Fenian

Fra wikisida.no
Sideversjon per 6. feb. 2026 kl. 17:55 av nb>Toba (Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord))
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Tillegg gitt med «Weekly Freeman» fra oktober 1883

Fenian er et engelsk ord av irsk opprinnelse fungerte som en paraplybetegnelse for Irish Republican Brotherhood (IRB), en irsk republikansk og revolusjonær organisasjon som gikk inn for for irsk uavhengighet. Det var også knyttet til en tilsvarende organisasjon i USA, Fenian Brotherhood. De var hemmelige politiske organisasjoner på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet som var dedikert til etableringen av en uavhengig irsk republikk. I 1867 forsøkte Fenian Brotherhood å koordinere angrep på Canada fra USA med et opprør i Irland.[1][2] I påskeopprøret i 1916 og den irske uavhengighetskrigen i 1919–1921 ledet IRB den republikanske kampen.

Fenianismen

John Francis O'Mahony
James Stephens

Navnet stammer fra Fianna i irsk mytologi – grupper av legendariske krigergrupper som beskyttet øya, assosiert med Fionn mac Cumhaill. Mytologiske fortellinger om Fianna ble kjent som Fenian-syklusen.[3] Begrepet Fenian er bekreftet fra 1816 som en moderne irsk blanding av gammelirsk *feinne, flertall av *Fiann, navnet på en gruppe halvt legendariske irske krigere + gammelirsk *Fene, navnet på de oldtidens legendariske første innbyggerne i Irland.[4]

Fenianismen (irsk: Fíníneachas) som politisk ideologi inneholdt ifølge John O'Mahony, irsk akademiker og grunnlegger av Fenian Brotherhood i USA, to prinsipper: for det første at Irland hadde en naturlig, selvinnlysende rett til uavhengighet, og for det andre at denne retten bare kunne vinnes gjennom en væpnet revolusjon.[5]

På 1860-tallet brukte motstandere av irsk nasjonalisme innenfor det britiske politiske etablissementet noen ganger begrepet «fenianisme» for å referere til enhver form for mobilisering blant irene, eller til de som uttrykte irske nasjonalistiske følelser, eller stilte spørsmål ved den protestantiske overmakten (som profitterte på systemet med leilendinger). Det politiske etablissementet brukte ofte begrepet i denne betydningen – unøyaktig – om den uavhengige Tenant Right League (som fremmet rettighetene til irske leilendingene), Irish National Land League (som også forsøkte å hjelpe fattige leilendinger) og Irish Parliamentary Party, som ikke eksplisitt gikk inn for en uavhengig irsk republikk eller for bruk av makt.[6]

Irland

«Fenian Plot», statue i Glasnevin, Dublin

James Stephens, en av «Mennene fra 1848» (en deltaker i opprøret i 1848),[7] hadde etablert seg i Paris og korresponderte med John O'Mahony i USA og andre avanserte nasjonalister i inn- og utland. Dette omfattet Phoenix National and Literary Society, med Jeremiah O'Donovan (senere kjent som O'Donovan Rossa) blant de mer framtredende medlemmene, som nylig hadde blitt dannet i Skibbereen i grevskapet Cork.[8]

Sammen med Thomas Clarke Luby, John O'Leary og Charles Kickham grunnla han Irish Republican Brotherhood den 17. mars 1858 i Lombard Street i Dublin.[9]

Fenian-opprøret i 1867 viste seg å være et «dømt opprør», dårlig organisert og med minimal offentlig støtte.[10] De fleste av de irsk-amerikanske offiserene som gikk i land i Cork i forventning om å kommandere en hær mot britene, ble fengslet; sporadiske forstyrrelser rundt om i landet ble lett undertrykt av politiet, hæren og lokale militser. I etterkant var fenian-attentatkretser aktive i Cork og Dublin, og de var ansvarlige for å ha skutt to offiserer fra Dublin Metropolitan Police på vakt i oktober 1867.[11]

