Hans Lammers

Hans Lammers

Hans Heinrich Lammers (født 27. mai 1879 i Lublinitz i Preussen i Tyskland, død 4. januar 1962 i Düsseldorf i Vest-Tyskland) var en tysk jurist og nazist. Han var mellom 1933 og 1945 sjef for Rikskanselliet i Berlin under Adolf Hitler.

Han ble etter krigen dømt til 20 års fengsel for krigsforbrytelser, men ble løslatt etter noen få år i fengsel.

Lammers var medlem av Deutschnationale Volkspartei før han 1932 sluttet seg til Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP). Etter Adolf Hitlers maktovertagelse i 1933 ble Lammers utpekt til rikskanselliets sjef.

Hans Heinrich Lammers mens han var i forvaring i 1947

Vidkun Quisling, NS-leder og nybakt «ministerpresident» etter statsakten, mottas hos Hitler i Berlin 13. februar 1942. Foran fra venstre: rikskommissær Josef Terboven, Quisling, Hitler, kansellisjef Lammers, sjefsadjutant Julius Schaub og partisekretær Martin Bormann (foran til høyre).
Foto: Riksarkivet

Under ministerieprosessen etter andre verdenskrig ble Lammers dømt til 20 års fengsel for krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene. Den amerikanske High Commissioner omgjorde i 1951 straffen til 10 års fengsel, men allerede det samme året ble Lammers sluppet fri.

Referanser

• Friedemann Bedürftig (2007). Tredje riket från uppgång till fall: en uppslagsbok. Stockholm: Ersatz. ISBN 9789188858320. 
• Ernst Klee (2007). Das Personenlexikon zum Dritten Reich (på tysk). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. ISBN 978-3-596-16048-8. 

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata