navn var enten ''Colum'' (= [[due]]) eller ''Chrimthann'' (= [[rødrev]]).<ref>Olsen, Ted (2008), s. 105</ref> Hans mor [[Ethne]] skal ha nedstammet fra kong [[Cathoair Mór]] i [[Leinster]]. Hans far [[Fedilmidh]] var oldebarn av helten [[Niall Noígiallch]] (= Njål av de ni gisler). Det ble tidlig bestemt at Columba skulle bli [[prest]], og han ble derfor sendt til en prest for å få en passende oppdragelse. Etter utdannelse i [[Moville]] ble han [[ordinasjon|ordinert]] til [[diakon]], og fortsatte så utdannelsen i Leinster.

==Prest==

Han studerte så videre under [[Finnian av Moville]] og [[Finnian av Clonard]], to av tiden fremste lærere. Columba ble antagelig ordinert til [[prest]] i [[Clonard abbedi|Clonard]] før han reiste til [[kloster]]et i [[Glasnevin]] for å bosette seg der.

I [[543]] ble klosteret rammet av pest, og munkene ble derfor spredd. Det ser ut til at Columba tilbragte omkring 15 år med å preke og undervise rundt omkring i [[Irland]]. Han grunnla i denne perioden klostre i [[Derry]] (546), [[Durrow]] (ca. 556) og antagelig i [[Kells]].

Columba forlot Irland i [[563]]. Senere ble det hevdet at dette var en botshandling for hans ansvar i et blodig slag to år tidligere. Det hadde oppstått en krangel med Finnian av Moville om eiendomsretten til en avskrift Columba hadde gjort av Finnians kopi av [[Hieronymus]]' psalter uten å ha innhentet tillatelse til dette. Kong [[Díarmait mac Cerbaill]] av [[Tara]] tok parti for Finnian, og i etterkant krenket han Columba videre ved å beordre en av munkens følgesvenner henrettet, attpåtil en prins. Columba skal da ha egget O'Neill-klanen til strid. I [[slaget ved Cúl Dreimne]] vant O'Neill-klanen; 3 000 falt i slaget. Historien oppsto en tid etter at Columba var død, og andre kilder oppgir at han egentlig forlot Irland enten fordi han ville være en «[[pilegrim]] for [[Jesus Kristus|Kristus]]», eller fordi han ville hjelpe irer i utlandet. Hans sjelesørger, [[Molaise]] fra [[Devenish]], påla ham den vanlige boten for å ha forårsaket kamp, nemlig [[eksil]]. Molaise skal ha bedt Columba om å forlate Irland for å omvende like mange sjeler som var omkommet ved Cúl Dreimne.<ref>Olsen, Ted (2008), s. 104</ref>

==Iona==

I dagens [[Skottland]] var [[pikterne]] på dette tidspunkt fortsatt hedninger. I [[Argyll]] fantes det dog en del irske innvandrere som var [[kristendom|kristne]], og Columba dro til øya Hy utenfor sørvestkysten av Skottland. Hy ble gitt til ham av kong [[Conall mac Comgail]] av [[Dalriada]] som også var Columbas fetter, og Columba grunnla et kloster der. (Ifølge [[Beda]] var det derimot [[pikter]]kongen [[Brude]] som skjenket ham Hy, ikke fetteren.)<ref> Olsen, Ted (2008), s. 108</ref> Hy fikk også nytt navn etter Columba; navnet betyr «due» på [[latin]], og øya fikk navnet [[Iona]], som betyr det samme på [[hebraisk]].

Klosteret utviklet seg til et sentrum for keltisk misjon og kultur, og spilte en viktig rolle i kristningen av [[angelsakserne]] i det nordlige [[England]].

Columba skal ha vært en dyktig seiler, og han reiste langs kysten for å misjonere. Han grunnla også flere klostre i området for å huse de mange nye munkene som sluttet seg til ham. Et av dem var på en øy kalt Hinba, som ikke er identifisert. Dit trakk Columba seg ofte tilbake for å leve en periode i stillhet.

I 574 ble han tilkalt fra Hinba for å krone [[Aedan av Dalriada]], som var av irsk avstamning. Han vigslet ved anledningen to kirker i [[Inverness]], men hans innsats i Skottland har blitt betydelig overdrevet i ettertiden. Hans fremste arbeidsområde var Nord-England.

Det er bevart tre dikt på latin som kan være skrevet av ham. Et av dem er ''Altus Prosator'', som omhandler det kristne syn på det framtidige liv, med en vakker beskrivelse av [[dommedag]], et ellers nokså dystert tema. Dikt på [[irsk]] som har vært attribuert til ham, ser ut til å være skrevet av andre.

Han var en dyktig kopist, og det beste eksempelet på hans håndskrift kan sees i Det irske akademi. Det kalles ''Cathach'', og er et psalter fra sent [[6. århundre|500-tall]], som inneholder det eldste eksemplet på irsk [[majuskelskrift]]. Det er innbundet i tre, som så er dekket med [[sølv]] og [[bronse]]. Mer enn halvparten av psalteret er gått tapt, og da det i 1813 ble tatt ut av treskrinet det lå i, var sidene klistret sammen. Navnet ''Cathach'' viser til kamp, og har sitt opphav i [[middelalderen]], da høvdinger bar psalteret tre ganger rundt hæren sin før kamp, for å sikre seg seier.<ref>Olsen, Ted (2008), s. 104</ref>

De monastiske tradisjonene han innførte på Iona og andre steder, ble tatt imot med respekt ellers i [[Europa]], og var en dominerende form for klosterliv inntil [[benediktinerordenen]]s regel fikk forrang.

===Loch Ness===

Columba var involvert i det som er den første kjente referansen til [[Loch Ness-monsteret]]. Ifølge legenden møtte han ved [[Loch Ness]] i [[565]] en gruppe piktere som gravla en mann som hadde blitt drept av et monster, og vekket mannen til live igjen. I en annen versjon av legenden reddet han mannen da han ble angrepet, idet han drev vekk monsteret ved å gjøre korsets tegn.

==Kilder==

Den viktigste kilden er en biografi av [[Adomnán]], som ble skrevet nesten et århundre etter Columbas død. Som historisk dokument har det liten verdi, men det gir et visst innblikk i hans personlighet, og sammenholdt med andre kilder gir det et grunnlag for å sette opp en kronologi over deler av Columbas liv. Der er også en beskrivelse av hans fysiske fremtoning: Han skal ha vært en kraftig mann med imponerende stemme som kunne høres en ''mile'' unna.

==Død==

I 593 sviktet helsen, og han viet seg de siste årene mest til å renskrive bøker. Ifølge legenden satt han 8. juni 597 og kopierte [[Salmenes bok|salmene]], og da kan kom til verset «De som søker Herren, mangler aldri noe godt» i salme 34 stoppet han og ba sin fetter Baithin om å gjøre det ferdig. Han døde neste dag, i klosterkirken.

==Helgen==
[[Fil:NMSMonymuskReliquary2.jpg|miniatyr|[[Monymusk-relikvariet]] er en liten utsmykket kiste med relikviene til den hellige Columba.]]
Columba ble straks etter sin død regnet som [[helgen]], og hans [[relikvie]]r ble oppbevart på Iona. Etter fire [[viking]]angrep på øya besluttet man seg i 849 for å overføre dem til [[Dunkeld]] i Skottland, hvor mange pilegrimer kom for å se dem. Hans helgenkult spredde seg først og fremst på [[De britiske øyer]], men kom også til [[Bergen|Bjørgvin]] i [[Norge]] og til [[Island]]. På grunn av sin bakgrunn fra en krigerslekt ble han ofte påkalt av soldater før og under slag. Han er sammen med sankt [[Patrick av Irland|Patrick]] og sankt [[Brigid av Kildare|Birgitta av Irland]] [[vernehelgen]] for Irland.

På grunn av sin rolle i klostervesenet blir han ofte framstilt i benediktinerdrakt, men han tilhørte aldri denne [[religiøs orden|ordenen]].

Hans minnedag er dødsdagen 9. juni, og denne sto avmerket med en laks på den norske [[primstav]]en, og dagen ble i norsk folketradisjon kalt [[Kolbjørn med laksen]]. Kolbjørn er en fornorskning av helgenens navn.

==Se også==
*[[Columban av Bobbio]] (disippel av Columba; de to forveksles ofte)

==Referanser==
<references />

== Litteratur ==
* Olsen, Ted (2008): ''Kristendommen og kelterne'', forlaget Luther, Oslo, ISBN 978-82-531-4564-8
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Irske helgener]]
[[Kategori:Irske katolske prester]]
[[Kategori:Skotske helgener]]
[[Kategori:Skotske katolske prester]]
[[Kategori:Irske medlemmer av katolske ordener]]
[[Kategori:Irske katolske prester utenfor hjemlandet]]
[[Kategori:Ikkeskotske katolske prester i Skottland]]
[[Kategori:Katolske misjonærer]]
[[Kategori:Irske misjonærer]]
[[Kategori:Misjonærer i Storbritannia]]
[[Kategori:Personer fra County Donegal]]
[[Kategori:Fødsler på 500-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 597]]
[[Kategori:Irske salmediktere]]

Augustin av Canterbury

2026-09-14T21:08:36Z

Wikisida importerte Augustin av Canterbury gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Vis endringer

596

2026-09-14T21:08:23Z

Wikisida importerte 596 gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Årstall}}


== Fødsler ==


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:596]]

599

2026-09-14T21:08:22Z

Wikisida importerte 599 gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Årstall}}
== Begivenheter ==
* [[Brunhilda av Austrasia|Brunhilda]] tvinges ut av [[Austrasia]]





[[Kategori:599]]

598

2026-09-14T21:08:22Z

Wikisida importerte 598 gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Årstall}}


== Fødsler ==


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:598]]

597

2026-09-14T21:07:01Z

Wikisida importerte 597 gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Årstall}}
== Begivenheter ==
*[[Augustin av Canterbury]] kom til [[kongedømmet Kent|Kent]] i dagens [[England]] som misjonær



== Dødsfall ==
*[[9. juni]] – [[Columba av Iona]], munk og [[helgen]]

[[Kategori:597]]

Greenwich (distrikt)

2026-09-14T21:07:00Z

Wikisida importerte Greenwich (distrikt) gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks_England_distrikt|navn=Royal Greenwich|kart=LondonGreenwich.png
|kartområde=Stor-London|status=[[Londons bydeler|Bydel i London]]|areal= 47.35|befolkning= 221431|befolkningsår=2002|ons=00AL|senter=[[Woolwich]]|grevskap=[[Stor-London]]|seremonielt=[[Stor-London]]|region=Stor-London}}
'''Royal Greenwich''' er en [[Londons bydeler|bydel]] i det sørøstlige [[London]] i [[England]]. Den ble opprettet i [[1965]] ved at de tidligere valgkretsene Greenwich og Woolwich ble slått sammen.

Royal Greenwich var en av fem bydeler som var vertskap for [[Sommer-OL 2012]].

Bydelen skiftet navn fra Greenwich etter at Dronning Elisabeth II ga kongelig status ved kongelig dekret 3. februar 2012.

== Steder i Greenwich ==

* [[Abbey Wood]]
* [[Blackheath (London)|Blackheath]]
* [[Charlton, Greenwich|Charlton]]
* [[Deptford]] (nordøstlig del)
* [[Eltham, Greenwich|Eltham]]
* [[Greenwich]]
* [[Kidbrooke]]
* [[New Charlton]]
* [[Plumstead]]
* [[Shooter's Hill]]
* [[Thamesmead]] (West)
* [[Woolwich]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Londons bydeler}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greenwich| ]]

D-dagen

2026-09-14T21:06:58Z

Wikisida importerte D-dagen gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

#OMDIRIGERING [[Invasjonen i Normandie]]

[[Kategori:Omdirigeringer for militærhistoriske begrep]]

Themsen

2026-09-14T21:06:58Z

Wikisida importerte Themsen gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks elv
| navn = Themsen
| undertekst = Thames
| kart = Thames map.png
| karttekst = Kart over Themsen
| land = England
| inndelingnavn = [[Administrativt grevskap|Grevskap]]
| inndeling = [[Gloucestershire]], [[Wiltshire]], [[Oxfordshire]], [[Berkshire]], [[Buckinghamshire]], [[Surrey]], [[Greater London]], [[Essex]], [[Kent]]
| lengde = 346
| nedbørfelt = 12 935
| middelvannføring = London: 65,8
| start = [[Thames Head]], [[Gloucestershire]]
| høyde_start = 110
| koord_start = {{Koord|51|41|40|N|02|01|47|V}}
| munning = [[Nordsjøen]] ved [[Southend-on-Sea]]
| koord_munning = {{Koord|51|29|56|N|00|36|31|Ø}}
| høyre sideelver = [[Kennet (elv)|Kennet]], [[Wey (elv)|Wey]], [[Mole (Surrey)|Mole]], [[Wandle]], [[Darent]],
| venstre sideelver = [[Windrush]], [[Evenlode]], [[Cherwell (elv)|Cherwell]], [[Thame]], [[Colne (Hertfordshire)|Colne]], [[Brent (elv)|Brent]], [[Lee (England)|Lee]], [[Roding (England)|Roding]],
}}
'''Themsen''' ([[engelsk]]: ''Thames'', uttale: {{IPA|ˈtɛmz}}) er ei elv i den sørlige delen av [[England]]. Elva er best kjent fordi den nedre delen renner gjennom sentrum av [[London]], men elva renner også gjennom mange andre byer, som [[Oxford]], [[Reading (Berkshire)|Reading]], [[Henley-on-Thames]], [[Windsor (England)|Windsor]], [[Kingston upon Thames]] og [[Richmond upon Thames]]. Themsen er 346 kilometer lang, med et [[nedbørfelt]] på {{Nowrap|12 935 km²}}.<ref name="thamesriverstrust">[http://thamesriverstrust.org.uk/facts-and-figures/ «Facts and Figures»] {{Wayback|url=http://thamesriverstrust.org.uk/facts-and-figures/ |date=20150702134134 }}, Thames River Trust</ref>

Themsen er den nest lengste elva i [[Storbritannia]] og den lengste elva som i sin helhet ligger i [[England]]. Den har sitt utspring ved [[Thames Head]] i Gloucestershire, og munner ut i [[Nordsjøen]] gjennom et stort [[estuar]] mellom [[Kent]] og [[Essex]]. Elva er påvirket av [[tidevann]]et opp til [[Teddington Lock]] i Londons vestlige forsteder. I London har tidevannet en høyde på opptil 7 meter. Nedbørfeltet omfatter en stor del av det sørøstlige og vestlige England og elva har over 18 sideelver som flyter inn i Themsen.<ref name="thamesriverstrust" /> Det ligger over 80 øyer langs elva, og den er hjemsted for et rikt dyre- og planteliv. Det er minst 214 broer som krysser elva og 17 tunneler som går under den.<ref name="thamesriverstrust" /> Det er også mer enn 200 roklubber ved elva.<ref name="thamesriverstrust" />

Elva har understøttet menneskelig aktivitet fra kilde til munning gjennom mange tusen år, og har gitt folk bosteder, vannkraft, mat og drikke. Den har også fungert som en hovedferdselsåre for internasjonal handel gjennom [[London havn]], både direkte til steder langs sine egne bredder og gjennom elvas tilknytninger til [[Kanaler i England|det engelske kanalsystemet]].

Themsen var i [[middelalderen]] og senere en veldig forurenset elv. Årsaken var at mengder av søppel og [[Septik|kloakk]] ble tømt i den. Først på midten av 1800-tallet anla [[Metropolitan Board of Works]] et kloakkanlegg i London slik at utslippene i elven ble sterkt begrenset. Elva har i senere år blitt et viktig fritidsområde som understøtter turisme, båt- og friluftsliv, og andre aktiviteter som roing, seiling og padling. Elva har hatt en spesiell tiltrekning på forfattere, kunstnere, musikere og filmmakere, og den er godt representert innen kunst.

Blant de mange broene som krysser Themsen er [[Tower Bridge]] den mest kjente. Populære landemerker som [[Big Ben]], [[Houses of Parliament]], [[London Eye]] og [[Tower of London]] ligger også ved Themsen.