I 1882 myrdet en utbryterfraksjon fra IRB som kalte seg Irish National Invincibles[12] den britiske sjefssekretæren for Irland, Frederick Cavendish og hans faste undersekretær (sjefsembetsmann), i en hendelse kjent som Phoenix Park-mordene. Attentatet på Cavendish var politisk motivert og spesielt grusomt. Drapsmennene benyttet lange kirurgiske kniver og dette aspektet appellerte sterkt til den populære pressens instinkt for ekstrem sensasjon.[13]

USA

Feniske fanger rømmer fra fangeskipet «Fremantle» til «Catalpa» i 1876.

Fenian Brotherhood, den amerikanske avdelingen av Det irske republikanske brorskapet, ble grunnlagt av John O'Mahony og Michael Doheny, som begge hadde vært «ute» (deltatt i Young Ireland-opprøret) i 1848.[14] Møtt med nativistisk mistenksomhet etablerte de raskt en uavhengig eksistens, selv om de fortsatt jobbet for å få irsk-amerikansk støtte til væpnet opprør i Irland. I utgangspunktet drev O'Mahony operasjoner i USA og sendte midler til Stephens og IRB i Irland.

I 1865 ble O'Mahonys lederskap utfordret, og bevegelsen ble splittet av en fraksjon ledet av William B. Roberts. Han var en velstående handelsmann fra New York og var tettere alliert med det demokratiske partiets maskineri. Det var Roberts’ fraksjon som sponset planen om å invadere Canada og holde landet som gissel for å frigjøre Irland.[15] I 1867 kom en ytterligere utfordring til O'Mahony fra den nye IRB-eksilen David Bell og hans ukeavis The Irish Republic. I motsetning til Roberts var Bell, som var forpliktet til svart stemmerett og gjenoppbygging, alliert med det daværende det republikanske partiet og etterlyste en «rensing» av irenes ånd i Amerika: «La vårt folk kaste av seg fordommerens vektskåler og erklære at alle mennesker har rett til ’liv, frihet og lykke’.»[16]

John Devoy, redaktør av ukeavisen The Gaelic American, har fortalt at det i løpet av 1866 ble holdt diverse konferanser for å gjenforene de ulike fraksjonene. Deres forsøk gikk ut på å velge James Stephens som president for en samlet organisasjon. Stephens hadde unnsluppet IRB-ledelsens opprør i Dublin året før, men lovet likevel at «Det irske flagget – den irske republikkens flagg – skal sveve i en irsk bris før nyttårsdagen i 1867.»[17]Ved slutten av 1866 ble det holdt en konferanse i New York for flyktningene fra IRB og mange av de amerikanske offiserene som hadde vært i Irland, ledet av Stephens. Der ble det besluttet at kampen skulle finne sted tidlig i 1867. Noen tusen rifler ble senere sendt til Irland, men de ankom for sent til å være til noen nytte i opprøret.[17]

Canada

Slaget ved Ridgeway var det største slaget under Fenian-angrepene.

I Canada betegner «fenian» til en gruppe irske radikalere, også kjent som den amerikanske grenen av Fenian Brotherhood på 1860-tallet. De gjorde flere forsøk på å invadere deler av de britiske koloniene New Brunswick (det vil si øya Campobello Island) og Canada (dagens sørlige Ontario og det historiske området Missisquoi County i dagens Québec)[18] og angrepene fortsatte etter at disse koloniene hadde blitt konføderert (den prosess der tre britiske nordamerikanske provinser – provinsen Canada, Nova Scotia og New Brunswick – ble 1. juli 1867 forent til én føderasjon, kalt Dominion of Canada).[19] Det endelige målet med Fenian-angrepene var å holde Canada som gissel og dermed være i en posisjon til å utpresse Storbritannia for å gi Irland sin uavhengighet. På grunn av invasjonsforsøkene ble støtte fra eller samarbeid med irlendere i Canada svært sjeldent.

