Harry Wood
Harry Wood |
---|
Harry Wood (født cirka 1918, død 1979)[1] var en estiskfødt kartingeniør som var spion for de allierte i Norge under andre verdenskrig.
Harry Wood var født Harry Raidna og endret senere etternavnet.[2] Wood var utdannet ved den teknisk høgskolen i Tallin med avsluttende eksamen i Danzig; han ble etter eksamen innkalt til tjeneste i Organisation Todt.[3]
Etter krigen slo han seg ned i Sverige. Han var etterlyst av hjemlandet som da var underlagt Sovjetunionen.[4] Wood var gift med Svanhild fra Gjøvik. I Skrondalsbotn i Øksendalen der Wood lå i dekning ble det i 2001 satt opp en minneplakett.[1][5][6]
Andre verdenskrig
Spionasje
På Åndalsnes hadde Todt et stort kontor med ansvar for kysten Stad-Trondheim og Wood begynte der i 1942.[7] Arne Randers Heen og broren Einar, som var med i motstandsarbeidet, fikk tidlig kontakt med Wood.[8](s100) Wood stjal detaljerte kart, beskrivelser og 130 foto over tyske befestninger mellom Stad og Trondheim, og Heen formidlet dette til XU tidlig i 1944. XU tvilte på om kartene var ekte og om Wood kunne være dobbeltagent.[3][9] John M. Turner tvilte på om materialet fra Wood var ekte og om han var til å stole på. Wood var redd for hva som ville skje med ham når krigen var over og ville komme seg til Sverige eller et alliert land og bestemte seg i 1944 for å skifte side. Etterretningsmateriellet byttet Wood mot hjelp til å flykte til Sverige.[10]
Materiellet fra Wood beskrives som et kupp og en sensasjon for etterretningen. Kjennskap til befestningene var avgjørende blant annet for å planlegge en eventuell alliert landgang i Norge.[3][8][11] Fra Wood fikk XU blant annet detaljert kart over flyplassen på Gossa med omliggende befestninger.[12]
Flukt til Sverige
Med hjelp fra Heen og kurerer kom han seg over til Sverige.[10] Flukten til Sverige ble forberedt sommeren 1944 og Heen tok ham med på fjelltur som påskudd for å holde kontakt. Heen ga en koffert med typisk norske turklær til Wood og Wood hadde identitetspapirer med det norske navnet "Hans Jordal". Wood tok 13. august toget mot Bjorli, i Stavem vendetunnel byttet han klær og kastet sine egne klær ut av vinduet. På toget oppover Raumabanen var det mange tyske offiserer og Wood var offisielt på tjenestereise til Trondheim. Fra Verma (fra Bjorli ifølge Iver Gjelstenlis bok) gikk han sammen med en kurer over fjellet til Eikesdalen og videre til Aursjøen.[13][8](s101) For minst mulig fare for å avsløre XU og motstandsbevegelsen skulle Wood få vite minst mulig av kurerene, heller ikke deres egentlige navn. Einar Sæter gikk under navnet «Kristian». I Stordalen nord for Aursjøen tok Sæter over som kurer.[14] Sæter førte Wood til en vanskelig tilgjengelig steinbu i fjellene over Øksendalen og Wood skulle ligge i dekning der til det roet seg. Wood ble etterlyst på Åndalsnes, Molde, Oppdal, Sunndalsøra og Dombås, og det pågikk leting blant annet med soldater og fly.[15]
Etter to uker i skjul begynte Einar Sæter og Wood turen over fjellene til Sverige. Underveis overnattet de blant annet i den tomme brakkeleiren for anleggsarbeidet til Aura kraftverk. Einars bror, Erik Sæter, hadde bil og bensin, og kjørte dem fra øverst i Sunndalen via Oppdal og Berkåk til Budal. Fra Budal gikk de til fots over fjellet østover. Wood var lite fjellvant og Sæter ga ham fenedrin (amfetamin) når han var sliten. Underveis krysset de jernbanelinjen i Haltdalen der det var fare for forsterket vakthold etter sabotasje. Over Tya fikk de skyss med båt fordi broen var bevoktet. Wood krysset til Sverige ved riksrøys 157. Sæter gikk alene videre til Storlien for å ta toget; Wood kom tilfeldigvis med på samme togavgang. I Stockholm ble Wood avhørt av Mi2 (militærkontor 2).[16]
Dobbeltagent?
Mistanken mot Wood hadde ikke gitt seg og britiske etterretning vurderte å likvidere ham i Stockholm for sikkerhets skyld.[10] Dersom Wood virkelig var dobbeltagent ville Heen og andre motstandsfolk i området være i livsfare. Heen ble advart og oppfordret til å flykte, men trodde ikke noe på advarslene. Wood hadde gitt sin private dagbok til Heen før han flyktet til Sverige og dagboken viste at Wood hadde arbeidet for tyskerne mens Sovjetunionen okkuperte landet på begynnelsen av krigen.[3][8][11]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Holsbøvåg, Kjell Ove (13. november 2001). «Hedrer heltemodig flukt til Sverige». Aura Avis (på norsk). Besøkt 11. juli 2025.
- ↑ «Den utro tjeneren - del 2 | Gamle greier | Podkast». Nasjonalbiblioteket. 2. februar 2022. Besøkt 11. juli 2025.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Sæter 2007, s. 206.
- ↑ Romsdals Budstikke, lørdag 18. februar 2012, s. 31.
- ↑ Ekren, Ole Ragnar (15. november 2002). «Dokumentarfilm om Harry Wood». Tidens Krav (på norsk). Besøkt 11. juli 2025.
- ↑ Ekren, Ole Ragnar (18. november 2001). «Viljesterk kar fikk velfortjent heder». Tidens Krav (på norsk). Besøkt 13. juli 2025.
- ↑ Sæter 2007, s. 207.
- ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 Gjelstenli, Iver (1988). Arne Randers Heen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252132723.
- ↑ Molde og Romsdals turistforening: 75 år 1889-1964. Molde: Turistforeningen. 1964.
- ↑ 10,0 10,1 10,2 Sæter, Einar (1995). XU: i hemmeleg teneste 1940-1945. [Oslo]: Samlaget. ISBN 8252145353.
- ↑ 11,0 11,1 Ulstein, Ragnar (1992). Etterretningstjenesten i Norge 1940-45. Oslo: Cappelen. ISBN 8202138221.
- ↑ Flatmark, Jan Olav (2000). Bak fiendens linjer: Møre og Romsdal under tysk okkupasjon 1940-1945. [Ålesund]: Nytt i ukas forl. ISBN 8291024049.
- ↑ Sæter 2007, s. 210.
- ↑ Sæter 2007, s. 209.
- ↑ Sæter 2007, s. 211-212.
- ↑ Sæter 2007, s. 212-215.
Litteratur
- Gjelstenli, Iver (1988). Arne Randers Heen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252132723.
- Sæter, Einar (2007). XU. Oslo: Samlaget. ISBN 9788252172089.