== Etymologi ==
[[Fil:River thames oxford.jpg|thumb|Themsen ved [[Oxford]].]]
Navnet Themsen, fra [[mellomengelsk]] ''Temese'', er avledet fra det [[Keltiske språk|keltisk]]e navnet for elv, ''Tamesas'' (fra ''*tamēssa''),<ref name="MalloryAdams147">Mallory, J.P. & Adams, D.Q. (1997): ''The Encyclopedia of Indo-European Culture''. London: Fitzroy and Dearborn, s. 147.</ref> nedtegnet i [[latin]] som ''Tamesis'' og gitt moderne [[walisisk]]e ordet ''Thames''. Navnet hadde antagelig betydningen «svart» og kan sammenlignes med andre språkbeslektede ord som [[russisk]]e темно ([[urslavisk]]: ''*tьmьnъ''), [[sanskrit]] ''tamas'', [[irsk]]e ''teimheal'' og walisiske ''tywyll'', «mørke» ([[urkeltisk]]: *temeslos) og [[mellomirsk]]e ''teimen'', «mørk grå»,<ref name="MalloryAdams147" /> skjønt [[Richard Coates]]<ref name="coates">Coates, Richard (1998): [http://www.blackwell-synergy.com/doi/pdf/10.1111/1467-968X.00027 «A new explanation of the name of London»] {{Wayback|url=http://www.blackwell-synergy.com/doi/pdf/10.1111/1467-968X.00027 |date=20190927041131 }} i: ''Transactions of the Philological Society'' '''96''' (2): 203–229. doi:[https://dx.doi.org/10.1111%2F1467-968X.00027 10.1111/1467-968X.00027].</ref> nevner andre teorier: Kenneth Jacksons teori<ref>Jackson, Kenneth H (1955): «The Pictish Language» i: Wainright, red.: ''The Problem of the Picts''. Edinburgh: Nelson. s. 129–166.</ref> er at det ikke er [[indoeuropeisk]] (og derfor av ukjent betydning), og Peter Kitsons forståelse<ref>Kitson, Peter R (1996): «British and European River Names» i: ''Transactions of the Philological Society'' '''94''' (2): 73–118. doi:[https://dx.doi.org/10.1111%2Fj.1467-968X.1996.tb01178.x 10.1111/j.1467-968X.1996.tb01178.x].</ref> er at det indoeuropeisk, men før-keltisk og indikerer betydningen «slam/slammete»/«leire/leirete», fra et rotord ''*tā-'', «smelte».

Bemerk også andre navn på britiske elver som [[Teme]], [[Tavy (elv)|Tavy]], [[Teviot (elv)|Teviot]], [[Teifi]] (sammenlign med Tafwys).

Elvens navn ble alltid uttalt med en enkel t-lys, /t/; den mellomengelske stavingen var vanligvis Temese og keltisk var Tamesis. En lignende staving fra samme tidsalder, rundt 1210, er funnet i [[Magna Carta]] som «Tamisiam».<ref>Sandoz, Ellis, red. (1992): ''The Roots of Liberty: Magna Carta, Ancient Constitution, and the Anglo-American Tradition of Rule of Law'', Indianapolis: Amagi/Liberty Fund. ISBN 978-0826208675, s. 39, 347.</ref>

Den delen av Themsen som rant gjennom Oxford ble tidvis referert til som elven Isis. Historisk, og særlig i [[viktoriansk tid]], var det en rekke [[kartograf]]er som insisterte at det korrekte navnet for hele elven fra dens kilde og ned til [[Dorchester-on-Thames]], og at kun fra dette punktet, hvor elven møter sideelven Thame og ble «Thame-isis» (etter sigende således forkortelse av Themsen) og derfor burde navngis som det.<ref>[http://www.visitoxfordandoxfordshire.com/be-inspired/Oxfordshire-rivers.aspx «Oxfordshire's Rivers»] {{Wayback|url=http://www.visitoxfordandoxfordshire.com/be-inspired/Oxfordshire-rivers.aspx |date=20150622154848 }}</ref> En del særskilte [[kart]] kan fortsatt betegne Themsen som «River Thames or Isis» ned til Dorchester,<ref>Ordnance Survey maps: marked River Thames or Isis.</ref> men siden tidlig på [[1900-tallet]] har denne forskjellen gått tapt i vanlig bruk utenfor Oxford, og en del historikere mener at navn «Isis» er ikke mer enn en feilaktig sammentrekning av Tamesis, det latinske navnet for Themsen.<ref>Mills, A.D.; Room, A. (1998): ''A Dictionary of British Place-Names''. Oxford University Press. s.v. Isis</ref>

Den engelske lingvisten Richard Coates mener at mens elven som en helhet ble kalt for Themsen, ble deler av den, hvor den var for bred til å krysses som vadested, ble den kalt for ''*(p)lowonida''. Det ga navnet til en bosetning ved dens bredde som ble kjent som [[Londinium]], fra de indoeuropeiske rotordene ''*pleu-'', «flyte/strømme» og ''*-nedi'', «elv», i betydningen som den flytende/strømmende elven, eller den bredtstrømmende, ikke-vadende elv.<ref name="coates" />

For sjøfarende handelsmenn har Themsen lenge blitt kalt for kun ''the London River'', «London-elva». For beboerne i London er den ganske enkelt ''the river'', «elva», eksempelvis i uttrykk som ''south of the river''.<ref>Cultural Heritage Resources (2005): [http://chr.org.uk/legends.htm Legendary Origins and the Origin of London's place name]</ref>

== Themsen i billedkunsten ==
<gallery widths="200px" heights="154px" perrow="7" caption="Themsen i billedkunsten">
File:Brooklyn Museum - Houses of Parliament Sunlight Effect (Le Parlement effet de soleil) - Claude Monet.jpg|''Le Parlement effet de soleil'' («Effekten av sollys på Parlamentet»), [[Claude Monet]], 1903
Fil:Canaletto - Westminster Bridge, with the Lord Mayor's Procession on the Thames - Google Art Project.jpg|Den første [[Westminster Bridge]], malt av [[Canaletto]] i 1746.
Rain Steam and Speed the Great Western Railway.jpg|Maidenhead Railway Bridge i maleriet ''Rain, Steam and Speed – The Great Western Railway'' av [[J. M. W. Turner|Turner]], 1844
London, the Houses of Parliament, Sunlight Opening in Fog, by Claude Monet.jpg|''Trouée de soleil dans le brouillard'' («Solen bryter gjennom tåken»), [[Claude Monet|Monet]]s serie av bilder av parlamentsbygningen, 1904
Fil:James Abbot McNeill Whistler 006.jpg|''Nocturne in Blue and Gold: Old Battersea Bridge'' av [[James Abbott McNeill Whistler|Whistler]], ca 1872–1875
Fil:Brooklyn Museum - Foggy Morning on the Thames - James Hamilton - overall.jpg|''Foggy Morning on the Thames'' av [[James Hamilton (1819-1878)|James Hamilton]], ca 1872–1878
Fil:Boating on the Thames by John Lavery.jpeg|''Boating on the Thames'' av [[John Lavery]], ca 1890
</gallery>

== Se også ==
* [[Liste over broer i London]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.portoflondon.co.uk/ Nettsted for Port of London Authority] {{Wayback|url=http://www.portoflondon.co.uk/ |date=20080222090713 }}
* [https://web.archive.org/web/20110428195408/http://www.portcities.org.uk/london/server/show/nav.001 Nettsted for PortCities London]
* [http://www.londonancestor.com/leighs/docks.htm Port of London i 1819]
* [http://www.forthports.co.uk/ports/ports/tilbury/ Port of Tilbury]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Themsen| ]]
[[Kategori:Elver i Berkshire]]
[[Kategori:Elver i Buckinghamshire]]
[[Kategori:Elver i Essex]]
[[Kategori:Elver i Gloucestershire]]
[[Kategori:Elver i Kent]]
[[Kategori:Elver i London]]
[[Kategori:Elver i Oxfordshire]]
[[Kategori:Elver i Surrey]]
[[Kategori:Themsens vassdragsområde]]

De hvite klippene ved Dover

2026-09-14T21:06:55Z

Wikisida importerte De hvite klippene ved Dover gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Koord|51.14|N|1.37|E|source:fiwiki_region:GB_scale:60000_type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:white cliffs of dover 09 2004.jpg|mini|De hvite klippene ved Dover]]
[[Fil:France manche vue dover.JPG|mini|Klippene sett fra andre siden av kanalen fra [[Cap Gris Nez]] i Frankrike]]
[[Fil:White Cliffs of Dover map.png|mini|Plasseringen til De hvite klippene i England.]]

'''De hvite klippene ved Dover''' ([[engelsk]]: ''White cliffs of Dover'') er [[kalkklippe]]r langs den [[Storbritannia|britiske]] kysten som vender mot [[Doverstredet]] og [[Frankrike]]. Klippene er en del av formasjonen [[North Downs]]. Klippeveggen har en høyde på opp til 107 meter<ref>{{kilde www |url=http://www.nationaltrust.org.uk/main/w-coastal_walk-white_cliffs_dover.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-03-20 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111005111508/http://www.nationaltrust.org.uk/main/w-coastal_walk-white_cliffs_dover.pdf |arkivdato=2011-10-05 }}</ref>, og består av hvitt [[Kritt (bergart)|kritt]] (helt hvitt [[kalsiumkarbonat]]) med striper av svart [[flintstein]] innimellom. Klippene strekker seg øst og vest fra byen [[Dover]] i grevskapet [[Kent]]. Dover er en gammel havneby i [[England]].

Klippene har stor symbolsk verdi for England siden de vender mot det europeiske fastlandet ved den smaleste delen av [[Den engelske kanal]]. Gjennom historien har mange invasjoner truet britene her og klippene er en symbolsk vakt. Veien over Doversundet var den vanligste veien til England før flyreiser ble vanlige. De hvite klippene er det siste en ser når en forlater landet denne veien, og er på en klar dag synlige fra Frankrike på den andre siden. Klippene kan til og med ha gitt England sitt latinske navn, «[[Albion]]», som antagelig er avledet av ''albus'', 'hvit'.<ref name="bbc" />

[[Shakespeare Cliff]] markerer stedet der [[England]] er nærmest det europeiske fastlandet.

== Geologi ==
[[Fil:Cliffs of Dover erosion.jpg|mini|venstre|Spor etter erosjon på toppen av klippen]]
[[Fil:Cliffs of Dover.jpg|mini|Nærbilde av klippa fra stilen langs ryggen]]
[[Fil:Douvres (6).JPG|mini|South Foreland fyr på toppen av klippene ved Dover]]

Klippene består av myk, hvit [[kalkstein]] med en særs finkornet struktur, hovedsakelig av [[coccolitt]]er, plater med [[kalsiumkarbonat]] dannet av skallet på [[kalkflagellat]], eincellede [[plankton]]-lignende [[alge|gulalger]]. [[Flintstein]] og [[kvarts]] finnes også innimellom kalksteinen.<ref>Harris, C.S. [http://www.geologyshop.co.uk/chalk.htm «Chalk facts»] i ''Geology Shop''</ref>

Hvite kalkklipper som de i Dover finner en også på mindre skala på de danske øyene [[Møns Klint|Møn]] og [[Langeland]] eller langs kysten av øya [[Rügen]] i Tyskland. Klippene er utsatt for konstant [[erosjon]] og eroderer i snitt 1 cm innover hvert år. Så nylig som i mars 2012 falt en stor bit av klippene og ut i kanalen.<ref>{{Cite news|url=http://www.bbc.co.uk/news/uk-17389616 |title=BBC News - White Cliffs of Dover suffer large collapse | publisher=BBC News | date=15. mars 2012}}</ref> I 2001 mistet de en bit så stor som en fotballbane ut i kanalen. Besøkende blir derfor oppfordret til å holde seg borte fra klippekanten.<ref>{{Kilde www |url=http://www.independent.co.uk/news/uk/this-britain/white-cliffs-of-dover-go-crashing-into-the-channel-705291.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-03-20 |arkiv-dato=2014-10-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141028131039/http://www.independent.co.uk/news/uk/this-britain/white-cliffs-of-dover-go-crashing-into-the-channel-705291.html |url-status=død }}</ref>

== Økologi ==
Toppen av klippene er dekket av [[gress]], et [[kulturlandskap]] skapt gjennom dyrking og deretter [[beite|beiting]] siden [[bronsealderen]]. Den kalkholdige jorden gir næring til et artsrikt habitat. Typiske vekster er [[pimpernell]], [[merian]], [[Timian|kryptimian]], [[solrose]], [[øyentrøst]] og flere sjeldne [[orkidé]]er.
En rekke insekter, blant andre flere [[sommerfugl]]er, lever blant disse lave vekstene.<ref name="whitecliffscountryside" />
Forskjellige fugler hekker i klippeveggen, som [[havhest]] og kolonier av [[krykkje]].

== Forsvar ==
[[Julius Cæsar]] skildret i ''Commentarii De Bello Gallico'' hvordan briter på toppen av klippene hindret romerske soldater fra å gå i land ved Dover i 55 f.Kr. I stedet måtte romerne seile lengre opp kysten og finne et bedre landingssted.<ref name="bbc" />

Bak klippeveggen ligger flere kilometer med skjulte tunneler som ble bygd i [[middelalderen]] og som spilte en rolle i forsvaret av Storbritannia under [[Napoleonskrigene]]. Tunnelene ble senere forstørret og ble de hemmelige krigstunnelene under [[Dover Castle]].

Sommeren 1940 kunne reportere se luftkamper mellom tyske og britiske fly under [[slaget om Storbritannia]] i andre verdenskrig.<ref name="sperber1998">{{Cite book| title=Murrow, His Life and Times | url=https://archive.org/details/murrowhislifetim0000sper_m6l6 | publisher=Fordham University Press | author=Sperber, A. M. | year=1998 | pages=[https://archive.org/details/murrowhislifetim0000sper_m6l6/page/161 161] | isbn=0-8232-1881-3}}</ref>

== I kulturen ==
I ''[[Kong Lear]]'' av [[William Shakespeare]] prøver jarlen av Gloucester å ta livet av seg ved å hoppe utenfor klippene i Dover. Klippene «symboliserer et skille [...] mellom det kjente og det ukjente, [...] land og sjø, høyt og lavt, mellom Storbritannia og omverden.»<ref>«The cliffs are used in the play to symbolise a boundary, one between the known and the unknown. That's what the cliffs represent to many, a boundary between land and sea, high and low, between Britain and the outside.» Dr. Stephen Purcell, Warwick University {{Harv|Winterman|2012}}</ref> En virkeleg konge, [[Karl II av England]], kom i land ved Dover til jubel fra en folkemasse da han vende tilbake fra eksil ved [[restaurasjonen i England|restaurasjonen]] etter [[Protektoratet|det engelske protektoratet]].<ref name="bbc" />

I [[Matthew Arnold]] sitt dikt «Dover Beach» fra 1867, har klippene en beroligende styrke. [[Rudyard Kipling]]-diktet «[[The Broken Men]]» fra 1902 ender med linjene ''«How stands the old [[Lord Warden of the Cinque Ports|Lord Warden]]? Are Dover's cliffs still white?»'' («Hvordan står gamle Lord Warden. Er Dovers klipper framdeles hvite?») og er et symbol på hjemlengselen til engelksmenn i utlandet. Den mest kjente referansen til klippene er kanskje songen «[[(There'll Be Bluebirds Over) The White Cliffs of Dover]]» fra [[andre verdenskrig]] sunget av [[Vera Lynn]]. Sangen handlet om håpet om [[fred]] og å vende tilbake til England «i morgon, når verden er fri».<ref>«tomorrow, when the world is free» {{Harv|Winterton|2012}}</ref>

Andre musikere som har sunget om de hvite klippene er blant annet [[Jim Reeves]], [[Jimmy Cliff]], [[Glenn Miller]], [[The Righteous Brothers]], [[Kay Kyser]], [[Kate Smith]], [[Blur]], [[Coil]], [[The Desemberists]], [[Louis Prima]], [[Robson og Jerome]], [[Clutch]], [[Andrew Bird]], [[Current 93]], [[Fatboy Slim]] og [[The Late Morning Risers]].