Francis Bernard McNamee, mannen som startet Fenian-bevegelsen i Montreal var et godt eksempel. Offentlig erklærte han sin lojalitet til dronningen og etterlyste et irsk militskompani for å forsvare Canada mot fenianerne.[20] Privat skrev han at det virkelige formålet med et irsk militskompani ville være å bistå fenianernes invasjon, og la for sikkerhets skyld til at hvis regjeringen avslo forespørselen hans, ville han rope om anti-irsk katolsk diskriminering og bringe flere av sine fornærmede landsmenn inn i Fenian Brotherhood.[21]

En mistenkt fenianer, Patrick J. Whelan, ble hengt i Ottawa for attentatet på den irsk-kanadiske politikeren Thomas D'Arcy McGee i 1868, som hadde vært medlem av Irish Confederation på 1840-tallet. Whelan hevdet hele tiden sin uskyld og rettssaken hans ble skjemmet av politisk innblanding, tvilsomme juridiske prosedyrer, påstander om bestikkelse av vitner og vitneforklaringer som lett kan diskrediteres.[22]

Den trusselen som angrepene utgjorde, var et viktig element i å motivere de britiske koloniene i Nord-Amerika til å vurdere et mer sentralisert forsvar for gjensidig beskyttelse, noe som til slutt ble realisert gjennom Canadian Confederation, det som ble staten Canada.

England

Fenian-flagget, erobret av britiske styrker i Tallaght, grevskapet Dublin, 1867.

Fenianerne i England og i det britiske imperiet var en stor trussel mot politisk stabilitet. På slutten av 1860-tallet var IRBs kontrollsenter i Lancashire. I 1868 ble IRBs øverste råd, den provisoriske regjeringen i den irske republikken, omstrukturert. De fire irske provinsene (Connacht, Leinster, Ulster og Munster), sammen med Skottland, Nord- og Sør-England og London, hadde representanter i rådet. Senere ble fire æresmedlemmer valgt. Rådet valgte tre medlemmer til den utøvende makt. Presidenten var formann, kassereren administrerte rekruttering og finans, og sekretæren var driftsdirektør. Det var IRB-kretser i alle større byer i England.[23]

Den 23. november 1867 ble tre fenianere, William Philip Allen, Michael O'Brien og Michael Larkin,[24] kjent som Manchester-martyrene, henrettet i Salford for angrepet på en politivogn for å løslate fenianere som ble holdt fanget tidligere samme år.[25]

Den 13. desember 1867 eksploderte fenianerne en bombe i et forsøk på å befri et av medlemmene sine som ble holdt varetektsfengslet i Clerkenwell fengsel i London. Eksplosjonen skadet nærliggende hus, drepte 12 mennesker og forårsaket at 120 ble skadet. Ingen av fangene slapp unna. Bombingen ble senere beskrevet som den mest beryktede handlingen utført av fenianerne i Storbritannia på 1800-tallet.[26] Den opprørte offentligheten og forårsaket en fiendtlig reaksjon i Storbritannia som undergravde arbeidet med å etablere selvstyre eller uavhengighet for Irland. IRBs øverste råd fordømte bombingen.[27]

Fenianerne eksploderte også tre bomber på Londons undergrunnsbane i 1883–1885, og man antar også at de var ansvarlige for en bombe 26. april 1897 på Aldersgate Street stasjon som skadet livsfarlig to personer.[28]

Australia

I 1868 forsøkte en ire, Henry James O'Farrell, å myrde hertugen av Edinburgh, dronning Victorias andre sønn, som var på besøk i Sydney. Det var det første forsøket på et politisk attentat i Australia.[29] O'Farrell hevdet å være fenianer, men var sannsynligvis en enslig skuespiller. Han ble hengt 21. april 1868. Hertugen kom seg, men angrepet ble brukt av australske politikeren Henry Parkes til å føre en sekterisk kampanje mot katolikker og folk av irsk opprinnelse.[30]

