Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin
Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin (tysk: Alter St. Matthäus-Kirchhof Berlin) ble anlagt i 1855 og tilhørte den evangeliske Sankt Matteus-menigheten. Sankt Matteus-kirken befinner seg i det området som i dag kalles Kulturforum. Kirkegården som i dag er fredet,[1][2] ligger mellom Großgörschen- og Monumentenstrasse, i delbydelen Schöneberg. En rekke av gravene har status som æresgraver i Berlin.[3] Blant de mest kjente er gravstedene til komponisten Max Bruch, brødrene Jacob og Wilhelm Grimm og legen Rudolf Virchow.
Historie
Kirkegården ble utvidet i 1863, 1866 og 1884.[4] Kirkegårdsportalen er fra 1903, og kapellet ble oppført i perioden 1906-09, av Gustav Werner og Carl Thesenwitz.[4] Det monumentale gravstedet til familien Hansemann med et atrium oppført av Friedrich Hitzig, er fra 1877. Det ble utvidet i 1902 av Hermann Ende. Den prøyssiske finansminister David Justus Ludwig Hansemann er gravlagt her; likeså hans svigerdatter, kvinnesakskvinnen Ottilie von Hansemann (1840-1919), jfr Ottilie-von-Hansemann-huset i bydelen Charlottenburg, reist 1914-15 av Tysklands første selvstendige tyske arkitekt, Emilie Winkelmann (1875–1951), som hybelhus for kvinnelige studenter, med et avbrudd 1945-57 da det fungerte som aldershjem.[5]
Oppførelsen av Albert Speers planlagte «verdenshovedstad» Germania innebar at kirkegården skulle slettes, og en rekke graver ble overført til Südwestkirchhof Stahnsdorf.[2] Familien Langenscheids store mausoleum ble også overført til Stahnsdorf, men er gjenopprettet på Gamle Sankt Matteus, i form av et veggmaleri på en nabobygning.
Grev Claus von Stauffenberg og de som ble henrettet samtidig med ham etter 20. juli-attentatet i 1944, ble opprinnelig gravlagt her, etter henrettelsene i Bendlerblock. Noen uker senere ble de gravd opp igjen, brent av SS i Wedding krematorium, og asken strødd på et hemmelig sted.[6] Det er på kirkegården reist et minnesmerke over Stauffenberg og de andre som en kort stund lå gravlagt her.
Kirkegårdsadministrasjonen har søkt faddere for å vedlikeholde de kulturhistorisk verdifulle gravene på Alter St. Matthäus-Kirchhof. Foreningen Denk mal positHIV (norsk: «Tenk posit(H)IVt») stiftet 2000, har adoptert en av dem.[7][8] Homofile har tradisjonelt søkt sammen i området (Kiez) rundt Winterfeldtplatz og Kleistpark like ved. På 1980-tallet var tallene for aids-døde høye, og mange av disse ble gravlagt på Gamle Sankt Matteus. Gravene ble ofte anonyme, da verken avdødes navn eller familietilhørighet var kjent.
I 2008 åpnet Alter St. Matthäus-Kirchhof en gravplass for spontanaborterte og dødfødte barn, kalt Garten der Sternenkinder[9] («stjernebarnas hage»).
På området er også Tysklands første kirkegårdskafé.[10]
-
Inngangen. -
Minnested over de henrettede etter 20. juli-attentatet mot Hitler. -
HIV-minnesmerket. -
Veggmaleri av Langenscheid-mausoleet som ble flyttet til Südwestkirchhof Stahnsdorf. -
Familien Grimm. -
Gravlund for «stjernebarna».