== Se også ==
* [[Seven Sisters i Sussex]]
* [[Beachy Head]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="bbc">{{Citation|first=Denise|last=Winterman|year=2012|contribution=White Cliffs of Dover: Why are they so important to the British?|title=BBC News Magazine|date=29. august 2012|url=http://www.bbc.co.uk/news/magazine-19343382}}</ref>

<ref name="whitecliffscountryside">{{Citation|title=Chalk Grasslands|publisher=White Cliffs Countryside Partnership|url=http://www.whitecliffscountryside.org.uk/index.php?id_sec=79&id_sub=3|access-date=2014-03-20|archivedate=2015-10-06|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151006193235/http://www.whitecliffscountryside.org.uk/index.php?id_sec=79&id_sub=3}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20121218015003/http://www.dover.gov.uk/museum/resource/articles/cliffs.asp Dover Museum]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Englands geografi]]
[[Kategori:Kent]]

Mal:Kommuner i Pas-de-Calais

2026-09-14T21:04:45Z

Wikisida importerte Mal:Kommuner i Pas-de-Calais gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{navboks
| navn = Kommuner i Pas-de-Calais
| innholdsklasse = hlist
| tittel = [[Kommuner i departementet Pas-de-Calais]] {{flagg|Frankrike|størrelse=22px}}
| bilde = {{flagg|Frankrike|størrelse=50px}}
| status = <includeonly>collapsed</includeonly>

|group1 = [[Prefektur (Frankrike)|Prefektur]]
|group1style= text-align: center;
|list1style= text-align: center;
|list1 =
* [[Arras]]

|group2 = [[Underprefektur i Frankrike|Underprefektur]]
|group2style= text-align: center;
|list2style= text-align: center;
|list2 =
* [[Béthune]]
* [[Boulogne-sur-Mer]]
* [[Calais]]
* [[Lens]]
* [[Montreuil (Pas-de-Calais)|Montreuil]]
* [[Saint-Omer]]

|group3 = Øvrige
|group3style= text-align: center;
|list3style= text-align: center;
|list3 =

* [[Ablain-Saint-Nazaire]]
* [[Ablainzevelle]]
* [[Acheville]]
* [[Achicourt]]
* [[Achiet-le-Grand]]
* [[Achiet-le-Petit]]
* [[Acq (Pas-de-Calais)|Acq]]
* [[Acquin-Westbécourt]]
* [[Adinfer]]
* [[Affringues]]
* [[Agnez-lès-Duisans]]
* [[Agnières]]
* [[Agny]]
* [[Aire-sur-la-Lys]]
* [[Airon-Notre-Dame]]
* [[Airon-Saint-Vaast]]
* [[Aix-en-Ergny]]
* [[Aix-en-Issart]]
* [[Aix-Noulette]]
* [[Alembon]]
* [[Alette]]
* [[Alincthun]]
* [[Allouagne]]
* [[Alquines]]
* [[Ambleteuse]]
* [[Ambricourt]]
* [[Ambrines]]
* [[Ames (Pas-de-Calais)|Ames]]
* [[Amettes]]
* [[Amplier]]
* [[Andres (Pas-de-Calais)|Andres]]
* [[Angres]]
* [[Annay (Pas-de-Calais)|Annay]]
* [[Annequin]]
* [[Annezin]]
* [[Anvin]]
* [[Anzin-Saint-Aubin]]
* [[Ardres]]
* [[Arleux-en-Gohelle]]
* [[Arques (Pas-de-Calais)|Arques]]
* [[Athies (Pas-de-Calais)|Athies]]
* [[Les Attaques]]
* [[Attin]]
* [[Aubigny-en-Artois]]
* [[Aubin-Saint-Vaast]]
* [[Aubrometz]]
* [[Auchel]]
* [[Auchy-au-Bois]]
* [[Auchy-lès-Hesdin]]
* [[Auchy-les-Mines]]
* [[Audembert]]
* [[Audincthun]]
* [[Audinghen]]
* [[Audrehem]]
* [[Audresselles]]
* [[Audruicq]]
* [[Aumerval]]
* [[Autingues]]
* [[Auxi-le-Château]]
* [[Averdoingt]]
* [[Avesnes]]
* [[Avesnes-le-Comte]]
* [[Avesnes-lès-Bapaume]]
* [[Avion (Pas-de-Calais)|Avion]]
* [[Avondance]]
* [[Avroult]]
* [[Ayette]]
* [[Azincourt]]
* [[Bailleul-aux-Cornailles]]
* [[Bailleul-lès-Pernes]]
* [[Bailleulmont]]
* [[Bailleul-Sir-Berthoult]]
* [[Bailleulval]]
* [[Baincthun]]
* [[Bainghen]]
* [[Bajus (Pas-de-Calais)|Bajus]]
* [[Balinghem]]
* [[Bancourt]]
* [[Bapaume]]
* [[Baralle]]
* [[Barastre]]
* [[Barlin (Pas-de-Calais)|Barlin]]
* [[Barly (Pas-de-Calais)|Barly]]
* [[Basseux]]
* [[Bavincourt]]
* [[Bayenghem-lès-Éperlecques]]
* [[Bayenghem-lès-Seninghem]]
* [[Bazinghen]]
* [[Béalencourt]]
* [[Beaudricourt]]
* [[Beaufort-Blavincourt]]
* [[Beaulencourt]]
* [[Beaumerie-Saint-Martin]]
* [[Beaumetz-lès-Aire]]
* [[Beaumetz-lès-Cambrai]]
* [[Beaumetz-lès-Loges]]
* [[Beaurains]]
* [[Beaurainville]]
* [[Beauvoir-Wavans]]
* [[Beauvois (Pas-de-Calais)|Beauvois]]
* [[Bécourt (Pas-de-Calais)|Bécourt]]
* [[Béhagnies]]
* [[Bellebrune]]
* [[Belle-et-Houllefort]]
* [[Bellinghem]]
* [[Bellonne]]
* [[Bénifontaine]]
* [[Berck]]
* [[Bergueneuse]]
* [[Berlencourt-le-Cauroy]]
* [[Berles-au-Bois]]
* [[Berles-Monchel]]
* [[Bermicourt]]
* [[Berneville]]
* [[Bernieulles]]
* [[Bertincourt]]
* [[Béthonsart]]
* [[Beugin]]
* [[Beugnâtre]]
* [[Beugny]]
* [[Beussent]]
* [[Beutin]]
* [[Beuvrequen]]
* [[Beuvry]]
* [[Bezinghem]]
* [[Biache-Saint-Vaast]]
* [[Biefvillers-lès-Bapaume]]
* [[Bienvillers-au-Bois]]
* [[Bihucourt]]
* [[Billy-Berclau]]
* [[Billy-Montigny]]
* [[Bimont]]
* [[Blairville (Pas-de-Calais)|Blairville]]
* [[Blangerval-Blangermont]]
* [[Blangy-sur-Ternoise]]
* [[Blendecques]]
* [[Bléquin]]
* [[Blessy (Pas-de-Calais)|Blessy]]
* [[Blingel]]
* [[Boffles]]
* [[Boiry-Becquerelle]]
* [[Boiry-Notre-Dame]]
* [[Boiry-Sainte-Rictrude]]
* [[Boiry-Saint-Martin]]
* [[Bois-Bernard]]
* [[Boisdinghem]]
* [[Boisjean]]
* [[Boisleux-au-Mont]]
* [[Boisleux-Saint-Marc]]
* [[Bomy]]
* [[Bonnières (Pas-de-Calais)|Bonnières]]
* [[Bonningues-lès-Ardres]]
* [[Bonningues-lès-Calais]]
* [[Boubers-lès-Hesmond]]
* [[Boubers-sur-Canche]]
* [[Bouin-Plumoison]]
* [[Bouquehault]]
* [[Bourecq]]
* [[Bouret-sur-Canche]]
* [[Bourlon]]
* [[Bournonville (Pas-de-Calais)|Bournonville]]
* [[Bours (Pas-de-Calais)|Bours]]
* [[Boursin]]
* [[Bourthes]]
* [[Bouvelinghem]]
* [[Bouvigny-Boyeffles]]
* [[Boyaval]]
* [[Boyelles]]
* [[Brebières]]
* [[Brêmes]]
* [[Brévillers (Pas-de-Calais)|Brévillers]]
* [[Bréxent-Énocq]]
* [[Brias]]
* [[Brimeux]]
* [[Bruay-la-Buissière]]
* [[Brunembert]]
* [[Bucquoy]]
* [[Buire-au-Bois]]
* [[Buire-le-Sec]]
* [[Buissy]]
* [[Bullecourt]]
* [[Bully-les-Mines]]
* [[Buneville]]
* [[Burbure]]
* [[Bus (Pas-de-Calais)|Bus]]
* [[Busnes]]
* [[Caffiers]]
* [[Cagnicourt]]
* [[Calonne-Ricouart]]
* [[Calonne-sur-la-Lys]]
* [[La Calotterie]]
* [[Camblain-Châtelain]]
* [[Camblain-l'Abbé]]
* [[Cambligneul]]
* [[Cambrin]]
* [[Camiers]]
* [[Campagne-lès-Boulonnais]]
* [[Campagne-lès-Guines]]
* [[Campagne-lès-Hesdin]]
* [[Campagne-lès-Wardrecques]]
* [[Campigneulles-les-Grandes]]
* [[Campigneulles-les-Petites]]
* [[Canettemont]]
* [[Canlers]]
* [[Capelle-Fermont]]
* [[La Capelle-lès-Boulogne]]
* [[Capelle-lès-Hesdin]]
* [[Carency]]
* [[Carly (Pas-de-Calais)|Carly]]
* [[Carvin]]
* [[La Cauchie]]
* [[Cauchy-à-la-Tour]]
* [[Caucourt]]
* [[Caumont (Pas-de-Calais)|Caumont]]
* [[Cavron-Saint-Martin]]
* [[Chelers]]
* [[Chériennes]]
* [[Chérisy]]
* [[Chocques]]
* [[Clairmarais]]
* [[Clenleu]]
* [[Clerques]]
* [[Cléty]]
* [[Colembert]]
* [[Colline-Beaumont]]
* [[La Comté]]
* [[Conchil-le-Temple]]
* [[Conchy-sur-Canche]]
* [[Condette]]
* [[Contes (Pas-de-Calais)|Contes]]
* [[Conteville-en-Ternois]]
* [[Conteville-lès-Boulogne]]
* [[Coquelles]]
* [[Corbehem]]
* [[Cormont]]
* [[Couin]]
* [[Coullemont]]
* [[Coulogne]]
* [[Coulomby]]
* [[Coupelle-Neuve]]
* [[Coupelle-Vieille]]
* [[Courcelles-le-Comte]]
* [[Courcelles-lès-Lens]]
* [[Courrières]]
* [[Courset]]
* [[La Couture (Pas-de-Calais)|La Couture]]
* [[Couturelle]]
* [[Coyecques]]
* [[Crémarest]]
* [[Crépy (Pas-de-Calais)|Crépy]]
* [[Créquy]]
* [[Croisette (Pas-de-Calais)|Croisette]]
* [[Croisilles (Pas-de-Calais)|Croisilles]]
* [[Croix-en-Ternois]]
* [[Cucq]]
* [[Cuinchy]]
* [[Dainville]]
* [[Dannes]]
* [[Delettes]]
* [[Denier (Pas-de-Calais)|Denier]]
* [[Dennebrœucq]]
* [[Desvres]]
* [[Diéval]]
* [[Divion]]
* [[Dohem]]
* [[Douchy-lès-Ayette]]
* [[Doudeauville (Pas-de-Calais)|Doudeauville]]
* [[Dourges]]
* [[Douriez]]
* [[Douvrin]]
* [[Drocourt (Pas-de-Calais)|Drocourt]]
* [[Drouvin-le-Marais]]
* [[Duisans]]
* [[Dury (Pas-de-Calais)|Dury]]
* [[Echinghen]]
* [[Éclimeux]]
* [[Écoivres]]
* [[Écourt-Saint-Quentin]]
* [[Écoust-Saint-Mein]]
* [[Ecquedecques]]
* [[Ecques]]
* [[Écuires]]
* [[Écurie]]
* [[Éleu-dit-Leauwette]]
* [[Elnes (Pas-de-Calais)|Elnes]]
* [[Embry (Pas-de-Calais)|Embry]]
* [[Enquin-lez-Guinegatte]]
* [[Enquin-sur-Baillons]]
* [[Éperlecques]]
* [[Épinoy]]
* [[Eps (Pas-de-Calais)|Eps]]
* [[Équihen-Plage]]
* [[Équirre]]
* [[Ergny]]
* [[Érin]]
* [[Erny-Saint-Julien]]
* [[Ervillers]]
* [[Escalles]]
* [[Escœuilles]]
* [[Esquerdes]]
* [[Essars]]
* [[Estevelles]]
* [[Estrée]]
* [[Estrée-Blanche]]
* [[Estrée-Cauchy]]
* [[Estrée-Wamin]]
* [[Estréelles]]
* [[Étaing]]
* [[Étaples]]
* [[Éterpigny (Pas-de-Calais)|Éterpigny]]
* [[Étrun]]
* [[Évin-Malmaison]]
* [[Famechon (Pas-de-Calais)|Famechon]]
* [[Fampoux]]
* [[Farbus]]
* [[Fauquembergues]]
* [[Favreuil]]
* [[Febvin-Palfart]]
* [[Ferfay]]
* [[Ferques]]
* [[Festubert]]
* [[Feuchy]]
* [[Ficheux]]
* [[Fiefs (Pas-de-Calais)|Fiefs]]
* [[Fiennes (Pas-de-Calais)|Fiennes]]
* [[Fillièvres]]
* [[Fléchin]]
* [[Flers (Pas-de-Calais)|Flers]]
* [[Fleurbaix]]
* [[Fleury (Pas-de-Calais)|Fleury]]
* [[Floringhem]]
* [[Foncquevillers]]
* [[Fontaine-lès-Boulans]]
* [[Fontaine-lès-Croisilles]]
* [[Fontaine-lès-Hermans]]
* [[Fontaine-l'Étalon]]
* [[Fortel-en-Artois]]
* [[Fosseux]]
* [[Foufflin-Ricametz]]
* [[Fouquereuil]]
* [[Fouquières-lès-Béthune]]
* [[Fouquières-lès-Lens]]
* [[Framecourt]]
* [[Frémicourt]]
* [[Frencq]]
* [[Fresnes-lès-Montauban]]
* [[Fresnicourt-le-Dolmen]]
* [[Fresnoy]]
* [[Fresnoy-en-Gohelle]]
* [[Fressin]]
* [[Fréthun]]
* [[Frévent]]
* [[Frévillers]]
* [[Frévin-Capelle]]
* [[Fruges]]
* [[Galametz]]
* [[Gauchin-Légal]]
* [[Gauchin-Verloingt]]
* [[Gaudiempré]]
* [[Gavrelle]]
* [[Gennes-Ivergny]]
* [[Givenchy-en-Gohelle]]
* [[Givenchy-le-Noble]]
* [[Givenchy-lès-la-Bassée]]
* [[Gomiécourt]]
* [[Gommecourt (Pas-de-Calais)|Gommecourt]]
* [[Gonnehem]]
* [[Gosnay]]
* [[Gouves (Pas-de-Calais)|Gouves]]
* [[Gouy-en-Artois]]
* [[Gouy-en-Ternois]]
* [[Gouy-Saint-André]]
* [[Gouy-Servins]]
* [[Gouy-sous-Bellonne]]
* [[Graincourt-lès-Havrincourt]]
* [[Grand-Rullecourt]]
* [[Grenay (Pas-de-Calais)|Grenay]]
* [[Grévillers]]
* [[Grigny (Pas-de-Calais)|Grigny]]
* [[Grincourt-lès-Pas]]
* [[Groffliers]]
* [[Guarbecque]]
* [[Guémappe]]
* [[Guemps]]
* [[Guigny]]
* [[Guinecourt]]
* [[Guînes]]
* [[Guisy]]
* [[Habarcq]]
* [[Haillicourt]]
* [[Haisnes]]
* [[Halinghen]]
* [[Hallines]]
* [[Halloy (Pas-de-Calais)|Halloy]]
* [[Ham-en-Artois]]
* [[Hamblain-les-Prés]]
* [[Hamelincourt]]
* [[Hames-Boucres]]
* [[Hannescamps]]
* [[Haplincourt]]
* [[Haravesnes]]
* [[Hardinghen]]
* [[Harnes (Pas-de-Calais)|Harnes]]
* [[Haucourt (Pas-de-Calais)|Haucourt]]
* [[Haute-Avesnes]]
* [[Hautecloque (Pas-de-Calais)|Hautecloque]]
* [[Hauteville (Pas-de-Calais)|Hauteville]]
* [[Haut-Loquin]]
* [[Havrincourt]]
* [[Hébuterne]]
* [[Helfaut]]
* [[Hendecourt-lès-Cagnicourt]]
* [[Hendecourt-lès-Ransart]]
* [[Hénin-Beaumont]]
* [[Hénin-sur-Cojeul]]
* [[Héninel]]
* [[Henneveux]]
* [[Hénu]]
* [[Herbinghen]]
* [[Héricourt (Pas-de-Calais)|Héricourt]]
* [[La Herlière]]
* [[Herlincourt]]
* [[Herlin-le-Sec]]
* [[Herly (Pas-de-Calais)|Herly]]
* [[Hermaville]]
* [[Hermelinghen]]
* [[Hermies]]
* [[Hermin]]
* [[Hernicourt]]
* [[Hersin-Coupigny]]
* [[Hervelinghen]]
* [[Hesdigneul-lès-Béthune]]
* [[Hesdigneul-lès-Boulogne]]
* [[Hesdin]]
* [[Hesdin-l'Abbé]]
* [[Hesmond]]
* [[Hestrus]]
* [[Heuchin]]
* [[Heuringhem]]
* [[Hézecques]]
* [[Hinges (Pas-de-Calais)|Hinges]]
* [[Hocquinghen]]
* [[Houchin]]
* [[Houdain]]
* [[Houlle]]
* [[Houvin-Houvigneul]]
* [[Hubersent]]
* [[Huby-Saint-Leu]]
* [[Huclier]]
* [[Hucqueliers]]
* [[Hulluch]]
* [[Humbercamps]]
* [[Humbert (Pas-de-Calais)|Humbert]]
* [[Humerœuille]]
* [[Humières]]
* [[Inchy-en-Artois]]
* [[Incourt (Pas-de-Calais)|Incourt]]
* [[Inxent]]
* [[Isbergues]]
* [[Isques]]
* [[Ivergny]]
* [[Izel-lès-Équerchin]]
* [[Izel-lès-Hameau]]
* [[Journy]]
* [[Labeuvrière]]
* [[Labourse]]
* [[Labroye]]
* [[Lacres]]
* [[Lagnicourt-Marcel]]
* [[Laires]]
* [[Lambres]]
* [[Landrethun-le-Nord]]
* [[Landrethun-lès-Ardres]]
* [[Lapugnoy]]
* [[Lattre-Saint-Quentin]]
* [[Laventie]]
* [[Lebiez]]
* [[Lebucquière]]
* [[Léchelle (Pas-de-Calais)|Léchelle]]
* [[Ledinghem]]
* [[Lefaux]]
* [[Leforest]]
* [[Lépine (Pas-de-Calais)|Lépine]]
* [[Lespesses]]
* [[Lespinoy]]
* [[Lestrem]]
* [[Leubringhen]]
* [[Leulinghem]]
* [[Leulinghen-Bernes]]
* [[Libercourt]]
* [[Licques]]
* [[Liencourt]]
* [[Lières]]
* [[Liettres]]
* [[Liévin]]
* [[Lignereuil]]
* [[Ligny-lès-Aire]]
* [[Ligny-Saint-Flochel]]
* [[Ligny-sur-Canche]]
* [[Ligny-Thilloy]]
* [[Lillers]]
* [[Linghem]]
* [[Linzeux]]
* [[Lisbourg]]
* [[Locon]]
* [[La Loge (Pas-de-Calais)|La Loge]]
* [[Loison-sous-Lens]]
* [[Loison-sur-Créquoise]]
* [[Longfossé]]
* [[Longuenesse]]
* [[Longueville (Pas-de-Calais)|Longueville]]
* [[Longvilliers (Pas-de-Calais)|Longvilliers]]
* [[Loos-en-Gohelle]]
* [[Lorgies]]
* [[Lottinghen]]
* [[Louches]]
* [[Lozinghem]]
* [[Lugy]]
* [[Lumbres]]
* [[La Madelaine-sous-Montreuil]]
* [[Magnicourt-en-Comte]]
* [[Magnicourt-sur-Canche]]
* [[Maintenay]]
* [[Maisnil]]
* [[Maisnil-lès-Ruitz]]
* [[Maisoncelle]]
* [[Maizières (Pas-de-Calais)|Maizières]]
* [[Mametz (Pas-de-Calais)|Mametz]]
* [[Manin (Pas-de-Calais)|Manin]]
* [[Maninghem]]
* [[Maninghen-Henne]]
* [[Marant]]
* [[Marck (Pas-de-Calais)|Marck]]
* [[Marconne]]
* [[Marconnelle]]
* [[Marenla]]
* [[Maresquel-Ecquemicourt]]
* [[Marest]]
* [[Maresville]]
* [[Marles-les-Mines]]
* [[Marles-sur-Canche]]
* [[Marœuil]]
* [[Marquay (Pas-de-Calais)|Marquay]]
* [[Marquion]]
* [[Marquise (Pas-de-Calais)|Marquise]]
* [[Martinpuich]]
* [[Matringhem]]
* [[Mazingarbe]]
* [[Mazinghem]]
* [[Mencas]]
* [[Menneville (Pas-de-Calais)|Menneville]]
* [[Mentque-Nortbécourt]]
* [[Mercatel]]
* [[Merck-Saint-Liévin]]
* [[Méricourt (Pas-de-Calais)|Méricourt]]
* [[Merlimont]]
* [[Metz-en-Couture]]
* [[Meurchin]]
* [[Mingoval]]
* [[Moncheaux-lès-Frévent]]
* [[Monchel-sur-Canche]]
* [[Monchiet]]
* [[Monchy-au-Bois]]
* [[Monchy-Breton]]
* [[Monchy-Cayeux]]
* [[Monchy-le-Preux]]
* [[Mondicourt]]
* [[Mont-Bernanchon]]
* [[Montcavrel]]
* [[Montenescourt]]
* [[Montigny-en-Gohelle]]
* [[Mont-Saint-Éloi]]
* [[Monts-en-Ternois]]
* [[Morchies]]
* [[Moringhem]]
* [[Morval (Pas-de-Calais)|Morval]]
* [[Mory (Pas-de-Calais)|Mory]]
* [[Moulle]]
* [[Mouriez]]
* [[Moyenneville (Pas-de-Calais)|Moyenneville]]
* [[Muncq-Nieurlet]]
* [[Nabringhen]]
* [[Nédon]]
* [[Nédonchel]]
* [[Nempont-Saint-Firmin]]
* [[Nesles]]
* [[Neufchâtel-Hardelot]]
* [[Neulette]]
* [[Neuve-Chapelle]]
* [[Neuville-au-Cornet]]
* [[Neuville-Bourjonval]]
* [[Neuville-Saint-Vaast]]
* [[Neuville-sous-Montreuil]]
* [[Neuville-Vitasse]]
* [[Neuvireuil]]
* [[Nielles-lès-Ardres]]
* [[Nielles-lès-Bléquin]]
* [[Nielles-lès-Calais]]
* [[Nœux-lès-Auxi]]
* [[Nœux-les-Mines]]
* [[Nordausques]]
* [[Noreuil]]
* [[Norrent-Fontes]]
* [[Nortkerque]]
* [[Nort-Leulinghem]]
* [[Nouvelle-Église]]
* [[Noyelles-Godault]]
* [[Noyelles-lès-Humières]]
* [[Noyelles-lès-Vermelles]]
* [[Noyelles-sous-Bellonne]]
* [[Noyelles-sous-Lens]]
* [[Noyellette]]
* [[Noyelle-Vion]]
* [[Nuncq-Hautecôte]]
* [[Oblinghem]]
* [[Œuf-en-Ternois]]
* [[Offekerque]]
* [[Offin]]
* [[Offrethun]]
* [[Oignies]]
* [[Oisy-le-Verger]]
* [[Oppy (Pas-de-Calais)|Oppy]]
* [[Orville (Pas-de-Calais)|Orville]]
* [[Ostreville]]
* [[Ourton]]
* [[Outreau]]
* [[Ouve-Wirquin]]
* [[Oye-Plage]]
* [[Palluel]]
* [[Le Parcq]]
* [[Parenty]]
* [[Pas-en-Artois]]
* [[Pelves]]
* [[Penin]]
* [[Pernes (Pas-de-Calais)|Pernes]]
* [[Pernes-lès-Boulogne]]
* [[Peuplingues]]
* [[Pierremont]]
* [[Pihem]]
* [[Pihen-lès-Guînes]]
* [[Pittefaux]]
* [[Planques]]
* [[Plouvain]]
* [[Polincove]]
* [[Pommera]]
* [[Pommier]]
* [[Le Ponchel]]
* [[Pont-à-Vendin]]
* [[Le Portel]]
* [[Prédefin]]
* [[Pressy]]
* [[Preures]]
* [[Pronville-en-Artois]]
* [[Puisieux (Pas-de-Calais)|Puisieux]]
* [[Quéant]]
* [[Quelmes]]
* [[Quercamps]]
* [[Quernes]]
* [[Le Quesnoy-en-Artois]]
* [[Quesques]]
* [[Questrecques]]
* [[Quiéry-la-Motte]]
* [[Quiestède]]
* [[Quilen]]
* [[Quœux-Haut-Maînil]]
* [[Racquinghem]]
* [[Radinghem]]
* [[Ramecourt (Pas-de-Calais)|Ramecourt]]
* [[Rang-du-Fliers]]
* [[Ransart (Pas-de-Calais)|Ransart]]
* [[Raye-sur-Authie]]
* [[Rebergues]]
* [[Rebreuve-Ranchicourt]]
* [[Rebreuve-sur-Canche]]
* [[Rebreuviette]]
* [[Reclinghem]]
* [[Récourt]]
* [[Recques-sur-Course]]
* [[Recques-sur-Hem]]
* [[Regnauville]]
* [[Rely (Pas-de-Calais)|Rely]]
* [[Remilly-Wirquin]]
* [[Rémy]]
* [[Renty]]
* [[Rety]]
* [[Richebourg (Pas-de-Calais)|Richebourg]]
* [[Riencourt-lès-Bapaume]]
* [[Riencourt-lès-Cagnicourt]]
* [[Rimboval]]
* [[Rinxent]]
* [[Rivière (Pas-de-Calais)|Rivière]]
* [[Robecq]]
* [[Roclincourt]]
* [[Rocquigny (Pas-de-Calais)|Rocquigny]]
* [[Rodelinghem]]
* [[Roëllecourt]]
* [[Rœux]]
* [[Rollancourt]]
* [[Rombly]]
* [[Roquetoire]]
* [[Rougefay]]
* [[Roussent]]
* [[Rouvroy (Pas-de-Calais)|Rouvroy]]
* [[Royon]]
* [[Ruisseauville]]
* [[Ruitz]]
* [[Rumaucourt]]
* [[Rumilly (Pas-de-Calais)|Rumilly]]
* [[Ruminghem]]
* [[Ruyaulcourt]]
* [[Sachin (Pas-de-Calais)|Sachin]]
* [[Sailly-au-Bois]]
* [[Sailly-en-Ostrevent]]
* [[Sailly-Labourse]]
* [[Sailly-sur-la-Lys]]
* [[Sains-en-Gohelle]]
* [[Sains-lès-Fressin]]
* [[Sains-lès-Marquion]]
* [[Sains-lès-Pernes]]
* [[Saint-Amand (Pas-de-Calais)|Saint-Amand]]
* [[Saint-Aubin (Pas-de-Calais)|Saint-Aubin]]
* [[Saint-Augustin (Pas-de-Calais)|Saint-Augustin]]
* [[Saint-Denœux]]
* [[Sainte-Austreberthe (Pas-de-Calais)|Sainte-Austreberthe]]
* [[Sainte-Catherine-lès-Arras]]
* [[Sainte-Marie-Kerque]]
* [[Saint-Étienne-au-Mont]]
* [[Saint-Floris]]
* [[Saint-Folquin]]
* [[Saint-Georges (Pas-de-Calais)|Saint-Georges]]
* [[Saint-Hilaire-Cottes]]
* [[Saint-Inglevert]]
* [[Saint-Josse]]
* [[Saint-Laurent-Blangy]]
* [[Saint-Léger (Pas-de-Calais)|Saint-Léger]]
* [[Saint-Léonard (Pas-de-Calais)|Saint-Léonard]]
* [[Saint-Martin-Boulogne]]
* [[Saint-Martin-Choquel]]
* [[Saint-Martin-d'Hardinghem]]
* [[Saint-Martin-lez-Tatinghem]]
* [[Saint-Martin-sur-Cojeul]]
* [[Saint-Michel-sous-Bois]]
* [[Saint-Michel-sur-Ternoise]]
* [[Saint-Nicolas (Pas-de-Calais)|Saint-Nicolas]]
* [[Saint-Omer-Capelle]]
* [[Saint-Pol-sur-Ternoise]]
* [[Saint-Rémy-au-Bois]]
* [[Saint-Tricat]]
* [[Saint-Venant]]
* [[Sallaumines]]
* [[Salperwick]]
* [[Samer (Pas-de-Calais)|Samer]]
* [[Sangatte]]
* [[Sanghen]]
* [[Sapignies]]
* [[Le Sars]]
* [[Sars-le-Bois]]
* [[Sarton (Pas-de-Calais)|Sarton]]
* [[Sauchy-Cauchy]]
* [[Sauchy-Lestrée]]
* [[Saudemont]]
* [[Saulchoy]]
* [[Saulty]]
* [[Savy-Berlette]]
* [[Selles (Pas-de-Calais)|Selles]]
* [[Sempy]]
* [[Seninghem]]
* [[Senlecques]]
* [[Senlis (Pas-de-Calais)|Senlis]]
* [[Séricourt]]
* [[Serques]]
* [[Servins]]
* [[Setques]]
* [[Sibiville]]
* [[Simencourt]]
* [[Siracourt]]
* [[Sombrin]]
* [[Sorrus]]
* [[Souastre]]
* [[Souchez]]
* [[Le Souich]]
* [[Surques]]
* [[Sus-Saint-Léger]]
* [[Tangry]]
* [[Tardinghen]]
* [[Teneur]]
* [[Ternas]]
* [[Thélus]]
* [[Thérouanne]]
* [[Thiembronne]]
* [[La Thieuloye]]
* [[Thièvres (Pas-de-Calais)|Thièvres]]
* [[Tigny-Noyelle]]
* [[Tilloy-lès-Hermaville]]
* [[Tilloy-lès-Mofflaines]]
* [[Tilly-Capelle]]
* [[Tilques]]
* [[Tincques]]
* [[Tingry]]
* [[Tollent]]
* [[Torcy (Pas-de-Calais)|Torcy]]
* [[Tortefontaine]]
* [[Tortequesne]]
* [[Le Touquet-Paris-Plage]]
* [[Tournehem-sur-la-Hem]]
* [[Tramecourt]]
* [[Le Transloy]]
* [[Trescault]]
* [[Troisvaux]]
* [[Tubersent]]
* [[Vacquerie-le-Boucq]]
* [[Vacqueriette-Erquières]]
* [[Valhuon]]
* [[Vaudricourt (Pas-de-Calais)|Vaudricourt]]
* [[Vaudringhem]]
* [[Vaulx (Pas-de-Calais)|Vaulx]]
* [[Vaulx-Vraucourt]]
* [[Vélu]]
* [[Vendin-lès-Béthune]]
* [[Vendin-le-Vieil]]
* [[Verchin]]
* [[Verchocq]]
* [[Verlincthun]]
* [[Vermelles]]
* [[Verquigneul]]
* [[Verquin]]
* [[Verton]]
* [[Vieil-Hesdin]]
* [[Vieille-Chapelle]]
* [[Vieille-Église]]
* [[Vieil-Moutier]]
* [[Villers-au-Bois]]
* [[Villers-au-Flos]]
* [[Villers-Brûlin]]
* [[Villers-Châtel]]
* [[Villers-lès-Cagnicourt]]
* [[Villers-l'Hôpital]]
* [[Villers-Sir-Simon]]
* [[Vimy]]
* [[Vincly]]
* [[Violaines]]
* [[Vis-en-Artois]]
* [[Vitry-en-Artois]]
* [[Waben]]
* [[Wacquinghen]]
* [[Wail (Pas-de-Calais)|Wail]]
* [[Wailly]]
* [[Wailly-Beaucamp]]
* [[Wambercourt]]
* [[Wamin]]
* [[Wancourt]]
* [[Wanquetin]]
* [[Wardrecques]]
* [[Warlencourt-Eaucourt]]
* [[Warlincourt-lès-Pas]]
* [[Warlus (Pas-de-Calais)|Warlus]]
* [[Warluzel]]
* [[Le Wast]]
* [[Wavrans-sur-l'Aa]]
* [[Wavrans-sur-Ternoise]]
* [[Westrehem]]
* [[Wicquinghem]]
* [[Widehem]]
* [[Wierre-au-Bois]]
* [[Wierre-Effroy]]
* [[Willeman]]
* [[Willencourt]]
* [[Willerval]]
* [[Wimereux]]
* [[Wimille]]
* [[Wingles]]
* [[Wirwignes]]
* [[Wismes]]
* [[Wisques]]
* [[Wissant]]
* [[Witternesse]]
* [[Wittes]]
* [[Wizernes]]
* [[Ytres]]
* [[Zoteux]]
* [[Zouafques]]
* [[Zudausques]]
* [[Zutkerque]]
}}
<noinclude>
[[Kategori:Navigasjonsmaler franske kommuner|Pas-de-Calais]]
[[Kategori:Kommuner i Pas-de-Calais|*]]
</noinclude>