Senere i 1868 ankom «Hougoumont», det siste straffefangeskipet til Australia, Vest-Australia med 62 fenianere dømt i England. I løpet av det neste tiåret ble de fleste løslatt, og mange valgte å dra til Amerika. I 1876 var det bare seks igjen i varetekt, og det året ble de løslatt i et dristig redningsoppdrag organisert av IRB i USA. Skipet «Catalpa» som seilte ut fra New Bedford i delstaten Massachusetts til Fremantle i Vest-Australia, en distanse på rundt 19 000 kilometer, og fraktet mennene tilbake til USA. Redningen forårsaket verdensomspennende sensasjon og inspirerte til flere irske ballader.[31][32]

Moderne bruk

I moderne bruk er fenian gjerne et skjellsord. Begrepet brukes spesielt i Skottland og Nord-Irland, hvor det brukes som et samlebegrep om alle irske nasjonalister, og gjerne er utvidet til å inkludere alle katolikker.

Nord-Irland

I Nord-Irland brukes Fenian av noen som et nedsettende ord for irske katolikker;[33][34] i 2012 ble lederen for det høyreradikale partiet British National Party, Nick Griffin, kritisert av unionister og republikanere for å ha tvitret begrepet mens han deltok på et Ulster Covenant-arrangement i Stormont, Belfast; Griffin refererte til Lambeg-trommer og sa at «bodran [sic] kan ikke matche lambeg, dere feniske drittsekker».[35][36]

Skottland

Utdypende artikkel: Sekterismen i Glasgow

Minnesmerke for John Keegan 'Leo' Casey (1846–1870), kjent som fenianernes poet

Begrepet «fenian» brukes på lignende måte i Skottland. Under skotske fotballkamper er det ofte rettet på en sekterisk måte mot supportere av Celtic FC.[37] Celtic har sine røtter i Glasgows katolske irske immigrantbefolkning, og klubben har dermed blitt assosiert med irsk nasjonalisme, symbolisert av den nesten universelle viftingen av den irske trikoloren under kamper. Andre skotske klubber med irske røtter, som Hibernian FC og Dundee United FC, har imidlertid en tendens til å ikke bruke begrepet om seg.[38] Begrepet er nå godt forankret i Old Firm-rivaliseringen mellom Celtic og Rangers FC.[39] Bruken av begrepet som et religiøs skjellsord medførte straffer i noen sammenhenger under loven Offensive Behaviour at Football and Threatening Communications (Scotland) Act 2012) (om «støtende oppførsel i fotball og truende kommunikasjon»),[40] før den ble opphevet i januar 2018.

Bruken av Fenian som et skjellsord har også blitt dokumentert når Celtic spiller utenfor Skottland. I 2013 bleAjax Amsterdam bøtelagt med 25 000 euro av UEFA da supporterne deres viste frem et banner med teksten «Fenian Bastards» under en kamp mellom lagene på Amsterdam Arena 6. november samme år.[41] Begrepet ble også brukt i et anti-irsk banner som ble rullet ut av supportere av italienske SS Lazio under en kamp i Mesterligaen i fotball for menn mot Celtic 28. november 2023.[42]

Australia

I Australia brukes Fenian som et nedsettende begrep for de medlemmene av det australske arbeiderparti (ALP) som har australske republikanske synspunkter som ligner på de som støtter irsk gjenforening. I en tale holdt på ALP-konvensjonen i Adelaide 15. oktober 2006 snakket Michael Atkinson, riksadvokat i Sør-Australia, om de medlemmene av ALP som ønsket å fjerne tittelen Queen's Counsel («dronningens råd») og andre referanser til kronen som «fenianere og bolsjeviker». Atkinson nevnte fenianismen ytterligere da tittelen Queen's Counsel ble avskaffet. Tittelen Queen's Counsel ble gjeninnført av den sør-australske regjeringen i 2019.[43]

