Orientplatan
| Orientplatan | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| orientplatan | |||
| Hører til | |||
| platanslekta, Proteales, blomsterplanter | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | det østlige middelhavsområdet, Vest-Asia | ||
Orientplatan (Platanus orientalis) er et stort, løvfellende tre som hører hjemme i det østlige middelhavsområdet og Vest-Asia.
Det blir opptil 30 m høyt med en bred, irregulær krone. Barken er lyst rødbrun og skaller av i runde flak som etterlater gule flekker. Bladene er håndflikete med 5 fliker som er dypt innskåret. Treet er sambu med adskilte hann- og hunnblomster på samme tre. Fruktstandene er 15 cm lange med 2–5 frukter. Frukten er kulerund med en diameter på 30 mm; den er en samling av smånøtter med krumme torner.
Orientplatan vokser på fuktig jord langs elver sammen med or, pil og poppel. Arten vokser opprinnelig i middelhavslandene østover fra tidligere Jugoslavia og videre østover til Iran. Den kaster tett skygge og er vanlig dyrket i hele middelhavsområdet og i Asia østover til Himalaya. Dyrkete trær klarer seg godt også på tørr jord. Orientplatan er mindre hardfør enn hybriden londonplatan og er ikke så vanlig plantet lenger nord i Europa.
Kilder
- A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 272. ISBN 82-10-01282-7.
- O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 83. ISBN 82-562-0490-7.
- M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 73–74. ISBN 0-7136-7015-0.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
-
Vinterknopp -
Stamme -
Blad -
Blomster -
Frukt -
Høstfarger