Mal:AONB England

2026-09-14T21:04:43Z

Wikisida importerte Mal:AONB England gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{navboks
| navn = AONB England
| tittel = ''[[Area of Outstanding Natural Beauty|Areas of Outstanding Natural Beauty]]'' i [[England]]
| bilde = {{flagg|England|størrelse=50px}}

| innhold = [[Arnside and Silverdale]]{{,}} [[Blackdown Hills]]{{,}} [[Cannock Chase]]{{,}} [[Chichester Harbour]]{{,}} [[Chiltern Hills|Chilterns]]{{,}} [[Cornwall AONB|Cornwall]]{{,}} [[Cotswolds]]{{,}} [[Cranborne Chase and West Wiltshire Downs]]{{,}} [[Dedham Vale]]{{,}} [[Dorset AONB|Dorset]]{{,}} [[East Devon AONB|East Devon]]{{,}} [[East Hampshire AONB|East Hampshire]]{{,}} [[Forest of Bowland]]{{,}} [[High Weald AONB|High Weald]]{{,}} [[Howardian Hills]]{{,}} [[Kent Downs]]{{,}} [[Lincolnshire Wolds]]{{,}} [[Malvern Hills]]{{,}} [[Mendip Hills]]{{,}} [[Nidderdale]]{{,}} [[Norfolk Coast AONB|Norfolk Coast]] {{!}} [[North Devon Coast]] {{!}} [[North Pennines]] {{!}} [[Northumberland Coast]]{{,}} [[North Wessex Downs]]{{,}} [[Quantock Hills]]{{,}} [[Scillyøyene]]{{,}} [[Shropshire Hills AONB|Shropshire Hills]]{{,}} [[Solway Firth]]{{,}} [[South Devon]]{{,}} [[South Hampshire Coast]]{{,}} [[Suffolk Coast and Heaths]]{{,}} [[Surrey Hills AONB|Surrey Hills]]{{,}} [[Sussex Downs]]{{,}} [[Tamar Valley AONB|Tamar Valley]]{{,}} [[Wight AONB|Wight]]
}}
<noinclude>
{{DEFAULTSORT:{{PAGENAME}}}}
[[Kategori:Britiske navigasjonsmaler geografi]]