Referanser

  1. ↑ «Fenians», The Canadian Encyclopedia.
  2. ↑ Green, E.R.R. (Oktober 1958): «The Fenians», History Today. 8(10), s. 698–705.
  3. ↑ «Fianna», Timelessmyths.com. Arckivert fra originalen den 25. oktober 2019.
  4. ↑ «Fenian(n.)», Online Etymology Dictionary
  5. ↑ Ryan (1945), s. 318
  6. ↑ McGee (2005), s. 13–14
  7. ↑ «Young Ireland Rebellion at the Widow McCormack's cottage in Ballingarry», On This Day In Tipperary 29 July 1848, Tipperary Museum of Hidden History
  8. ↑ Cosgrove, Neil F. (1. august 2015): «100 Years Ago, From the Ashes of Rossa Rise the Phoenix of 1916», The Wild Geese
  9. ↑ «The Irish Republican Brotherhood», History Ireland Magazine
  10. ↑ «Remembering the Fenian Rising in Tipperary», The Nenagh Guardian. Mars 2017.
  11. ↑ Kennerk, Barry (2010): Shadow of the Brotherhood: The Temple Bar Shootings. Mercier Press. ISBN 978-1-8563-5677-0.
  12. ↑ McCracken, J.L. (2001): The Fate of an Infamous Informer. Dublin: History Ireland. s. alt.
  13. ↑ «Lord Frederick Cavendish and the Phoenix Park murders of 1882», History Ireland
  14. ↑ Fenian Brotherhood, IrishRepublicanHistory.
  15. ↑ Montgomery, David (1967): Beyond Equality: Labor and the Radical Republicans, 1862–1872. New York: Alfred Knopf. ISBN 978-0252008696; s. 130–133.
  16. ↑ Knight, Matthew (2017): «The Irish Republic: Reconstructing Liberty, Right Principles, and the Fenian Brotherhood», Éire-Ireland (Irish-American Cultural Institute). 52 (3 & 4): 252–271. doi:10.1353/eir.2017.0029. S2CID 159525524.
  17. ↑ 17,0 17,1 Devoy, John (1929): Recollections of an Irish rebel.... A personal narrative by John Devoy. New York: Chas. P. Young Co., printers. s. 276.
  18. ↑ «For the Sake of Ireland: The Fenian Raids of Missisquoi County 1866 & 1870», Townshipsheritage.com. Arkivrt fra originalen den 3. mai 2012.
  19. ↑ Martin, Ged (1995): Britain and the origins of Canadian confederation, 1837–67, UBC Press, s. 1
  20. ↑ «Francis McNamee : Short Biography», Ireland XO
  21. ↑ Neidhardt, W.S. (1975): Fenianism in North America, Pennsylvania; Senior, H. (1978): The Fenians and Canada, Toronto
  22. ↑ «Whelan, Patrick James», Dictionary of Canadian Biography Online
  23. ↑ Stanford, Jane (2011): That Irishman. The History Press. ISBN 978-1-84588-698-1; s. 33.
  24. ↑ «Who were the Manchester Martyrs?», Irish Volunteers.org
  25. ↑ «The tale of the Manchester Martyrs», People's History Museum
  26. ↑ «Fenianism – The Attack on Clerkenwell Prison – Question», Hansard. London, England: HMSO: 1215. 9. mars 1868.
  27. ↑ Stanford, Jane (2011): That Irishman: the life and times of John O’Connor Power, History Press Ireland, s. 31, endnotes, 43, 44
  28. ↑ Jackson, Alan A. (1986): London's Metropolitan Railway. David & Charles, Newton Abbot. ISBN 0-7153-8839-8; s. 123.
  29. ↑ «Henry James O'Farrell | Terrorism and counter-terrorism», Te Ara Encyclopedia of New Zealand
  30. ↑ Travers, Robert (1986): The Phantom Fenians of New South Wales. Sydney: Intl Specialized Book Service.
  31. ↑ Amos, Keith (1988): The Fenians in Australia 1865–1880. Sydney: University of New South Wales Press.
  32. ↑ «The Catalpa», YouTube
  33. ↑ Croft, Hazel: «Orangemen and Loyalists target Catholics», Socialist Worker. Arkivert fra originalen den 11. november 2011.
  34. ↑ «Fenian», TheFreeDictionary.com.
  35. ↑ Rutherford, Adrian; O'Hara, Victoria (2. oktober 2012): «BNP leader Nick Griffin faces police probe over 'fenian bastards' sectarian tweet during procession», Belfast Telegraph.
  36. ↑ «BNP leader Nick Griffin defends Fenian comment on Twitter», BBC News. Northern Ireland. 30. september 2012.
  37. ↑ «Ibrox chant ruling goes to appeal», BBC News. 18. april 2006.
  38. ↑ Bradley, Joseph (1998): Fanatics!: power, identity, and fandom in football. Psychology Press. ISBN 978-0415181037.
  39. ↑ Devine, Tom (1996): Scotland in the twentieth century. ISBN 978-0748608393. Sitat: «The divide between Orange and Green has been increasingly transformed into a divide between Blue and Green»
  40. ↑ Offensive «Behaviour at Football and Threatening Communications (Repeal) (Scotland) Act 2018», Legislation.gov.uk
  41. ↑ Gunn, David (13. november 2013): «Ajax fined £21,000 for banner at Celtic match», The Scotsman
  42. ↑ ’The famine is over go home f***ing potato eaters’ – Lazio fans unfurl huge anti-Irish banners at Celtic game in Rome, Belfasttelegraph.co.uk. 29. november 2023.
  43. ↑ Gout, Hendrik (9. mai 2008): «Rann usurps Atkinson over Queen's Counsels», InDaily. Arkivert fra originalen den 5. august 2008.

