Stian Bech (1874–1938)
| Stian Bech |
|---|
Stian Herlufsen Finne Bech (født 30. november 1874 i Fredrikstad, død 5. desember 1938) var en norsk høyesterettsadvokat.
Bech ble student i 1893 og cand.jur. høsten 1898. Han var deretter dommerfullmektig ved Søndre Sunnmøre sorenskriverembede og ved Kristiania skifterett 1900–1909. Han begynte så som overrettssaksfører med eget kontor i Kristiania (Oslo), fra 1915 med møterett for Høyesterett. I perioden 1906–1907 studerte han ved Sorbonne-universitetet.[1]
Bech var spesialist på konkurslovgivning, og gav i 1906 ut det mye benyttede verket Konkurslovgivningen med kommentarer (i 1928 også i ny og utvidet utgave).[1][2]
I aviskronikken «Bochevikerne og den hvite race» i 1920 gikk Bech til harde angrep på styresmaktene i Sovjet-Russland, som han mente var ledet av «de fremmede nationaliteters værste klokslam», da spesielt jøder. Kronikken ble for ettertiden kjent for å ha introdusert Sions vises protokoller i Norge.[3][4]
Stian Bech sr. var far til NS-mannen Stian Bech jr.[4]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 «Fødselsdager». Morgenbladet, 1. desember 1934.
- ↑ «Dødsfall». Nationen, 6. desember 1938.
- ↑ «Bochevikerne og den hvite race». Nationen, 13. februar 1920.
- ↑ 4,0 4,1 Michelet, Marte (2014). Den største forbrytelsen : ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust. [Oslo]: Gyldendal. s. 43-44. ISBN 9788205470446.