</noinclude>

Mal:Kommuner i Finistère

2026-09-14T21:04:43Z

Wikisida importerte Mal:Kommuner i Finistère gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{navboks
| navn = Kommuner i Finistère
| tittel = [[Kommuner i departementet Finistère]] {{flagg|Frankrike|størrelse=22px}}
| bilde =
| status = <includeonly>collapsed</includeonly>
| innholdsklasse = hlist

|group1 = [[Prefektur (Frankrike)|Prefektur]]
|group1style= text-align: center;
|list1style= text-align: center;
|list1 =
* [[Quimper]]

|group2 = [[Underprefektur i Frankrike|Underprefektur]]
|group2style= text-align: center;
|list2style= text-align: center;
|list2 =
* [[Brest (Frankrike)|Brest]]
* [[Châteaulin]]
* [[Morlaix]]

|group3 = Øvrige
|group3style= text-align: center;
|list3style= text-align: center;
|list3 =
* [[Argol (Finistère)|Argol]]
* [[Arzano (Finistère)|Arzano]]
* [[Audierne]]
* [[Bannalec]]
* [[Baye (Finistère)|Baye]]
* [[Bénodet]]
* [[Berrien (Finistère)|Berrien]]
* [[Beuzec-Cap-Sizun]]
* [[Bodilis]]
* [[Bohars]]
* [[Bolazec]]
* [[Botmeur]]
* [[Botsorhel]]
* [[Bourg-Blanc]]
* [[Brasparts]]
* [[Brélès]]
* [[Brennilis]]
* [[Briec]]
* [[Camaret-sur-Mer]]
* [[Carantec]]
* [[Carhaix-Plouguer]]
* [[Cast (Finistère)|Cast]]
* [[Châteauneuf-du-Faou]]
* [[Cléden-Cap-Sizun]]
* [[Cléden-Poher]]
* [[Cléder]]
* [[Clohars-Carnoët]]
* [[Clohars-Fouesnant]]
* [[Le Cloître-Pleyben]]
* [[Le Cloître-Saint-Thégonnec]]
* [[Coat-Méal]]
* [[Collorec]]
* [[Combrit]]
* [[Commana]]
* [[Concarneau]]
* [[Confort-Meilars]]
* [[Le Conquet]]
* [[Coray (Finistère)|Coray]]
* [[Crozon]]
* [[Daoulas]]
* [[Dinéault]]
* [[Dirinon]]
* [[Douarnenez]]
* [[Le Drennec]]
* [[Edern (Finistère)|Edern]]
* [[Elliant]]
* [[Ergué-Gabéric]]
* [[Le Faou]]
* [[La Feuillée]]
* [[Le Folgoët]]
* [[La Forest-Landerneau]]
* [[La Forêt-Fouesnant]]
* [[Fouesnant]]
* [[Garlan]]
* [[Gouesnac'h]]
* [[Gouesnou]]
* [[Gouézec]]
* [[Goulien]]
* [[Goulven]]
* [[Gourlizon]]
* [[Guengat]]
* [[Guerlesquin]]
* [[Guiclan]]
* [[Guilers]]
* [[Guiler-sur-Goyen]]
* [[Guilligomarc'h]]
* [[Guilvinec]]
* [[Guimaëc]]
* [[Guimiliau]]
* [[Guipavas]]
* [[Guissény]]
* [[Hanvec]]
* [[Henvic]]
* [[Hôpital-Camfrout]]
* [[Huelgoat]]
* [[Île de Batz]]
* [[Île de Sein]]
* [[Île-Tudy]]
* [[Irvillac]]
* [[Le Juch]]
* [[Kergloff]]
* [[Kerlaz]]
* [[Kerlouan]]
* [[Kernilis]]
* [[Kernouës]]
* [[Kersaint-Plabennec]]
* [[Lampaul-Guimiliau]]
* [[Lampaul-Plouarzel]]
* [[Lampaul-Ploudalmézeau]]
* [[Lanarvily]]
* [[Landéda]]
* [[Landeleau]]
* [[Landerneau]]
* [[Landévennec]]
* [[Landivisiau]]
* [[Landrévarzec]]
* [[Landudal]]
* [[Landudec]]
* [[Landunvez]]
* [[Langolen]]
* [[Lanhouarneau]]
* [[Lanildut]]
* [[Lanmeur]]
* [[Lannéanou]]
* [[Lannédern]]
* [[Lanneuffret]]
* [[Lannilis]]
* [[Lanrivoaré]]
* [[Lanvéoc]]
* [[Laz (Finistère)|Laz]]
* [[Lennon (Finistère)|Lennon]]
* [[Lesneven]]
* [[Leuhan]]
* [[Loc-Brévalaire]]
* [[Loc-Eguiner]]
* [[Locmaria-Plouzané]]
* [[Locmélar]]
* [[Locquénolé]]
* [[Locquirec]]
* [[Locronan]]
* [[Loctudy]]
* [[Locunolé]]
* [[Logonna-Daoulas]]
* [[Lopérec]]
* [[Loperhet]]
* [[Loqueffret]]
* [[Lothey]]
* [[Mahalon]]
* [[La Martyre]]
* [[Melgven]]
* [[Mellac]]
* [[Mespaul]]
* [[Milizac-Guipronvel]]
* [[Moëlan-sur-Mer]]
* [[Molène]]
* [[Motreff]]
* [[Névez]]
* [[Ouessant]]
* [[Pencran]]
* [[Penmarch]]
* [[Peumerit]]
* [[Plabennec]]
* [[Pleuven]]
* [[Pleyben]]
* [[Pleyber-Christ]]
* [[Plobannalec-Lesconil]]
* [[Ploéven]]
* [[Plogastel-Saint-Germain]]
* [[Plogoff]]
* [[Plogonnec]]
* [[Plomelin]]
* [[Plomeur]]
* [[Plomodiern]]
* [[Plonéis]]
* [[Plonéour-Lanvern]]
* [[Plonévez-du-Faou]]
* [[Plonévez-Porzay]]
* [[Plouarzel]]
* [[Ploudalmézeau]]
* [[Ploudaniel]]
* [[Ploudiry]]
* [[Plouédern]]
* [[Plouégat-Guérand]]
* [[Plouégat-Moysan]]
* [[Plouénan]]
* [[Plouescat]]
* [[Plouezoc'h]]
* [[Plougar]]
* [[Plougasnou]]
* [[Plougastel-Daoulas]]
* [[Plougonvelin]]
* [[Plougonven]]
* [[Plougoulm]]
* [[Plougourvest]]
* [[Plouguerneau]]
* [[Plouguin]]
* [[Plouhinec (Finistère)|Plouhinec]]
* [[Plouider]]
* [[Plouigneau]]
* [[Ploumoguer]]
* [[Plounéour-Brignogan-Plages]]
* [[Plounéour-Ménez]]
* [[Plounéventer]]
* [[Plounévézel]]
* [[Plounévez-Lochrist]]
* [[Plourin]]
* [[Plourin-lès-Morlaix]]
* [[Plouvien]]
* [[Plouvorn]]
* [[Plouyé]]
* [[Plouzané]]
* [[Plouzévédé]]
* [[Plovan]]
* [[Plozévet]]
* [[Pluguffan]]
* [[Pont-Aven]]
* [[Pont-Croix]]
* [[Pont-de-Buis-lès-Quimerch]]
* [[Pont-l'Abbé]]
* [[Porspoder]]
* [[Port-Launay]]
* [[Pouldergat]]
* [[Pouldreuzic]]
* [[Poullan-sur-Mer]]
* [[Poullaouen]]
* [[Primelin]]
* [[Quéménéven]]
* [[Querrien]]
* [[Quimperlé]]
* [[Rédené]]
* [[Le Relecq-Kerhuon]]
* [[Riec-sur-Belon]]
* [[La Roche-Maurice]]
* [[Roscanvel]]
* [[Roscoff]]
* [[Rosnoën]]
* [[Rosporden]]
* [[Saint-Coulitz]]
* [[Saint-Derrien]]
* [[Saint-Divy]]
* [[Saint-Eloy (Finistère)|Saint-Eloy]]
* [[Sainte-Sève]]
* [[Saint-Évarzec]]
* [[Saint-Frégant]]
* [[Saint-Goazec]]
* [[Saint-Hernin]]
* [[Saint-Jean-du-Doigt]]
* [[Saint-Jean-Trolimon]]
* [[Saint-Martin-des-Champs (Finistère)|Saint-Martin-des-Champs]]
* [[Saint-Méen]]
* [[Saint-Nic]]
* [[Saint-Pabu]]
* [[Saint-Pol-de-Léon]]
* [[Saint-Renan]]
* [[Saint-Rivoal]]
* [[Saint-Sauveur (Finistère)|Saint-Sauveur]]
* [[Saint-Ségal]]
* [[Saint-Servais (Finistère)|Saint-Servais]]
* [[Saint-Thégonnec Loc-Eguiner]]
* [[Saint-Thois]]
* [[Saint-Thonan]]
* [[Saint-Thurien (Finistère)|Saint-Thurien]]
* [[Saint-Urbain (Finistère)|Saint-Urbain]]
* [[Saint-Vougay]]
* [[Saint-Yvi]]
* [[Santec]]
* [[Scaër]]
* [[Scrignac]]
* [[Sibiril]]
* [[Sizun]]
* [[Spézet]]
* [[Taulé]]
* [[Telgruc-sur-Mer]]
* [[Tourch]]
* [[Trébabu]]
* [[Treffiagat]]
* [[Tréflaouénan]]
* [[Tréflévénez]]
* [[Tréflez]]
* [[Trégarantec]]
* [[Trégarvan]]
* [[Tréglonou]]
* [[Trégourez]]
* [[Tréguennec]]
* [[Trégunc]]
* [[Le Tréhou]]
* [[Trémaouézan]]
* [[Tréméoc]]
* [[Tréméven (Finistère)|Tréméven]]
* [[Tréogat]]
* [[Tréouergat]]
* [[Le Trévoux]]
* [[Trézilidé]]
}}
<noinclude>
[[Kategori:Navigasjonsmaler franske kommuner|Finistère]]
[[Kategori:Kommuner i Finistère|*]]
</noinclude>

Kent

2026-09-14T21:04:39Z

Wikisida importerte Kent gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Andre betydninger|Kent}}
{{Infoboks England grevskap|
navn= Kent|
kartnavn= EnglandKent|
kartområde = England|
status= [[Seremonielt grevskap (England)|Seremonielt]] og (mindre) [[Administrativt grevskap|administrativt]] grevskap |
region= Sørøst-England|
senter= [[Maidstone]]|
arealtotal= 3736|
arealadm= 3544|
befolkningtotal= 1 589 252|
befolkningsår= 2002|
befolkningadm= 1 338 331|
tetthet= 425|
iso= GB-KEN|
ons= 29|
nuts= UKJ42|
kartdistrikter= Kent_Ceremonial_Numbered|
distrikter=
1 [[Dartford (distrikt)|Dartford]] 
2 [[Gravesham]] 
3 [[Sevenoaks (distrikt)|Sevenoaks]] 
4 [[Tonbridge and Malling]] 
5 [[Tunbridge Wells (distrikt)|Tunbridge Wells]] 
6 [[Maidstone (distrikt)|Maidstone]] 
7 [[Swale]] 
8 [[Ashford (distrikt)|Ashford]] 
9 [[Shepway]] 
10 [[City of Canterbury|Canterbury]] 
11 [[Dover (distrikt)|Dover]] 
12 [[Thanet]] 
13 [[Medway, Kent]] ([[enhetlig myndighet|selvstyrt]])
}}
'''Kent''' er et [[grevskap]] i [[England]], sørøst for [[London]]. Hovedbyen er [[Maidstone]]. Kent grenser til [[East Sussex]], [[Surrey]], [[Greater London]] og [[Essex]]. Sistnevnte grense er fastsatt i midten av [[Themsen]]s elveløp. Andre viktige byer i Kent er [[Canterbury (Kent)|Canterbury]], som er sete for [[Canterbury erkebispedømme|erkebispedømmet Canterbury]], og [[Rochester-upon-Medway]].

[[File:Harbour Buildings, Whitstable.jpg|thumb|left|200px|Havnebygning i Whitstable]]
[[Kanaltunnelen]] starter på engelsk side i [[Cheriton]] i Kent, med jernbaneforbindelse til [[Frankrike]]. Flyplasser finnes ved [[Headcorn]], Lydd, [[Kent International Airport|Manston]] og Rochester. Blant berømte personer fra Kent finner man [[Charles Dickens]] og [[Charles Darwin]].
[[Canterburykatedralen]] i Kent har vært setet for [[Canterbury erkebispedømme|erkebiskopen av Canterbury]], overhodet for [[den engelske kirke]], siden England ble konvertert til kristendommen av den hellige [[Augustin av Canterbury|Augustin]] på [[500-tallet]]. Mellom London og [[Doverstredet]], som skiller England fra det europeiske fastlandet, har det vært både diplomati og konflikt, fra fredssamtalene 1978 og 2004 på [[Leeds Castle]] og til [[slaget om Storbritannia]] under [[den andre verdenskrigen]].

England har vært avhengig av Kents havner for å framskaffe krigsskip gjennom det meste av landets historie; [[Cinque Ports]] (de fem havner) på 1100-1300-tallet, og skipsverftet [[Chatham Dockyard]] på [[1500-tallet|1500]]-[[1900-tallet]] har vært av særlig betydning. Frankrike kan bli klart sett i vakkert vær fra [[Folkestone]] og [[de hvite klippene ved Dover]]. Åser i form av [[North Downs]] og Greensand Ridge er spennvidden av grevskapet og i en rekke daler innimellom og i sør hvor de fleste av de 26 festningene er. [[Kanaltunnelen]] starter på engelsk side i [[Cheriton]] i Kent, med jernbaneforbindelse til [[Frankrike]]. Flyplasser finnes ved [[Headcorn]], Lydd, [[Kent International Airport|Manston]] og Rochester.

Kent regnes normalt som et vakkert og relativt uberørt område, men det finnes også et gruveområde hvor det har vært stor aktivitet tidligere. Distriktet [[Thanet]] er et av de minst utviklede områder med hensyn til infrastruktur i det sørlige England. Ved [[Dungeness]] ligger et [[atomkraftverk]]. På grunn av dens relative overflod av [[frukt]]hager og humlehager er Kent kjent som «Englands hage».<ref>[http://www.guardian.co.uk/country/article/0,,1787332,00.html#article_continue «Kent loses its Garden of England title to North Yorkshire»]. ''The Guardian'' 1. juni 2006</ref><ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/england/5037566.stm «Garden of England title defended»], ''BBC'' 1. juni 2006</ref> Frakt, logistikk og turisme er de fremste industriene i hele grevskapet; betydelig industri i nordvestlige Kent består av [[pukk]] til bygningsmaterialer, trykkeri, og vitenskapelig forskning. Kullindustri har også spilt en rolle i Kents historie. Store deler av Kent er innenfor Londons pendlerbelte. 28 prosent av grevskapet utgjør to av [[Area of Outstanding Natural Beauty|områdene med særlig vakker natur]]: [[North Downs]] og [[Weald]].

Blant berømte personer fra Kent finner man [[Charles Dickens]] og [[Charles Darwin]].

== Historie ==
[[Fil:P4080023.JPG|thumb|Rochesterkatedralen i Kent]]
[[Fil:Flag of Kent.svg|thumb|Kents flagg]]
Området har vært bebodd siden [[steinalderen|eldre steinalder]], noe som er bevist gjennom funn i steinbrudd i [[Swanscombe]]. I yngre steinalder ble det reist [[megalitt]]er ved [[Medway, Kent|Medway]]. Det er også gode spor etter bebyggelse fra [[bronsealder]], [[jernalder]] og [[Romerriket|romersk tid]].

Navnet Kent kommer fra [[brytoniske språk|brytonisk]] ''Cantus'', som betyr en «kant » eller «grense»; dette viser til områdets beliggenhet i ytterkanten av [[England]]. [[Julius Cæsar]] nevnte det som ''Cantium'', og kalte innbyggerne for ''Cantiaci''.

