Hartvig Kiran
| Hartvig Kiran |
|---|
Hartvig Kiran (1911–1978) var en norsk lyriker og kringkastingsmann.
Liv og virke
Bakgrunn
Hartvig Kiran ble født 1911 i Ålesund.[1] Foreldrene var Hartvig Nikolaisen Kiran og Elisabeth Peterson.[2] Han vokste opp i Sorenskriver Bulls gate 56 i Ålesund. Etter artium i Ålesund i 1931 studerte han filologi ved Universitetet i Oslo.[2]
Andre verdenskrig
Etter embetseksamen ble han ansatt som nynorsk programvert i NRK. Om morgenen 9. april 1940 satt han alene i nyhetsredaksjonen og meldte at tyske krigsskip hadde seilt inn Oslofjorden og at det var kamp ved Oscarsborg. Han forsøkte å få generalstaben til å sende ut mobiliseringsordre gjennom radio. Da han ikke fikk noen respons, sendte han ut Kohts feilaktige uttalelse til NTB om mobilisering. Dermed kom mange av landets vernepliktige til å oppfatte seg som mobilisert, selv om regjeringa hadde vedtatt mobilisering først 12. april.[3][4][5][6]
Kiran forlot Norge ombord på MK «Nordnes» den 19. januar 1941[7] og kom over til Storbritannia der han ble med i gruppa i BBC som hadde sendinger til Norge.[6] I London arbeidet han sammen med blant andre Toralv Øksnevad og Olav Rytter.[2]
Etterkrigstiden
Etter krigen fortsatte han i NRK, og i 1958 ble han leder av NRKs opplysningsavdeling. Han ble provosert av aksjonen mot samnorsk[8][9] og ble valgt til formann i Noregs mållag i 1957.[10][9]
Kiran oversatte utenlandsk lyrikk og teaterstykker som Hamlet, Macbeth, Annie Get Your Gun, Oh! What a Lovely War (Å, for ein herlig krig), Spelemann på taket (Fiddler On The Roof) og The King and I. Han ble i 1960 tildelt Bastianprisen for Dikt i utval av Robert Burns.[11]
Fra 1973 var han formann i Norsk kulturråd.[1]
Den 9. oktober 1961 ble Kiran innvalgt i Visens Venner.
Han utgav følgende visebøker:
- Tom Duley og andre viser etter amerikanske folkesongar, Oslo 1962
- Viser frå min gitar, Oslo 1971
- Viser til Mariann Oslo 1973
- Med eiga lyre, Oslo 1979
Kiran var gift med oversetteren Anna-Karin Kiran,[1] og far til NRK-medarbeideren Yngvil Kiran[3] og skuespilleren Stein Kiran.
Ålesund Kammerensemble hadde fra 1983 suksess med en forestilling og plate basert på Kirans viser kalt Historia om Ola Skutvik & Mariann.
Hartvig Kirans minnepris var en norsk lyrikkpris, til minne om Hartvig Kiran, innstiftet i 1978.[12]
Parken kulturhus i Ålesund har en byste av Kiran.[2]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Dahl, Hans Fredrik (12. august 2025). «Hartvig Kiran». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 22. desember 2025.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Kjølås, Harald (2000). 100 år 100 navn. Ålesund: Sunnmørsposten forl. ISBN 8291450080.
- ↑ 3,0 3,1 Hirsti, Kristine (9. april 2015). «Kiran satt alene på jobb 9. april». NRK. Besøkt 22. desember 2025.
- ↑ Conradi, Katrine (1974). Kringkasting i krig. Oslo: K. Conradi.
- ↑ nrk. Her gir han Norge den dramatiske meldingen 9. april 1940.. Besøkt 22. desember 2025.
- ↑ 6,0 6,1 Ustvedt, Yngvar (2005). Historiske øyeblikk. Oslo: Damm. ISBN 8204101384.
- ↑ Ragnar Ulstein (1979). Englandsfarten. 1 : Alarm i Ålesund. Oslo: Samlaget. s. 300.
- ↑ Kiran, Hartvig (1957). Aksjon mot reaksjonen. Oslo: Opplysningsnemnda for norsk mål.
- ↑ 9,0 9,1 Bakke, Arne (28. oktober 2011). «Hartvig Kiran 100 år». NRK. Besøkt 22. desember 2025.
- ↑ Grepstad, Jon (25. mars 2025). «Hartvig Kiran». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 22. desember 2025.
- ↑ «Bastianprisen». Store norske leksikon (på norsk). 9. desember 2025. Besøkt 22. desember 2025.
- ↑ Syv stemmer i tiden. Stabekk: Bokklubbens lyrikkvenner. 1984. ISBN 8252507336.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata