Alexander Kristoff

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 4. okt. 2025 kl. 08:17 av nb>Nintharmed
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Alexander Kristoff
Rytterinformasjon
DisiplinLandeveissykling
LagUno-X Pro Cycling Team
RyttertypeSpurter, klassikerrytter
Amatørlag
2006
2007–2009		 Glud & Marstrand Horsens
Team Joker Bianchi
Profesjonelle lag
2010–2011
2012–2017
2018–2021
2022
2023–		 BMC Racing Team
Katusha
UAE Team Emirates
Intermarché-Wanty-Gobert Matériaux
Uno-X Pro Cycling Team
Meritter
OLBronse, landevei (2012)
VMSølv, landevei (2017)
Tour de France4 etappeseire
Nasjonal mesterNorge Landevei (2007, 2011)
AndreMilano–Sanremo (2014)
Flandern rundt (2015)
Eschborn-Frankfurt (2014, 2016, 2017, 2018)
Vattenfall Cyclassics (2014)
GP Ouest-France (2015)
Gent–Wevelgem (2019)
Sist oppdatert: 29. des 2021
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Landeveissykling
De olympiske ringer Olympiske sommerleker
Bronse2012 Storbritannias flagg LondonFellesstart
Feil under oppretting av miniatyrbilde: VM i landeveissykling
Sølv2017 Norges flagg BergenFellesstart
EM landevei EM i landeveissykling
Gull2017 Danmarks flagg HerningFellesstart

Alexander Kristoff (født 1987) er en norsk tidligere syklist for Uno-X Mobility. Han ble profesjonell fra 2010-sesongen for det amerikanske sykkellaget BMC Racing Team.

Blant hans største meritter i karrieren er seier i de to monumentene Milano–Sanremo (2014) og Flandern rundt (2015), fire etappeseire i Tour de France (to fra 2014, en i 2018 og 2020) og bronse fra De olympiske leker i 2012. I 2017 ble han europamester og tok sølv i VM, og ble dermed den første syklist til å ta medalje i både OL, VM og EM for profesjonelle.[1]

Karriere

Kristoff er sønn av sportsjournalisten Pål Thomassen og gynekolog Anne Kristoff.[2] Som niåring flyttet Kristoff til Stavanger fra Oslo, og startet med sykling. Stefaren, Stein Ørn, var den som fikk ham interessert i sykling, og Ørn har siden vært Kristoffs trener.[3] Kristoff syklet først for Stavanger Sykleklubb, deretter for det danske laget Glud & Marstrand Horsens (2006), før han gikk over til Team Joker Bianchi.

Som 16-åring vant han Ungdoms-NM og tok fjerdeplass i Ungdoms-OL.[4] I 2007 ble han som 19-åring norgesmester i landeveisritt ved å slå Thor Hushovd i spurten.[5] Kristoff har tre gull i NM for junior. I 2012 vant han sin første seier som profesjonell syklist, da han vant etappe 3a i De Panne-Koksijde.

Som én av fire nordmenn ble han tatt ut til å sykle landeveisrittet under Sommer-OL 2012 i London. Etter å ha gått i brudd tidlig, vant han spurten i sin gruppe bak tetduoen. Dermed vant han bronsemedaljen under landeveisrittet på lekenes første offisielle konkurransedag.

Kristoff ble topp 10 i tre av de største klassikerne på vårparten 2013, med 8.-plass i Milano–Sanremo, fjerdeplass i Flandern rundt og niendeplass i Paris–Roubaix. Under Tour of Norway fulgte han opp med to etappeseire. Kristoff tok sin første WorldTour-seier da han vant den femte etappen av Sveits rundt den 12. juni 2013. Han vant 2. etappe i Tour des Fjords 2013.

I 2014 ble han den første norske rytter til å vinne et av de fem monumentene, da han vant Milano–Sanremo. Han vant også flere etapper og sammenlagt i Tour des Fjords[6] Under Tour de France vant han to etapper. Før sesongen var over gikk han også til topps i Vattenfall Cyclassics.

På Idrettsgallaen 2015 ble han tildelt prisen Årets navn. Prisen ble delt ut etter avstemning blant folket, en folkejury.

2015-sesongen startet meget bra for Kristoff. Gjennom god planlegging og trening opp mot sesongen sammen med sin stefar Stein Ørn, la han et sterkt grunnlag for klassikersesongen. Kristoff startet med å vinne tre etappeseire i Tour of Qatar, etappeseier i Tour of Oman og etappeseier i Paris-Nice.

Et av hans store mål for sesongen var monumentene Milano–Sanremo, Flandern rundt og Paris–Roubaix. Kristoff kjørte knallgodt videre våren 2015, og var nære med å kopiere triumfen i Milano–Sanremo fra året før. Det ble til slutt en sterk andreplass, kun slått av tyskeren John Degenkolb. Etter andreplassen i Milano-Sanremo kjørte Kristoff flere klassikere og tok en respektabel niendeplass i Gent–Wevelgem 2015, et løp hvor hans lojale hjelperytter Luca Paolini gikk av med seieren. Etter Gent-Wevelgem gikk Alexander Kristoff til topps i tredagersrittet De Panne-Koksijde.

Med sine sterke prestasjoner den våren ble han av en rekke eksperter[hvilke?] regnet som en av favorittene til å vinne Flandern rundt. Ingen nordmann har tidligere vunnet dette rittet som er en del av de fem «monumentene». Kristoff kjørte sterkt også i dette rittet og fikk nok en gang god hjelp av sin italienske lagkamerat Luca Paolini. Etter taktisk god kjøring gikk Kristoff i brudd sammen med Niki Terpstra ca. 25 km fra mål. Bruddet holdt inn, og Kristoff slo Terpstra i spurten.