Æresgraver
- Max Bruch (1838–1920), komponist og dirigent
- Ernst Curtius, (1814–1896), arkeolog, leder av Altes Museum
- Friedrich Drake (1805–1882), billedhugger (Viktoria på Siegessäule)
- August Wilhelm Dressler (1886–1970), maler, Neue Sachlichkeit
- Jacob Grimm (1785–1863), politiker, germanist og samler av tyske eventyr
- Wilhelm Grimm (1786–1859), germanist og samler av tyske eventyr
- David Justus Ludwig Hansemann, prøyssisk finansminister
- Ottilie von Hansemann, kvinnesakskvinne
- Adolf von Harnack, (1851–1930)
- Ernst von Harnack (henrettet våren 1945)
- Gustav Kirchhoff (1824–1887), fysiker
- August Kiß (1802–1865), billedhugger (Kämpfende Amazone («Kjempende amasone») i Altes Museum, Heiliger Georg i Nikolaiviertel)
- Leopold Kronecker (1823–1891), matematiker
- Wilhelm Loewe (1814–1886), lege, visepresident i Frankfurtparlamentet
- Alfred Messel (1853–1909), arkitekt
- Karl Otto von Raumer (1805–1849), politiker og Staatsminister
- Heinrich Rubens (1865–1922), fysiker
- Heino Schmieden (1835–1913), arkitekt (kontorfelle med blant andre Martin Gropius)
- Simon Schwendener (1829–1919), botaniker
- Rudolf Virchow (1821–1902), lege, sosialpolitiker
Minnestein over 20. juli-attentatet
- Ludwig Beck (1880–1944)
- Werner von Haeften (1908–1944)
- Friedrich Olbricht (1888–1944)
- Albrecht Mertz von Quirnheim (1905–1944)
- Claus Schenk Graf von Stauffenberg (1907–1944)
Andre graver
- May Ayim, (1960–1996), dikter og aktivist for det afrotyske samfunn.
- Emil von Burchard (1836–1901), politiker, finansminister
- Hedwig Dohm (1831–1919), forfatter, bestemor til Katia Mann
- Friedrich Theodor von Frerichs (1819–1885),lege
- Herman Grimm (1828–1901), kunsthistoriker, Goethe-forsker, sønn av Wilhelm Grimm
- Adolph von Hansemann (1826–1903), bankmann, politiker
- Ernst von Holleben (1815–1908), jurist og prøyssisk kansler
- Georg von Hollen (1845–1900), viseeadmiral
- Gerhardt Katsch (1887–1961), lege
- Ferdinand Karl Friedrich von Kusserow (1792–1855), prøyssisk general
- Ludwig Ferdinand Wilhelm von Kusserow (1835–1899), prøyssisk general
- Heinrich von Kusserow (1836–1900), diplomat og politiker
- Richard Lucae (1829–1877), arkitekt (Alte Oper, Frankfurt a.M.)
- Carl Mengewein (1852–1908), komponist og dirigent
- Eberhard von der Recke von der Horst (1847–1911), jurist og politiker
- Nikolaus Utermöhlen (1958–1996), musiker og kunstner
- Fabian Weinecke (1968–2012) maler, tegner og lyriker
- August Wredow (1805–1891), billedhugger og grunnlegger av kunstskolen i Wredow i Brandenburg an der Havel
Referanser
- ↑ «Alter St. Matthäus-Kirchhof». berlin.de. Arkivert fra originalen 3. juni 2008. Besøkt 18. januar 2016.
- ↑ 2,0 2,1 Lutz Mertens, Marita Wenzel. «Alter St.-Matthäus-Kirchhof». Die Zwölf-Apostel-Kirchengemeinde in Berlin. Besøkt 18. januar 2016.
- ↑ «Ehrengrabstätten». Senatsverwaltung für Stadtentwicklung und Umwelt. Besøkt 18. januar 2016.
- ↑ 4,0 4,1 «Denkmalliste Berlin» (PDF). Landesdenkmalamt Berlin. 14. januar 2016. Arkivert fra originalen (PDF) 17. januar 2016. Besøkt 18. januar 2016.
- ↑ Ottilie-von-Hansemann-huset, berlin.de
- ↑ «Haeften, Werner Karl von», ww2gravestone.com
- ↑ Katja Demirci: Han besøker nesten daglig gravene til Berlins aids-døde, Tagesspiegel 28. november 2022
- ↑ Elke Koepping. «Alter St.-Matthäus-Kirchhof in Schöneberg Paten für die letzte Wohnstatt». Berliner Mieterverein. Besøkt 18. januar 2016.
- ↑ Garten der Sternenkinder
- ↑ Maritta Tkalec (28. desember 2015). «Ein Friedhof für Sternenkinder und Märchenbrüder». Berliner Zeitung. Arkivert fra originalen 1. januar 2016. Besøkt 19. januar 2016.
Eksterne lenker
- Stiftung historische Kirchhöfe und Friedhöfe Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.