På [[400-tallet]] oppsto [[kongedømmet Kent]], som ifølge legenden ble opprettet da den britiske lederen [[Vortigern]] ga området til [[Jylland|jyden]] [[Hengest av Kent|Hengest]] mot at han ga britene hjelp mot keltiske og germanske plyndringstokter. I [[730]] blir det i en kilde kalt ''Cantia'', og i [[835]] ''Cent''.

I [[597]] ble bispedømmet Canterbury opprettet, og i [[601]] ble det opphøyet til [[erkebispedømme]]. Egentlig skulle det hatt sete i [[London]], men den første [[biskop]]en, [[Augustin av Canterbury|Augustin]], fant ut at det ikke var trygt å opprette det der, og valget falt på Kent. Dermed skulle Kent med tiden bli sentrum først for [[Den katolske kirke]] i England, og senere for [[den anglikanske kirke|anglikanske]] kommunion.

Etter [[normannerne]]s invasjon i [[1066]] tok folket i Kent mottoet ''Invicta'', «ubeseiret», og hevdet at de hadde skremt vekk normannerne. Dette var usant, men ble antagelig brukt i et forsøk på å fremheve seg selv på bekostning av folket i [[Sussex]], der [[Harald Godwinson]] falt i [[slaget ved Hastings]].

I [[middelalderen]] brøt det ut flere opprør i Kent. Spesielt viktig er [[Bondeopprøret i England|Bondeopprøret]] ledet av [[Wat Tyler]], [[Jack Cade]]s opprør i [[1450]], og [[Thomas Wyatt]]s hær som marsjerte mot dronning [[Maria I av England|Maria Tudor]] i London i [[1553]]. Etter at [[Thomas Becket]] hadde lidd [[martyr]]døden i Canterbury, ble [[katedral]]en et viktig [[pilegrim]]smål. Byens rolle som religiøst senter inspirerte [[Geoffrey Chaucer|Chaucer]]s ''Canterbury Tales'', et verk som regnes som viktig ikke bare litterært sett, men også for det [[engelsk språk|engelske språkets]] utvikling.

På [[1600-tallet]] ble det bygget opp militære styrker og befestninger i Kent som et svar på trusselen fra [[Nederland]] og [[Frankrike]]. Det ble særlig bygget mange kystfort etter at den nederlandske flåte angrep Medway i [[1667]].

Under [[den andre verdenskrig]] lå flere viktige flybaser i Kent. Disse spilte en viktig rolle, først i [[slaget om Storbritannia]] og senere i kampen om luftherredømme over Frankrike etter [[D-dagen]]. Flybasene betød dessverre også at sivilbefolkningen led under bombardement fra kontinentet og bombing fra tyske fly.

Inntil [[1889]] tilhørte [[Greenwich (distrikt)|Greenwich]] og [[Lewisham (distrikt)|Lewisham]] Kent; det året ble de i stedet bydeler tilhørende [[London]]. Flere deler av grevskapet ble overført i [[1965]], da til [[Stor-London]].

== Geografi ==
[[Fil:White cliffs of dover 09 2004.jpg|thumb|right|[[De hvite klippene ved Dover]].]]
Kent er det engelske grevskap som ligger lengst sørøst i landet. Det avgrenses mot nord av [[Themsen]] og [[Nordsjøen]], og mot sør av [[Doverstredet]] og [[Den engelske kanal]]. Det europeiske kontinentet er bare omkring 33 km unna over Doverstredet.

En serie åsrygger går gjennom grevskapet fra vest til øst. Disse er rester av Wealden-kuppelen, som ble presset opp under bevegelser i jordskorpen for mellom 10 og 20 millioner år siden. Erosjon har slipt dem ned til åsrygger med daler mellom.
Det mest kjente geografiske landemerke er antagelig de hvite klippene nær [[Dover]].

Elven [[Medway (elv)|Medway]] starter nær [[Edenbridge]] og renner omkring 40 km østover til den er nær Maidstone, og vender så nordover. Den går gjennom [[North Downs]] ved Rochester, og renner så inn i Themsen som dens siste sideelv nær [[Sheerness]]. Elven har tidevannsforskjell opp til slusen ved [[Allington (Kent)|Allington]]; tidligere seilte fraktskip helt opp til [[Tonbridge]].

== Industri ==
[[Fil:StreetFarmOastFrittendenKent(ValVannet)Apr2006.jpg|thumb|right|Konvertert tørkehus for humle ved [[Frittenden]]]]
I [[middelalderen]] hadde området nasjonal betydning i produksjonen av [[jern]] og tekstiler.

Kent kalles noen ganger «Englands hage», på grunn av omfattende jordbruk, store frukthager og humledyrking. På landet er det vanlig å se store bygninger til tørking av humle; mange av dem er ikke lenger i bruk og har blitt gjort om til boliger.

I nyere tid har de tre viktigste industriene vært papirproduksjon, [[sement]]produksjon og kullgruvedrift. Papirproduksjonen, som er avhengig av store mengder rent vann, ble først lagt langs elvene [[Darent]] og [[Stour, Kent|Stour]], og sideelvene til Medway. Senere ble det lagt papirfabrikker ved andre vannveier, blant annet ved Themsen. [[Sement]] ble en viktig vare på 1800-tallet, da det foregikk intens byggevirksomhet i Sør-England. Det er store mengder kalk i Kent, og enorme brudd er synlige mellom Stone og [[Gravesend]] og andre steder i grevskapet. [[Kull]] ble tatt ut i det østlige Kent, med flere gruver i drift fra omkring 1900. Hele gruvedriften er nå lagt ned.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Wikivoyage|Kent}}
* [http://www.kentparishes.co.uk Kent Parishes] – Forum for historie, genealogi, og lokal informasjon

{{Engelske counties}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kent| ]]

Cheriton

2026-09-14T21:04:30Z

Wikisida importerte Cheriton gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks England sted
| navn = Cheriton
| bilde =St Martin, Cheriton, Kent.jpg
| bildetekst = Sognekirken St Martin
| status = Landsby (''[[Landsby#Landsbyer i engelsktalende land|village]]'')
| befolkning = 12640
| befolkningsår = 2013
| distrikt = [[Shepway]]
| grevskap = [[Kent]]
| seremonielt = [[Kent]]
| breddegrad = 51.088
| lengdegrad = 1.142
}}
'''Cheriton''' er en stor landsby og forstad rett utenfor [[Folkestone]] i [[Kent]], [[England]]. Stedet er mest kjent som hjemsted for [[Kanaltunnelen]]s vestlige terminal og tunnelåpning. Det er også en betydelig militærleir, [[Shorncliffe Barracks]], i Cheriton.

Beregningene for befolkningstallet for Cheriton for midten av [[2013]] er 12 640 innbyggere, hvorav 6120 av hankjønn og 6520 av hunkjønn.<ref>[http://www.folkestonetc.kentparishes.gov.uk/wp-content/uploads/2016/05/Ward2520Plan2520-2520Cheriton.pdf Shepway Ward Profile May 2015: Cheriton] {{Wayback|url=http://www.folkestonetc.kentparishes.gov.uk/wp-content/uploads/2016/05/Ward2520Plan2520-2520Cheriton.pdf |date=20161024025027 }} (PDF)</ref>

== Historie ==
Slettene ved kysten hvor området [[North Downs]] møter [[Doverstredet]] har vært av strategisk betydning siden oldtiden. [[Portus Lemanis]] var en betydelig [[Romersk Britannia|romersk]] havn bevoktet av en [[festning]] i nærheten av hvor middelalderfestningen [[Lympne Castle]] i dag står. [[Normannerne]] bygget [[Folkestone Castle]] på en høyde ved Cheriton Hill. Sognekirken, som er dedikert sankt [[Martin av Tours]], er datert tilbake [[Angelsaksere|angelsaksisk tid]]. Også stedsnavnet Cheriton er avledet fra [[angelsaksisk]], og har betydningen «kirkens gård».<ref name="BrianWedge">[http://www.allsoulsfolk.org.uk/pages/ascweb_0006pag.html «History of All Souls Church 1894 onwards»] {{Wayback|url=http://www.allsoulsfolk.org.uk/pages/ascweb_0006pag.html |date=20050904041304 }}, Brian Wedge.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
*[https://www.achurchnearyou.com/cheriton-st-martin/ St Martin's church, Cheriton]
* [http://www.kentarchaeology.org.uk/01/03/CHE.htm St Martin Church, Cheriton] {{Wayback|url=http://www.kentarchaeology.org.uk/01/03/CHE.htm |date=20160819051214 }}, Kent Churches - Architectural & Historical Information
*[https://web.archive.org/web/20130504090228/http://allsoulsfolk.org.uk/ All Souls church]
*[http://www.towertheatrefolkestone.co.uk Tower Theatre]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landsbyer i Kent]]

Kanaltunnelen

2026-09-14T21:04:27Z

Wikisida importerte Kanaltunnelen gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks tunnel
| navn = Kanaltunnelen
| navn2 = Channel Tunnel
| bilde = Course Channeltunnel nb.svg
| bildetekst = Kartskisse over hvor Kanaltunnelen går
| type = Jernbanetunnel
| sted = {{Flagg|Storbritannia}} Folkstone - {{Flagg|Frankrike}} Sangatte
| åpnet = 1994
| åpner =
| strekning = London - Paris
| lengde = 50000
| moh =
| muh =
| stigning =
| høyde =
| kjørehøyde =
| bredde = 7,6
| banebredde =
| vekt =
| ådt =
| koord =
| koor utm =
| comcat =
}}
[[Fil:TGV TMST 3011-2 - Sortie Tunnel sous la Manche à Coquelles.jpg|thumb|left|Tunnelåpningen på fransk side {{Byline|Holger Weinandt}}]]
'''Kanaltunnelen''' ([[engelsk]] ''the Channel Tunnel'', [[fransk]] ''le tunnel sous la Manche'', iblant kalt ''Chunnel'') er en jernbanetunnel under [[Den engelske kanal]]. Den går mellom [[Cheriton]] utenfor [[Folkestone]] i [[Kent]] på [[England|engelsk]] side og [[Sangatte]] på [[Frankrike|fransk]] side. Tunnelen er 50,45 km lang, hvorav 38 km går under havet. Den ligger i gjennomsnitt 40 meter under havbunnen.

Kanaltunnelen er i virkeligheten tre parallelle tunneler. To av tunnelløpene trafikkeres av tog, mens det tredje er en servicetunnel som ligger mellom hovedløpene. Servicetunnelen er også den eneste evakueringsmuligheten i tilfelle ulykker i hovedløpene, og den har derfor overtrykk for å forhindre at giftig røyk fra branner skal trenge inn.

Etter flere forsøk ble den fullført i [[1994]]. Den er den tredje lengste jernbanetunnel i verden etter [[Gotthard-basistunnelen]] i Sveits og [[Seikantunnelen]] i [[Japan]]. Selskapet [[Getlink]] står for driften.

== Se også ==
* [[Liste over verdens lengste jernbanetunneler]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}
{{stubb}}

[[Kategori:Jernbanetunneler i Storbritannia]]
[[Kategori:Undersjøiske tunneler]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Frankrike]]
[[Kategori:Kent]]
[[Kategori:Tunneler åpnet i 1994]]
[[Kategori:1994 i Storbritannia]]
[[Kategori:1994 i Frankrike]]

Kanaløyene

2026-09-14T21:04:23Z

Wikisida importerte Kanaløyene gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks øy
| navn = Kanaløyene
| bilde = ChannelIslands.png
| lokaltnavn = Channel Islands
| lokalnavnelenke =
| plassering = [[Den engelske kanal]]
| antalløyer = 8 bebodde
| størreøyer =
| areal = 194
| høyestepunkt =
| høyde =
| land = {{flagg|Jersey}} [[Bailiwick of Jersey]]
| landregiontittel = Største øy
| landregion = [[Jersey]]
| landstørsteby = [[Saint Helier]]
| landstørstebybefolkning =
| land1 = {{flagg|Guernsey}} [[Bailiwick of Guernsey]]
| land1regiontittel = Største øy
| land1region = [[Guernsey]]
| land1størsteby = [[Saint Peter Port]]
| land1størsteby1befolkning =
| land2 =
| land2regiontittel =
| land2region =
| land2størsteby =
| land2størstebybefolkning =
| befolkning =
| befolkningsår =
| befolkningstetthet =
| befolkningsgrupper =
| posisjonskart =
| lengdegrad =
| breddegrad =
| koordinatregion =
| kartskala =
}}
'''Kanaløyene''' er en øygruppe utenfor kysten av Normandie, Frankrike, i [[Den engelske kanal]]. Øygruppen består av to ''bailiwicks'' (fogdesogn), som er [[kronbesittelse]]r og inngår i [[hertugdømmet Normandie]]. Kanaløyene inngår i den større øygruppen [[De britiske øyer]].

I 1204 mistet den engelske kongen kontrollen over fastlandet og etter det har Kanaløyene blitt styrt uavhengig av fastlandsnormandie.

[[Tysklands okkupasjon av Kanaløyene|Tyskland okkuperte]] Kanaløyene under [[andre verdenskrig]]. [[Victor Hugo]] tilbrakte mange år i [[eksil]] på [[Guernsey]] og skrev ''Les Misérables'' der.

Beboerne her har britiske pass med tittelen «British Islands, Bailiwick of Jersey» eller «British Islands, Bailiwick of Guernsey», i motsetning til britene, som har «United Kingdom».

Øygruppen er ikke medlem av [[EU]].

==Øyer==
[[Guernsey|Bailiwick of Guernsey]]:
* [[Guernsey]]
* [[Alderney]]
* [[Sark]]
* [[Herm (øy)|Herm]]
* [[Jethou]]
* [[Brecqhou]]
* [[Burhou]]
* [[Lihou]]
* andre mindre øyer og holmer

[[Jersey|Bailiwick of Jersey]]:
* Jersey
* [[Minquiers]]
* [[Ecréhous]]

== Eksterne lenker ==

* [http://www.alderney.gov.gg States of Alderney]
* [http://www.gov.gg States of Guernsey]
* [http://www.gov.je States of Jersey]
* [http://www.sark.gov.gg Seigneur of Sark] {{Wayback|url=http://www.sark.gov.gg/ |date=20190915232316 }}
* [https://web.archive.org/web/20100105124028/http://www.britlink.org/channel.html Channel Islands at Britlink]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kanaløyene| ]]
[[Kategori:De britiske øyer]]
[[Kategori:Øygrupper i Europa]]

Doverstredet

2026-09-14T21:04:21Z

Wikisida importerte Doverstredet gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

[[Fil:Strait of Dover MODIS.jpg|thumb|Satellittbilde fra NASA MODIS, 2002.]]
[[Fil:Strait of Dover map.png|thumb|Kart som viser Doverstredets plassering. Avmerket som ''Strait of Dover''.]]
'''Doverstredet''' (historisk kalt ''Dover Narrows''; [[fransk]]: ''Pas de Calais'', «Calais-stredet», [[nederlandsk]]: ''Nauw van Calais'' eller ''Straat van Dover'') er den smaleste delen av [[Den engelske kanal]]. Under Doverstredet ligger [[Kanaltunnelen]] som forbinder britiske [[Folkestone]] og franske [[Calais]]. [[Sund|Stredet]] merker grensen mellom Den engelske kanal og [[Nordsjøen]], og samtidig skiller den [[De britiske øyer]] fra det europeiske fastlandet. Den korteste avstanden over stredet er fra [[South Foreland]], 33,1 km nordøst for [[Dover]] i grevskapet [[Kent]], og til [[Cap Gris-Nez]], en odde i nærheten av [[Calais]], i det franske [[Frankrikes departementer|departementet]] [[Pas-de-Calais]] i [[Frankrike]]. Mellom disse punktene strekker den mest populære ruten for kanalsvømmere.<ref>«English Channel». ''The Cambridge Paperback Encyclopedia'', 1999.</ref>

På klare dager er det mulig å se motsatt kystlinje med det blotte øye. Det mest kjente og opplagte synet er de hvite klippene ved Dover fra den franske kysten, foruten også bygninger ved begge kyster, og lys om nettene, slik som beskrevet i [[Matthew Arnold]]s dikt «Dover Beach» (1867).<ref>Rosenblatt, Roger (14. januar 1985): [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,962723,00.html «Where Is Our Dover Beach?»] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,962723,00.html |date=20130822234008 }}. Time</ref><ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Dover_Beach «Dover Beach»], ''Wikisource''</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.mcga.gov.uk/c4mca/mcga07-home/emergencyresponse/mcga-searchandrescue/mcga-hmcgsar-sarsystem/channel_navigation_information_service__cnis_.htm Channel Navigation Information Service] {{Wayback|url=http://www.mcga.gov.uk/c4mca/mcga07-home/emergencyresponse/mcga-searchandrescue/mcga-hmcgsar-sarsystem/channel_navigation_information_service__cnis_.htm |date=20110202003900 }}, navigasjonsinformasjon
* [http://www.channelswimming.net Channel Swimming & Piloting Federation], kanalsvømming
* [http://www.channelswimmingassociation.com Channel Swimming Association], kanalsvømming
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Englands geografi]]
[[Kategori:Frankrikes geografi]]
[[Kategori:Sund i Storbritannia]]

