Gjert E. Bonde
| Gjert E. Bonde |
|---|
Gjert Edvard Bonde (født 27. januar 1885 i Slagen i Sem herred, død 2. april 1966 i Bergen[1]) var en norsk ingeniør og politiker. Han var en ledende ideolog i Samfundspartiet, som ble ledet av Bertram Dybwad Brochmann.[2]
Familie og yrke
Han var sønn av skipsreder Gjert Edvard Bonde (1835–1896) og hustru Julie Bernhardine Hauff (1848–1927).[3]
Etter artium ved Kristiania katedralskole i 1903 hadde han sine ingeniørstudier ved Kristiania tekniske skole og Eidgenössische Technische Hochschule Zürich. Han foretok også studiereiser til Sverige, Tyskland, Frankrike, Sveits og Italia.[3]
Bonde var bygningskonduktør i 1906 og anleggsingeniør ved kraftanlegget Vemork ved Rjukan fra 1907 til 1916. Fra 1916 var han selvstendig næringsdrivende som teknisk konsulent med bosted på Voss og kontor i Bergen, og hadde utarbeidelse av reguleringsplaner for herredsbyer på landet som sin spesialitet. Han flyttet etter hvert til Bergen. Han var også ansatt i Statens veivesen, i vitenskapelig arbeid og ved et arkitektkontor i ett år. han var en flittig skribent i Teknisk Ukeblad.[3][4][5]
Han giftet seg i 1918 med Julie Cecilie Hopstock fra Vik i Sogn.[6] Han ble enkemann i 1951, og giftet seg på nytt i 1952 med Agda Gohde.[4][7]
Politisk arbeid
Bonde var medlem av Samfundspartiets landsstyre fra 1933 til 1953.[3][4] Partiet var sentrert rundt forfatteren Bertram Dybwad Brochmann. Bonde beskrev i 1936 partiet som «et oplysningsparti og et radikalt, konservativt fremskrittsparti».[8] Bonde var partiets 1. vararepresentant til Stortinget fra Bergen i perioden 1934–1936, etter at Brochmann ble sensasjonelt innvalgt.[3] I 1934 var Bonde innkalt som vararepresentant, og ble den eneste representanten som stemte imot steriliseringsloven av 1934, som gav adgang til å tvangssterilisere sinnssyke og personer med «særlig mangelfullt utviklede sjelsevner», så vel som tatere. I odelstingsdebatten uttalte han: «Jeg finner at dette forslaget som i dag er lagt frem for Odelstinget, er et av de farligste lovforslag som overhodet har sett dagens lys i landet.»[9]
Bonde fungerte også som bestyrer i Det Frie Samfunds Forlag, som Brochmann grunnla, fra opprettelsen i 1929 og redaktør i den tilknyttede avisen Samfundsliv fra 1933 til 1939.[4] Som redaktør ble han i 1938 tiltalt for en artikkel som han mente skulle verne om grunnloven og forsvare melkebøndene i Fana mot politiets opptreden. Han ble idømt 300 kroner eller 21 dagers fengsel samt saksomkostninger.[3] Han var redaktør i Det Nye Samfund 1958–1959 og Det Nye Samfundsliv 1959–1963.[10] Bonde utgav også flere bøker og artikler, deriblant en grundig redegjørelse for Brochmann og Samfundspartiets økonomiske politikk like før sin død.
Referanser
- ↑ «Dødsannonse». VG: 20. 4. april 1966.
- ↑ Sørensen, Øystein (1991). Solkors og solidaritet. Høyreautoritær samfunnstenkning i Norge ca. 1930–1945. Oslo: Cappelen. s. 73 og 81.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 (no) Biografisk informasjon om Gjert E. Bonde i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 Berner, Jørgen H. og Aalheim, Trygve (1953). Studentene fra 1903. Biografiske oplysninger samlet til 50-års-jubileet 1953. Oslo. s. 32.
- ↑ Jæger, Herman, Gjerløw, Jens Olaf og Lyche, Kai (1928). Studentene fra 1903. Oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1928. Oslo. s. 45.
- ↑ «Ministerialbok for Domkirken prestegjeld 1906–1921 (1301M1)». Digitalarkivet. Besøkt 24. september 2019.
- ↑ «Vigselsbok (borgerlig) for Bergen byfogd 1952–1952». Digitalarkivet. Arkivert fra originalen 24. september 2019. Besøkt 24. september 2019.
- ↑ Bonde, Gjert E. (1936). Nyorientering. En oversikt over Samfundspartiets ideologi og retningslinjer. Bergen: Det Frie Samfunds Forlag. s. 90.
- ↑ Haave, Per (2000). Sterilisering av tatere 1934-1977 : en historisk undersøkelse av lov og praksis. Oslo: Norges forskningsråd. ISBN 82-12-01446-0.
- ↑ Høeg, Tom Arbo (1974). Norske aviser 1763–1969. Registerbind. Universitetsbiblioteket i Oslo. s. 123.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata