Nasrallah Boutros Sfeir

Nasrallah Boutros Sfeir

Nasrallah Boutros Sfeir (1920–2019) var maronittisk patriark av Antiokia og en av Den katolske kirkes kardinaler.

Liv og virke

Bakgrunn

Etter studier på Université Saint-Joseph i Beirut, hvor han tok lisensiatgrader i filosofi og teologi, ble han presteviet i 1950. Frem til 1961 drev han pastoralt arbeid i Reyfoun, og var sekretær for eparkiet Damaskus. I 1956 ble han sekretær også for det maronittiske patriarkatet Antiokia som har sete i Bkerke i Libanon, og underviste i arabisk litteratur og filosofi ved maristenes kollegium i Jounieh like i nærheten.

Biskop

I juni 1961 ble han titulærbiskop av Tarsus for maronittene, og patriarkvikar av Antiokia for maronittene. Han deltok på Andre Vatikankonsil. I 1980 ble han åndelig rådgiver for Malteserordenen.

Han ble kjent for allmenheten etter at han under borgerkrigen i Libanon 1975-1990 ble en røst for fornuft og sindighet. Han ytret seg dessuten ofte til støtte for fattige og marginaliserte mennesker, og tok front mot politiske og sosiale urettferdigheter. I såvel sine prekener som i bøker viet han seg meget til Libanons fremtid, med visjoner om frihet og fremgang.

Patriark

Den 19. april 1986 ble han valgt til den 76. patriark av Antiokia for maronittene, og dermed overhode for Den maronittisk-katolske kirke. Ved konsistoriet november 1994 ble han kreert til kardinal av pave Johannes Paul II. Som østlig patriark har han rang av kardinalbiskop, men uten titulærsete. Sfeir var den tredje maronittiske patriark som fikk kardinalsverdigheten. Han ble medlem av Kongregasjonen for Østkirkene, Det pavelige råd for den pastorale assistanse til helsearbeidere og Det pavelige råd for tolkningen av lovtekster.

I sine første år som patriark holdt han seg borte fra politikken, men fra 1989 begynte han å bli en politisk person av betydning i landet. Han var en viktig fredsmegler i Libanon, og har spesielt vært opptatt av forståelse mellom forskjellige religioner.

Da kardinal Sfeir fylte åtti år i 2000 mistet han retten til å stemme ved pavevalg. I en alder på nitti år la han den 26. februar 2011 ned patriarktittelen. Han døde den 12. mai 2019 på sykehuset Hôtel-Dieu de France i Ashrafiyeh i Beirut.

Verker

• Des sources de l’Evangile, 1975
• Des visages qui ne sont plus, vol. I, 1983
• Des visages qui ne sont plus, vol. II, 1984

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Patriark Youhanna Bawwab el-Safrawi (?–1656)
• Patriark Georges Rizqallah Beseb'ely (1595–1670) *bispeviet 1656
• Patriark Estephan Douaihi (1630–1704) *1668
• Patriark Jacob IV Awad (1698–1733) *1698
• Patriark Siméon VII Awad (1683–1756) *1716
• Patriark Joseph VI Estephan (1729–1793) *1754
• Patriark Yuhanna El-Helou (Dolce) (1786–1823) *1786
• Patriark Youssef Boutros Hobaish (Habaisci) (1787–1845) *1820
• Patriark Boulos Boutros Mass'ad (Massaad) (1806–1890) *1841
• Patriark Elias Pierre Hoyek (Hoayek) (1843–1931) *1889
• Patriark Antonio Pierre Arida (1863–1955) *1908
• Patriark Pierre-Paul Méouchi (1894–1975) *1934
• Patriark kardinal Nasrallah Boutros Sfeir (1920–2019) *1961

Eksterne lenker

• Fyldige kardinalsbiografier på norsk – katolsk.no
• Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church

Autoritetsdata