Dover

2026-09-14T21:04:18Z

Wikisida importerte Dover gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Andre betydninger}}
{{Infoboks geografi
| land = Storbritannia
| grevskap = Kent
| zoom =
}}
[[Fil:Dover Port 2 (Piotr Kuczynski).jpg|thumb|Fergehavnen i Dover]]
[[Fil:Dover Castle 05.jpg|thumb|[[Dover Castle]].]]
'''Dover''' ([[fransk]]: ''Douvres'') er en by og betydelig fergehavn i hjemfylket til [[Kent]] i sørøstlige [[England]] i [[Storbritannia]]. Byen har {{formatnum:34000}} innbyggere{{Tr}} og er det viktigste overfartstedet til [[Frankrike]] med henholdsvis båttrafikk og [[Eurotunnel]]. Borgen [[Dover Castle]] ligger her og er beskrevet som «nøkkelen til England» på grunn av sin strategiske beliggenhet og sin betydning for Englands forsvar gjennom tidene.<ref>[http://www.english-heritage.org.uk/visit/places/dover-castle/ «Dover Castle»], English Heritage. Med kart.</ref>

Det er vendt mot [[Frankrike]] ved [[Doverstredet]], det smaleste området i [[Den engelske kanal]], ca. 31 km bred. Under Doverstredet ligger [[Kanaltunnelen]] som forbinder engelske [[Folkestone]] og franske [[Calais]]. Det ligger sørøst for [[Canterbury]]; øst for Kents fylkesby [[Maidstone]]; og nordøst langs kystlinjen fra [[Dungeness]] og [[Hastings]]. Byen er det administrative senteret for [[Dover (distrikt)|distriktet Dover]] og hvor fergen Dover-Calais går via havnen i Dover. De omliggende krittklippene har blitt kjent som [[De hvite klippene ved Dover]].<ref>Harris, C.S.: [http://www.geologyshop.co.uk/chalk.htm «Chalk facts»]. ''Geology Shop''.</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/news/uk-17389616 «White Cliffs of Dover suffer large collapse»]. ''BBC News''. 15. mars 2012.</ref>

Dovers strategiske posisjon har vært åpenbar gjennom hele dens historie: [[arkeologi]]ske funn har avdekket at området har alltid vært fokus for folkegrupper som har kommet over til [[De britiske øyer]] nettopp her.<ref>[http://www.doversociety.org.uk/history-scrapbook/archaeology «Archaeology»], ''Dover Society''</ref><ref>Chessum, Victoria (29. mai 2015): [http://www.kentonline.co.uk/dover/news/archaeological-dig-to-reveal-history-37739/ «Archeological dig in Woolcomber Street could reveal more about Dover's history»], ''Kent Online''</ref> En båt fra [[bronsealderen]], verdens eldste kjente sjøgående båt, er avdekket her.<ref>[http://www.dovermuseum.co.uk/Bronze-Age-Boat/Bronze-Age-Boat.aspx «Bronze Age Boat. The world's oldest known seagoing boat»], ''Dover Museum & Bronze Age Boat Gallery''</ref> Byen har vært befolket siden [[steinalderen]] i henhold til arkeologisk funn, og Dover er et av få steder i [[Storbritannia]], – [[London]], [[Edinburgh]], og [[Cornwall]] er andre eksempler, som har tilsvarende navn på fransk, Douvres. Byens navn er avledet fra elven som renner gjennom den, elven [[Dour]].<ref>[http://www.dover-kent.co.uk/places/river_dour.htm «The Dour»] {{Wayback|url=http://www.dover-kent.co.uk/places/river_dour.htm |date=20110519030223 }}, ''Dover, Lock and Key of the Kingdom''</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Foot, William (2006): ''Beaches, fields, streets, and hills ...: the anti-invasion landscapes of England, 1940''. CBA research report 144. York: Council for British Archaeology. ISBN 1-902771-53-2.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.visitmyharbour.com/harbours/channel-east/dover-marina/charts.asp?cattype=5 UKHO nautical charts of Dover and approaches] {{Wayback|url=http://www.visitmyharbour.com/harbours/channel-east/dover-marina/charts.asp?cattype=5 |date=20171220063709 }}
* [http://www.dover-online.com/images/dover-map Dover Street Map] {{Wayback|url=http://www.dover-online.com/images/dover-map |date=20170709083016 }}, gatekart
* [http://www.doverwarmemorialproject.org.uk/ The Dover War Memorial Project], krigsminneprosjekt
* [https://web.archive.org/web/20100401115911/http://www.doverwesternheights.org/ Western Heights Preservation Society]
* {{Wikivoyage|Dover (England)}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Kent]]

Calais

2026-09-14T21:04:14Z

Wikisida importerte Calais gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks Frankrike kommune
| navn = Calais
| bilde = Burghers of calais.jpeg
| bildetekst =
| region = [[Hauts-de-France]]
| departement = [[Pas-de-Calais]]
| areal = 33.50
| befolkning = 73636
| befolkningsår = 2010
| breddegrad = 50.952778
| lengdegrad = 1.858889
}}
'''Calais''' er en havneby og [[Kommuner i Frankrike|kommune]] i [[Frankrikes departementer|departementet]] [[Pas-de-Calais]] i [[Frankrikes regioner|regionen]] [[Hauts-de-France]] ved den [[Den engelske kanal]] nord i [[Frankrike]].

Calais er den byen i Frankrike som ligger nærmest [[England]], da avstanden over til [[Dover]] er bare 34 [[km]]. her. Byen har tidligere tilhørt engelskmennene, da den ble erobret av Kong [[Edvard III av England]] i [[1347]], etter en beleiring som hadde vart i hele 11 måneder. Calais var engelsk helt frem til [[1558]], da franskmennene erobret byen tilbake.

Byen ble sterkt ødelagt i løpet av [[annen verdenskrig]], og bare den eldste delen av byen er restaurert. En større tysk bunker er nå krigsmuseum. Fra havnen kan en lett se over til klippeveggen ved [[Dover]].

Calais er nå et knutepunkt for flere av kanalferjene, den var også havn for [[Hovercraft]] (luftpute)-fartøyene som sluttet å gå i 2000, mellom England og Frankrike foruten å være i enden av tunnelen under [[Den engelske kanal]], (som franskmennene kaller ''la Manche''(ermet)).

Der er flere museer og historiske minner i byen. På bildet av rådhuset kan en i forgrunnen se en berømt [[skulptur]]gruppe av [[Auguste Rodin]] ''Les six citoyens'' etter en historisk hendelse. [[Replikk]]er av enkelte personer i gruppen finnes bl. a. i Norge.

== Befolkningsutvikling ==
'''''Antall innbyggere i kommunen Calais'''''
{{Befolkningsutvikling i Frankrikes kommuner|62193}}

==Se også==
*[[Kommuner i departementet Pas-de-Calais]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{stubb}}
{{Kommuner i Pas-de-Calais}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kommuner i Pas-de-Calais]]
[[Kategori:Byer i Hauts-de-France]]

Scillyøyene

2026-09-14T21:04:12Z

Wikisida importerte Scillyøyene gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks_England_distrikt
|navn=Scillyøyene
|kart=CornwallScilly.png
|kartområde=Cornwall
|status=[[Enhetlig myndighet]]
|ons=15UH
|senter=[[St. Marys, Scillyøyene|St. Marys]]
|grevskap=Intet
|seremonielt=[[Cornwall]]
|region=Sørvest-England
}}
'''Scillyøyene''', eller på norsk '''Syllingene''',<ref> Fjellheim, Kristian; Paulsen, Anne Kathrine (31. august 2013):
[https://www.dagsavisen.no/kultur/sjarmerende-syllingene/6692429 «Sjarmerende Syllingene»], ''Dagsavisen''; oppdatert 22. februar 2021</ref>{{efn|[[engelsk]]: ''Isles of Scilly'', [[kornisk]]: ''Ynysek Syllan''}} er en øygruppe beliggende 45 km fra den sørvestlige spissen av [[Cornwall]] i England. En av øyene, St. Agnes, ligger over seks kilometer lenger sør enn det sørligste punktet på [[Storbritannia (øy)|det britiske fastlandet]] ved Lizard Point, og har den sørligste bebodde bosetningen i Cornwall, Troy Town.

Den totale befolkningen på øyene ved folketellingen i Storbritannia i 2021 var 2100 (avrundet til nærmeste 100).<ref>[https://www.ons.gov.uk/visualisations/customprofiles/draw/ «Build a custom area profile - Census 2021»], ''Ons.gov.uk''.</ref> Et flertall bor på én øy, [[St. Mary’s (Scillyøyene)|St. Mary's]], og nesten halvparten bor i [[Hugh Town]]; resten bor på fire bebodde, avsiedes «bortenfor øyer». Det totale arealet er 16,32 km². Det meste av arealet og en tredel av bygningene tilhører [[hertugdømmet Cornwall]],<ref>{{Kilde www|url=http://duchyofcornwall.org/newton-park-estate.html|tittel=Isles of Scilly {{!}} The Duchy of Cornwall|besøksdato=2016-06-23|språk=en-GB|url-status=yes|arkiv-dato=2017-06-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170609061339/http://duchyofcornwall.org/newton-park-estate.html}}</ref> som arves av den britiske tronfølgeren.

Øygruppen tilhører England, og er en del av det [[seremonielle grevskap i England|seremonielle grevskapet]] Cornwall, men er en [[enhetlig myndighet]] (''unitary authority'') og noen tjenester er kombinert med Cornwalls. Administrasjonssenteret ligger på øya [[St. Marys (Scillyøyene)|St. Marys]]. Siden 1890 har imidlertid øyene hatt en egen lokal myndighet. Siden vedtakelsen av Isles of Scilly-ordenen i 1930 har denne myndigheten hatt status som fylkesråd, og i dag er den kjent som Council of the Isles of Scilly. Det meste av arealet (''freehold land'') og en tredel av bygningene tilhører [[hertugdømmet Cornwall]],<ref>{{Kilde www|url=http://duchyofcornwall.org/newton-park-estate.html|tittel=Isles of Scilly {{!}} The Duchy of Cornwall|besøksdato=2016-06-23|språk=en-GB|url-status=yes|arkiv-dato=2017-06-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170609061339/http://duchyofcornwall.org/newton-park-estate.html}}</ref> som arves av den britiske tronfølgeren.

== Navn ==
Scilly var kjent for [[Romersk Britannia|romerne]] som ''Sil(l)ina'', en [[latin]]isering av et [[Brittonsk (språkgruppe)|brittonsk]] navn representert av [[kornisk]] ''Sillan''. Dette navnet er av ukjent opprinnelse, men har vært spekulert om det kan knyttes til gudinnen [[Sulis (gudinne)|Sulis]].<ref name="Rivet">Rivet, A.L.F.; Smith, Colin (1979): [https://en.wikipedia.org/wiki/Princeton_University_Press ''The Place-Names of Roman Britain'']. Princeton University Press. ISBN 0-691-03953-4; s. 457–459.</ref> Det engelske navnet Scilly er første gang dokumentert i opp i [[1176]], i formen ''Sully''. Den uetymologiske c-en ble lagt til på 1500-tallet for å skille navnet fra ordet «silly», hvis betydning på denne tiden endret seg fra «glad» til «tåpelig».<ref>Watts, Victor, red. (2010): [https://archive.org/details/cambridgediction0000unse_y6u4/page/531 ''The Cambridge Dictionary of English Place-Names'']. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-16855-7; s. 531.</ref><ref>[https://www.etymonline.com/search?q=silly «silly(adj.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

Øyene er kjent i standard skriftlig kornisk form som ''Syllan'' eller ''Enesek Syllan''.<ref> [https://www.cornishdictionary.org.uk/home?locale=en#Scilly&sln=en «Scilly»], ''Gerlyver Kernewek: Cornish Dictionary''. Akademi Kernewek.</ref> På [[fransk]] kalles øyene for ''Sorlingues'', avledet fra [[norrønt (språk)|norrønt]] ''Syllingar'' (som inneholder endelsen ''-ingr'').<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/-ingr#Old_Norse «-ingr»], ''Wiktionary''</ref> Kartografen [[Gerhard Mercator]] brukte dette navnet på sitt [[kart]] over Storbritannia fra [[1564]], noe som førte til at det spredte seg til flere europeiske språk.<ref name="Rivet"/>

== Topografi ==
Øygruppen består av fem bebodde øyer og omkring 140 mindre holmer. De ligger omkring 45 km utenfor [[Land's End]], Englands vestligste punkt. Man antar at det så sent som i [[Romerriket|romersk]] tid var bare én øy, som har blitt [[erosjon|erodert]] ned. Ved ekstremt lavvann er det mulig å vasse mellom noen av øyene. Man mener at dette kan være en av kildene til legender om sunkne landområder i Storbritannia, som historien om [[Lyonesse]].{{Trenger referanse}}

De fem bebodde øyene (folketelling 2001) er:

* [[St. Marys (Scillyøyene)|St. Marys]] (1 666)
* [[Tresco]] (180)
* [[St. Martin's (Scillyøyene)|St. Martins]] (142)
* [[St. Agnes (Scillyøyene)|St. Agnes]]
* [[Bryher]] (St Agnes og Bryher tilsammen 165)

Klimaet er svært mildt, hvilket betyr at det er mulig å dyrke blomster som spirer betraktelig tidligere enn på fastlandet. Dette har ført til at øyenes viktigste jordbruksprodukt er snittblomster, spesielt [[påskelilje]]r. Samtidig ligger øyene utsatt for vinterstormer fra [[Atlanterhavet]]. Dette fører til at det kan være store forskjeller i vegetasjon på en og samme øy. Mest tydelig er dette på Tresco, der Abbey Gardens med sitt subtropiske klima er en frodig oase på den beskyttede sørsiden av øya, mens det på nordsiden bare vokser lyng.

== Historie ==
=== Tidlig historie ===
[[Fil:Tresco - aerial photo6.jpg|right|thumb|Scillyøyene]]
[[Fil:St Martins - aerial photo.jpg|thumb|Flyfoto av St Martin's]]
[[Fil:Tresco.jpg|thumb|Utsikt fra Tresco, den nest største av øyene]]
[[Fil:Tresco - aerial photo6 edit.jpg|thumb|Utsyn over kysten av Tresco, en av de fem bebodde øyene, 45 km fra kysten av Cornwall]]
Scillyøyene har vært bosatt siden [[steinalderen]] og dens historie har siden vært å skaffe seg utkomme fra øyenes landområder og sjøen rundt. Jordbruk og fiske eksisterer den dag i dag, men hovedaktiviteten er nå [[turisme]].

Scillyøyene kan være de samme øyene som ble besøkt av fønikere i oldtiden og som kalte dem for [[Cassiterides]] (fra gresk Κασσίτερος, «Tinnøyene»), og som ble nevnt av oldtidens [[Oldtidens Hellas|greske]] geografer. Imidlertid inneholder øyengruppen i seg selv ikke mye [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], men det kan være at øyene ble brukt som utpost fra fastlandet.

Det er sannsynlig at øyene fram til relativt nyere tid var langt større da flere av dem var sammensluttet til en øy som ble kalt for «Ennor». Høyere havnivå oversvømmet den midtre sletten en gang rundt 400-500 f.Kr.<ref>[http://www.cornwallinfocus.co.uk/history/ennor.php «Ancient Sites on the Isles of Scilly»] {{Wayback|url=http://www.cornwallinfocus.co.uk/history/ennor.php |date=20110516125531 }}. ''Cornwall in focus''</ref> Bevis for en eldre og større øy inkluderer blant annet en beskrivelse fra romersk tid som betegner Scilly som «Scillonia insula» i entall som om det var en enkelt øy eller en øy langt større enn de andre. Det er også funnet levninger av en forhistorisk gård ved Nornour som nå er et lite berglendt skjær og altfor lite for jordbruk.<ref name="Thorgrim"> Thorgrim: [http://www.megalithic.co.uk/article.php?sid=7614 «Nornour»]</ref><ref>Dudley, Dorothy (1967): «Excavations on Nor'Nour in the Isles of Scilly», 1962-6 i ''The Archaeological Journal'', CXXIV. (inkluderer beskrivelsen av over 250 romerske fibulae funnet på stedet)</ref>

Ved fjære er sjøen grunn nok til at folk kan gå mellom en del av øyene. Dette er muligens en av kildene til fortellinger om land som har sunket ned i havet, eksempelvis [[Lyonesse]] i den [[Arthur av britene|arthurianske]] legende. Murer fra oldtiden er synlig nedenfor fjæregrensen ved en del av øyene, eksempelvis på øya [[Samson (Scillyøyene)|Samson]]. En del stedsnavn på det utdødde språket kornisk synes å reflektere bortenfor kystlinja og tidligere landområder.<ref>Weatherhill, Craig (2007): ''Cornish Placenames and Language'', London: Sigma Leisure.</ref> Faktisk har hele sørlig England langsomt sunket i motsetningen til Skottland som var dekket av iskappen under istiden: dette har ført til rias (druknede elvedaler) langs kysten av sørlige Cornwall, eksempelvis elvene [[Fal (Cornwall)|Fal]] og[[Tamar (England)| Tamar]].

