Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin

Fra wikisida.no
Sideversjon per 17. jun. 2025 kl. 09:30 av nb>Tenksom (Historie)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kapellet er fra 1909. Foto: Manfred Brückels

Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin (tysk: Alter St. Matthäus-Kirchhof Berlin) ble anlagt i 1855 og tilhørte den evangeliske Sankt Matteus-menigheten. Sankt Matteus-kirken befinner seg i det området som i dag kalles Kulturforum. Kirkegården som i dag er fredet,[1][2] ligger mellom Großgörschen- og Monumentenstrasse, i delbydelen Schöneberg. En rekke av gravene har status som æresgraver i Berlin.[3] Blant de mest kjente er gravstedene til komponisten Max Bruch, brødrene Jacob og Wilhelm Grimm og legen Rudolf Virchow.

Historie

Kirkegården ble utvidet i 1863, 1866 og 1884.[4] Kirkegårdsportalen er fra 1903, og kapellet ble oppført i perioden 1906-09, av Gustav Werner og Carl Thesenwitz.[4] Det monumentale gravstedet til familien Hansemann med et atrium oppført av Friedrich Hitzig, er fra 1877. Det ble utvidet i 1902 av Hermann Ende. Den prøyssiske finansminister David Justus Ludwig Hansemann er gravlagt her; likeså hans svigerdatter, kvinnesakskvinnen Ottilie von Hansemann (1840-1919), jfr Ottilie-von-Hansemann-huset i bydelen Charlottenburg, reist 1914-15 av Tysklands første selvstendige tyske arkitekt, Emilie Winkelmann (1875–1951), som hybelhus for kvinnelige studenter, med et avbrudd 1945-57 da det fungerte som aldershjem.[5]

Oppførelsen av Albert Speers planlagte «verdenshovedstad» Germania innebar at kirkegården skulle slettes, og en rekke graver ble overført til Südwestkirchhof Stahnsdorf.[2] Familien Langenscheids store mausoleum ble også overført til Stahnsdorf, men er gjenopprettet på Gamle Sankt Matteus, i form av et veggmaleri på en nabobygning.

Grev Claus von Stauffenberg og de som ble henrettet samtidig med ham etter 20. juli-attentatet i 1944, ble opprinnelig gravlagt her, etter henrettelsene i Bendlerblock. Noen uker senere ble de gravd opp igjen, brent av SS i Wedding krematorium, og asken strødd på et hemmelig sted.[6] Det er på kirkegården reist et minnesmerke over Stauffenberg og de andre som en kort stund lå gravlagt her.

Kirkegårdsadministrasjonen har søkt faddere for å vedlikeholde de kulturhistorisk verdifulle gravene på Alter St. Matthäus-Kirchhof. Foreningen Denk mal positHIV (norsk: «Tenk posit(H)IVt») stiftet 2000, har adoptert en av dem.[7][8] Homofile har tradisjonelt søkt sammen i området (Kiez) rundt Winterfeldtplatz og Kleistpark like ved. På 1980-tallet var tallene for aids-døde høye, og mange av disse ble gravlagt på Gamle Sankt Matteus. Gravene ble ofte anonyme, da verken avdødes navn eller familietilhørighet var kjent.

I 2008 åpnet Alter St. Matthäus-Kirchhof en gravplass for spontanaborterte og dødfødte barn, kalt Garten der Sternenkinder[9] («stjernebarnas hage»).

På området er også Tysklands første kirkegårdskafé.[10]

Æresgraver

Minnestein over 20. juli-attentatet

Andre graver

Referanser

  1. «Alter St. Matthäus-Kirchhof». berlin.de. Arkivert fra originalen 3. juni 2008. Besøkt 18. januar 2016. 
  2. 2,0 2,1 Lutz Mertens, Marita Wenzel. «Alter St.-Matthäus-Kirchhof». Die Zwölf-Apostel-Kirchengemeinde in Berlin. Besøkt 18. januar 2016. 
  3. «Ehrengrabstätten». Senatsverwaltung für Stadtentwicklung und Umwelt. Besøkt 18. januar 2016. 
  4. 4,0 4,1 «Denkmalliste Berlin» (PDF). Landesdenkmalamt Berlin. 14. januar 2016. Arkivert fra originalen (PDF) 17. januar 2016. Besøkt 18. januar 2016. 
  5. Ottilie-von-Hansemann-huset, berlin.de
  6. «Haeften, Werner Karl von», ww2gravestone.com
  7. Katja Demirci: Han besøker nesten daglig gravene til Berlins aids-døde, Tagesspiegel 28. november 2022
  8. Elke Koepping. «Alter St.-Matthäus-Kirchhof in Schöneberg Paten für die letzte Wohnstatt». Berliner Mieterverein. Besøkt 18. januar 2016. 
  9. Garten der Sternenkinder
  10. Maritta Tkalec (28. desember 2015). «Ein Friedhof für Sternenkinder und Märchenbrüder». Berliner Zeitung. Arkivert fra originalen 1. januar 2016. Besøkt 19. januar 2016. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata