Sigd
.jpg){kind=link}
Sigd eller skjære er et landbruksredskap som består av et kort håndtak og et halvmåneformet skjæreblad. Sigder brukes til å skjære gress og høste korn for hånd. Det buede skjærebladet skjærer og samler stråene på en gang.
Historikk
En kjenner sigder av flintstein fra steinalderen i Norge for fem tusen år siden. I jernalderen, det vil si fra rundt år 500 før kristus, ble imidlertid sigder og ljåer smidd av jern, noe som gjorde engslåtten mer effektiv. I moderne landbruk har slåmaskiner og skurtreskere overtatt arbeidet.
Et blad som har blitt brukt til å skjære kornslag som inneholder silisiumdioksid, får et spesielt skinn av dette. Dette særpreget kan arkeologer bruke til å se om eldgamle steinredskaper har blitt brukt til jordbruk.
Mytologi og symbolikk
I gresk mytologi brukte Kronos og Persevs sigden som våpen.
Det er blant annet en sigdformet «halvmånekniv» i seglene til skomakerlaugene i Bergen og Oslo (Christiania) fra 1600-tallet. Der er dette et redskap som også er brukt av salmakere og andre som behandlet lær.[1]
Innen kommunismen ble hammer og sigd et symbol på arbeidere og bønder. Dette symbolet ble blant annet brukt i det sovjetrussiske flagget og riksvåpenet.
Se også
Referanser
- ↑ Oluf Kolsrud: «Handverkarlags-segl fraa Oslo og Christiania», St. Hallvard, Kristiania 1915
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- (no) Gamle sigder
- (no) Vikingsigd