Suksessuken fortsatte for Kristoff da han onsdag etter gikk til topps i semi-klassikeren Scheldeprijs. Dette var Kristoffs tredje seier på under en uke, og var hans ellevte seier for 2015-sesongen. I alt vant han 20 seire.

Kristoff fortsatte med flere sterke spurtseire. Han fokuserte på landslagsoppdrag 2017,[trenger referanse] hvor han tok sølvmedalje i VM i Bergen etter at Peter Sagan vant spurten.[7] Spesielt i Frankfurt har han vært sterk, med seier 2014, 2016, 2017 og 2018. Han åpnet Tour de France 2020, det første store etapperittet etter koronavirusavbruddet, med seier på første etappe. I 2025 la han opp.[8]

Meritter

2007
Norgesmester på landevei
2008
Norgesmester i gateritt
4. etappe, Ringerike Grand Prix
2009
Norgesmester landevei (U23)
Norgesmester gateritt
3. etappe, Ringerike Grand Prix
2011
Norgesmester på landevei
2012
3. etappe, Tredagers i De Panne
Fil:Bronze medal olympic.svg Bronse i landeveisrittet i Sommer-OL 2012
4. etappe, Post Danmark Rundt
2013
3. etappe, Tredagers i De Panne
1., 2. og 5. etappe, Tour of Norway
5. etappe, Sveits rundt
2. etappe, Tour des Fjords
2014
2. etappe, Tour of Oman
Milano-Sanremo
Rund um den Finanzplatz Eschborn-Frankfurt
1. og 5. etappe, Tour of Norway
Sammenlagt + 2., 4. og 5. etappe, Tour des Fjords
12. og 15. etappe, Tour de France
2. og 4. etappe, Arctic Race of Norway
Vattenfall Cyclassics
2015
2., 4. og 5. etappe, Tour of Qatar
3. etappe, Tour of Oman
1. etappe, Paris–Nice
Sammenlagt + 1., 2. og 3. etappe, Tredagers i De Panne
Flandern rundt
Scheldeprijs
1. og 2. etappe, Tour of Norway
1., 2. og 3. etappe, Tour des Fjords
Grand Prix du canton d'Argovie
7. etappe, Sveits rundt
1. etappe, Arctic Race of Norway
GP Ouest-France
2016
2., 4. og 5. etappe, Tour of Qatar
3. og 6. etappe, Tour of Oman
1. etappe, Tredagers i De Panne
Rund um den Finanzplatz Eschborn-Frankfurt
7. etappe, Tour of California
1. etappe, Arctic Race of Norway
Sammenlagt + 2., 3. og 5. etappe, Tour des Fjords
2017
2. etappe, Étoile de Bessèges
1., 4. og 6. etappe, Tour of Oman
2. etappe, Tredagers i De Panne
Rund um den Finanzplatz Eschborn-Frankfurt
RideLondon-Surrey Classic
Fil:European champion jersey 2016.svg Europamester på landevei
2. etappe, Arctic Race of Norway
Fil:Silver Medal simple ex.png Andreplass i landeveisrittet i VM
2018
6. etappe, Tour of Oman
1. etappe, Abu Dhabi Tour
Eschborn-Frankfurt
Grand Prix du canton d'Argovie
21. etappe, Tour de France
2019
1. etappe, Tour of Oman
Gent–Wevelgem
Sammenlagt + 5. etappe, Tour of Norway
Grand Prix du canton d'Argovie
2. etappe, Deutschland Tour
Etappe 1a, Slovakia rundt
2020
1. etappe, Tour de France
2021
2. og 4. etappe, Deutschland Tour
2022
Clásica de Almería
Scheldeprijs
6. etappe, Tour of Norway
Circuit Franco-Belge
2. etappe, Deutschland Tour
2023
1. etappe, Volta ao Algarve
3. etappe, Tour of Norway
2024
Elfstedenronde Brugge
Antwerp Port Epic / Sels Trophy
4. etappe, Tour of Norway
Heylen Vastgoed Heistse Pijl
1. og 2. etappe, Arctic Race of Norway
1. og 5. etappe, Cro Race
2025
3. etappe, Vuelta a Andalucía Ruta Ciclista Del Sol
2. etappe, Arctic Race of Norway

Referanser

  1. ↑ «VM-sølvet gjorde Kristoff historisk». VG. 24. september 2017. Besøkt 26. september 2017. 
  2. ↑ Anders Skjerdingstad (28. juli 2012): - Det største, knepent foran Jon Rønningen. Dagbladet.
  3. ↑ «Kristoff: - Han har betydd alt for meg». Aftenposten. 28. juli 2012. Besøkt 3. februar 2019. 
  4. ↑ OL er et mål, men Tour de France er drømmen for Alexander, Dagbladet, 29. august 2008
  5. ↑ Yngstemann ble bestemann bt.no – 1. juli 2007
  6. ↑ Espen J. Lee (31.05.2014). «Øster Hus-allianse reddet Kristoff-seier». Procycling.no. 
  7. ↑ Godø, Øyvind (24. september 2017). «Sykkel-VM i Bergen - Historisk Kristoff fikk trøst av Sagan, som ble overrasket over publikums reaksjon: - Spesielt». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 31. august 2020. 
  8. ↑ https://www.vg.no/sport/i/JbV1Lb/alexander-kristoffs-sykkelkarriere-over-maatte-bryte-ritt-i-malaysia-etter-krasj

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Alexander_Kristoff&oldid=16608»