Utenfor kysten og midtvegs mellom Land's End (sørligst odden i Cornwall) og Scillyøyene er det antatte stedet for det mytiske tapte landet Lyonesse som er referert til middelalderens arthurlitteratur. Dette kan være et folkeminne om en oversvømmelse, men legenden er også felles blant alle [[Britonere|britonske folk]]. En parallell legende og antagelig beslektet er fortellingen om det tapte landet [[Ys (bretagne)|Ys]] i [[Bretagne]].

=== Den norske og normanniske tiden ===
I år 995 ble [[Olav Tryggvason]] konge i Norge. Han ble født rundt 960, og som voksen herjet han kystene og byene i Vest-Europa, og kjempet i flere kriger. Ifølge [[Snorre Sturlason]] i ''[[Olav Tryggvasons saga]]'' hadde kongen vært «på hærferd i fire år fra han dro fra Vendland til han kom til [[Syllingene]]». Syllingene er det [[norsk]]e navnet på Isles of Scilly. I år 986 skal han ha møtt en spåmann der: «Da Olav Tryggvason lå ved Syllingene, fikk han høre at det var en spåmann der på øya som kunne forutsi ting som skulle hende, og mange mente at det gikk ofte som han sa.» Olav først forsøkte å lure spåmannen ved å kle en av sine menn opp, men spåmannen avviste denne mannen, og da tvilte ikke Olav på at spåmannen kunne sine ting. Spåmannen sa til Olav:

:''«Du skal bli en stor konge og utrette store ting. Du skal omvende mange mennesker til troen og dåpen, og med dette skal du hjelpe både deg sjøl og mange andre. Og for at du ikke skal tvile på svaret mitt, så kan du ta dette til merke: Når du kommer til skipene dine, skal du møte svik og flokker mot deg, og det skal bli kamp, og du kommer til å miste noen folk; sjøl skal du bli såret og holde på å dø av såret, du skal bli båret på skjold om bord i skipet. Men av dette såret skal du bli bra igjen innen sju dager, og like etter skal du la deg døpe.»''<ref>Snorre: ''Heimskringla'', «Olav Tryggvasons saga», side 143. ''Snorres kongesagaer'', Oslo 6. utg. 2003 bd. I</ref>

Fortellingen fortsatte slik som spåmannen hadde sagt. Olav ble angrepet av en gruppe opprørere da Olav kom tilbake til skipene sine. Så snart han hadde frisknet fra sårene sin lot han seg døpe på Syllingene. Da han dro fra øyene, hadde han besluttet å slutte å herje kristne byer. Isteden levde han i England og Irland en tid, før muligheten kom til å dra til Norge, hvor han gjorde sitt kongskrav gjeldende. Olav Tryggvason var den første konge i Norge som med harde midler tvang nordmennene til oppgi hedensk tro, og således bidro til å knytte Norge til resten av det kristne Europa. I henhold til Snorre skjedde dette vannskillet i Norges historie på Syllingene. Fortellingen har klare elementer av [[eventyr]], men lokaliseringen er interessant.

I 1066 ble [[Normannernes invasjon av England|England erobret av normannerne]] fra [[Normandie]], og etter hvert som normannisk overherredømme spredte seg over England kom også Scillyøyene under sentralisert styre. Rundt tyve år senere, i 1086, ble en omfattende undersøkelse av land og folk i England utført, nedtegnet i ''[[Domesday Book|Dommedagsboken]]''. Scillyøyene ville ha dannet en del av «Exeter Domesday» som omfattet Cornwall, [[Devon]], [[Dorset]], [[Somerset]], og [[Wiltshire]].

På midten av 1100-tallet ble det rapportert om angrep av [[viking]]er på Scillyøyene, som ble kalt for Syllingene (norrønt Syllingar) av nordboerne.<ref name="OrkSaga">Anderson, Joseph (red., 1893): ''Orkneyinga saga''. Oversatt til engelsk av Jón A. Hjaltalin & Gilbert Goudie. Edinburgh. James Thin and Mercat Press (1990 opptrykk). ISBN 0-901824-25-9. Sitater er oversatt av Wikipedia.</ref> I henhold til nedtegnelsen i ''[[Orknøyingenes saga]]'' dro Svein Asleivsson «sørover under Irland og tok en lekter som tilhørte en del munker på Syllingene og plyndret den».<ref name="OrkSaga" /> (kapittel LXXIII)

:''«... de tre høvdingene, Svein, Torbjørn og Eirik, dro på et herjingstokt. De dro først til Suderøyene [Hebridene], og hele vegen vestover til Syllingene hvor de fikk en stor seier ved Maríuhöfn [Mariashavn] på Columbasmesse [9. juni], og tok mye bytte. De dro deretter tilbake til Orknøyene.»''<ref name="OrkSaga" />

«Maríuhöfn» som bokstavelig betyr «Mariashavn». Dette stedsnavnet finnes på Island, men det er uklart hvilken havn på Scillyøyene det kan henvise til. Den største øya på øygruppen er dog St. Mary's, og i den grad sagaen er riktig er det ganske sikkert denne øya som ble herjet av nordboerne.

En del historikere mener at det er sannsynlig at Cornwall, og muligens også Syllingene, kommer under den engelske krone mot slutten av regimet til kong [[Adalstein av England|Adalstein]]. I tidligere tider var en av øyene bosatte av en gruppe eremitter (spåmannen som Snorre introduserte ble nevnt som en «eneboer»). Kong [[Henrik I av England]] ga øya til klosteret i [[Tavistock]] i Devon som etablerte et priorinnekloster på Tresco, den nest største av øyene, og klosteret besto fram til [[den engelske reformasjonen]].<ref>Cornish Church Guide; s. 194</ref>

=== Middelalderen og tidlig moderne tid ===
[[Fil:Kernow Hundreds.png|thumb|Scillyøyene var en av herredene (engelsk «hundreds») i Cornwall tidlig på 1800-tallet, tidligere kjent som korniske shirer.]]
Helt i begynnelsen av 1300-tallet sendte abbeden ved nonneklosteret av [[Tavistock Abbey]] i Devon:

:«hevder at de holder bestemte øyer i sjøen mellom Cornwall og Irland hvor den største er kalt Scilly som skip passer mellom Frankrike, Normandie, Spania, Bayonne, Gascogne, Skottland, Irland, Wales og Cornwall: og, ettersom de føler at i tilfelle av en krig bryte ut mellom kongene av England og Frankrike, eller mellom noen av de andre stedene nevnt, ville de ikke ha nok makt til å hevde rett til disse seilerne, de ber at de kanskje kan utveksle disse øyene for landområder i Devon, sier at kirkene på øyene bevilget dem.»<ref>[http://www.nationalarchives.gov.uk/documentsonline/details-result.asp?Edoc_Id=7710638&queryType=1&resultcount=7 National Archives]</ref>

William le Poer, kronfogd av Scillyøyene, er nedtegnet i 1305 som bekymret for de omfattende skipbrudd på øyene, og sendte en underskriftskampanje til kongen. Navnene som ble lagt ved viste et mangfold av opprinnelser, eksempelvis Robert og Henrik Sage (engelske), Richard de Tregenestre (kornisk), Ace de Veldre (fransk), Davy Gogch (mulig walisisk eller kornisk), og Adam le Fuiz Yaldicz (spansk?).


[[Fil:Robert Blake.jpg|thumb|150px|left|«Robert Blake, General at Sea, 1598-1657» av [[Henry Perronet Briggs]], malt 1829.]]
Det er ikke kjent hvilket tidspunkt når øyenes beboere sluttet å snakke kornisk, men språket synes å ha hatt en nedgang allerede i løpet av middelalderen. Øyene synes å ha mist det gamle språket før deler av [[Penwith]] på fastlandet, og denne utviklingen står i kontrast til språkutviklingen på fjerne steder i Irland og Skottland.

I løpet av den engelske borgerkrigen erobret [[Parlamentarianerne|parlamentarikerne]] øyene, men garnison gjorde rett etterpå mytteri og ga øyene tilbake til [[rojalistene]]. Ved 1651 hadde den rojalistiske guvernøren John Grenville benyttet øyene som base for [[kaperfart]] på skip fra [[Det engelske samveldet|samveldet]] og [[Holland]]. Det var i løpet av denne perioden at [[Krigen mellom Nederland og Scillyøyene|trehundreogtrettifemårskrigen]] mellom Scillyøyene og [[Nederlandene]] begynte. I juni 1651 erobret admiral [[Robert Blake]] øyene for parlamentarikerne.

[[Fil:CromwellsCastle.jpg|right|thumb|Cromwell's Castle, en del av kystforsvaret.]]
Blakes første angrep på Old Grimsby feilet, men med de påfølgende angrepene greide han å ta øyene Tresco og [[Bryher (Scillyøyene)|Bryher]]. Han fikk satt opp et kanonbatteri på Tresco for å kunne beskyte øya St. Mary's, men en av kanonene eksploderte, drepte mannskapet og såret Blake. Det neste batteriet var mer suksessfylt. Senere forhandlet Grenville og Blake fredsbetingelser som gjorde det mulig for rojalistene å overgi seg med ære. Parlamentarikerne begynte deretter å befeste øyene. De bygde [[Cromwell's Castle]], en kanonplattform og festningsverk på vestsiden av Tresco ved å bruke materialer fra en tidligere kanonstilling lengre opp i åsen. Selv om sistnevnte var et ynkeligere kystartilleri datert tilbake til 1550-tallet, er levningene i dag referert til som [[King Charles's Castle]].

Øyene synes å ha vært hyppig plaget av muslimske [[barbareskpirater]] i denne tiden.

På 1800-tallet hadde øyene sin maritime storhetstid. Strendene som i dag besøkes av turister ble da brukt til skipsbygging, og havnene var fulle av fiskebåter og handelsskip. En gammel tradisjon som holdes i hevd er kapproing mellom de fem øyene med raske båter – «gigs», med 6 eller 7 mann ombord. Det fortelles at tradisjonen stammer fra kappløpene om å komme først fram til skipsvrak for å redde lasten.

=== Herreeiere av Scillyøyene ===
Siden 1539 ble Scillyøyene administrert som en del av [[hertugdømmet Cornwall]]. En tidlig guvernør av Scilly var Thomas Godolphin, og dennes sønn Francis fikk en bygsel på øyene i 1568. De ble kalt for guvernører av Scillyøyene, og familien Godolphin og deres slektninger i familien Osborne beholdt denne posisjonen fram til 1834. I 1834 overtok Augustus John Smith bygselen fra hertugdømmet for 20 000 pund. Smith opprettet tittelen ''Lord Proprietor'' («Herreeier») for seg selv, og mange av hans vedtak var meget upopulære blant beboerne. Bygselen forble hos familien inntil den gikk ut for de fleste av øyene i 1920, men selv i dag holdet eiendomsboet Dorrien-Smith fortsatt bygsel på øya Tresco.

* 1568−1608 [[Francis Godolphin (1540–1608)|Francis Godolphin]] (1540–1608)
* 1608−1613 [[William Godolphin (1567−1613)|William Godolphin]] av [[Godolphin Estate|Godolphin]] (1567−1613)
* 1613−1636 [[William Godolphin (1611−1636)|William Godolphin]] (1611−1636)
* 1636−1643 [[Sidney Godolphin (poet)|Sidney Godolphin]] (1610−1643)
* 1643−1667 [[Francis Godolphin (1605–1667)|Francis Godolphin]] av [[Godolphin Estate|Godolphin]] (1605−1667)
* 1667−1712 [[Sidney Godolphin, 1. jarl av Godolphin]] (1645−1712)
* 1712−1766 [[Francis Godolphin, 2. jarl av Godolphin]] (1678−1766)
* 1766−1785 [[Thomas Osborne, 4. hertug av Leeds]] (1713−1789)
* 1785−1799 [[Francis Osborne, 5. hertug av Leeds]] (1751−1799)
* 1799−1834 [[George Osborne, 6. hertug av Leeds]] (1775−1838)
* 1834−1872 [[Augustus Smith|Augustus John Smith]] (1804−1872)
* 1872−1918 Thomas Algernon Dorrien-Smith
* 1918−1920 Arthur Algernon Dorrien-Smith

== Fotnoter ==
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

* [http://www.simplyscilly.co.uk Isles of Scilly Tourist Information Centre Website]
* [https://web.archive.org/web/20051123212831/http://www.ios-aonb.org.uk/ Isles of Scilly Area of Outstanding Natural Beauty Website]

{{SV-England}}
{{AONB England}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Distrikter i Sørvest-England]]
[[Kategori:Øyer i England]]
[[Kategori:Øygrupper i Europa]]
[[Kategori:Cornwall]]
[[Kategori:Verneområder i England]]
[[Kategori:Scillyøyene| ]]

Ouessant

2026-09-14T21:04:07Z

Wikisida importerte Ouessant gjennom filopplasting (1 sideversjon)

Ny side

{{Infoboks Frankrike kommune
| navn = Ouessant
| lokalt navn = Eusa, Enez-Eusa
| motto =
| bilde = Ouessant - Faro di Stiff e Torre Radar.JPG
| bildetekst = Fyr og radar på Île d'Ouessant
| region = Bretagne
| departement = Finistère
| arrondissement = Brest
| kanton = Ouessant
| høyeste = 61
| laveste = 0
| høyde = 30
| maire = Denis Palluel
| maire-år = 2008–2014
| kart =
}}
'''Île d'Ouessant''' er ei øy og en [[Kommuner i Frankrike|kommune]] i [[Frankrikes departementer|departementet]] [[Finistère]] i [[Frankrikes regioner|regionen]] [[Bretagne]] nordvest i [[Frankrike]]. Øya er Frankrikes nordvestligste punkt, og er ofte det siste en ser av [[Europa]] når en forlater verdensdelen med skip. På [[bretonsk]] heter øya ''Eusa'' eller ''Enez-Eusa'', på [[engelsk]] ''Ushant'', mens norske sjøfolk kaller den ''Høysang''.

[[Fil:Carte-Ouessant.png|thumb|Kart]]

Den norske betegnelsen «Høysang» kom av at øya hadde en meget kraftig gnistsender i radioens barndom med en karakteristisk høy tone.{{Tr}} Norske [[radiotelegrafi]]ster forvansket derfor Ouessant til Høysang. Navnet Høysang ble hengende ved senere moderne sendere for skipsfarten på samme sted. Gnistsenderen ble også benyttet av den franske marinen da den hadde usedvanlig lang rekkevidde. Høysang var ofte den første europeiske senderen for skipsfarten som radiotelegrafistene hørte når skipet deres kom over Atlanterhavet eller sydfra.{{Tr}}
__NOTOC__
== Befolkningsutvikling ==
'''''Antall innbyggere i kommunen Ouessant'''''

<timeline>
ImageSize = width:350 height:200
PlotArea = left:50 right:20 top:25 bottom:30
TimeAxis = orientation:vertical
AlignBars = late
Colors =
id:linegrey2 value:gray(0.9)
id:linegrey value:gray(0.7)
id:cobar value:rgb(0.2,0.7,0.8)
id:cobar2 value:rgb(0.6,0.9,0.6)
DateFormat = yyyy
Period = from:0 till:2000
ScaleMajor = unit:year increment:200 start:0 gridcolor:linegrey
PlotData =
color:cobar width:19 align:left
bar:1968 from:0 till:1814
bar:1975 from:0 till:1450
bar:1982 from:0 till:1221
bar:1990 from:0 till:1062
bar:1999 from:0 till:926
bar:2008 from:0 till:856
PlotData=
textcolor:black fontsize:S
bar:1968 at: 1814 text: 1814 shift:(-8,5)
bar:1975 at: 1450 text: 1450 shift:(-8,5)
bar:1982 at: 1221 text: 1221 shift:(-8,5)
bar:1990 at: 1062 text: 1062 shift:(-8,5)
bar:1999 at: 926 text: 926 shift:(-8,5)
bar:2008 at: 856 text: 856 shift:(-8,5)
</timeline>

Referanse:[[Institut national de la statistique et des études économiques|INSEE]]<ref>[http://www.recensement.insee.fr/basesChiffresCles.action Chiffres clés - Évolution et structure de la population] {{Wayback|url=http://www.recensement.insee.fr/basesChiffresCles.action |date=20120705081112 }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.ot-ouessant.fr/ Turistkontorets webside]

{{Kommuner i Finistère}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ile d'Ouessant}}
[[Kategori:Kommuner i Finistère]]
[[Kategori:Øyer i Bretagne]]
[[Kategori:Øyer i Nord-Atlanterhavet]]
[[Kategori:Sjøfart]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]