Litteratur

  • Comerford, R.V. (1985): The Fenians in Context: Irish Politics & Society 1848–82, Dublin: Wolfhound Press.
  • Cronin, Seán (1972): The McGarrity Papers, Anvil Books, Ireland.
  • Green, E.R.R. (oktober 1958): "The Fenians" History Today 8(10), s. 698–705.
  • Kee, Robert (1976): The Bold Fenian Men, Quartet Books. London, ISBN 0-7043-3096-2.
  • Kelly, M.J. (2006)): The Fenian Ideal and Irish Nationalism, 1882–1916, Boydell and Brewer, ISBN 1-84383-445-6.
  • Kenny, Michael (1994): The Fenians, The National Museum of Ireland in association with Country House, Dublin, ISBN 0-946172-42-0.
  • McGee, Owen (2005): The IRB: The Irish Republican Brotherhood from The Land League to Sinn Féin, Four Courts Press, ISBN 1-85182-972-5.
  • Ó Broin, Leon (1971): Fenian Fever: An Anglo-American Dilemma, Chatto & Windus, London, ISBN 0-7011-1749-4.
  • O'Hegarty, P.S.A. (1952): History of Ireland Under the Union, Methuen & Co. London.
  • Quinlavin, Patrick; Rose, Paul (1982): The Fenians in England, London.
  • Ramón, Marta (2007): A Provisional Dictator: James Stephens and the Fenian Movement, University College Dublin Press, ISBN 978-1-904558-64-4.
  • Ryan, Desmond (1967): The Fenian Chief: A Biography of James Stephens, Hely Thom LTD, Dublin.
  • Ryan, Mark F. (1945): Fenian Memories, redigert av T.F. O'Sullivan, M. H. Gill & Son, LTD, Dublin.
  • Snay, Mitchell (2010): Fenians, Freedmen, and Southern Whites: Race and Nationality in the Era of Reconstruction, LSU Press, ISBN 978-0807137161.
  • Stanford, Jane (2011): That Irishman: The Life and Times of John O'Connor Power, The History Press Ireland, Dublin, ISBN 978-1-84588-698-1.
  • Steward, Patrick; McGowan, Bryan (2013): The Fenians: Irish Rebellion in the North Atlantic World, 1858–1876. Knoxville, TN: University of Tennessee Press.
  • Ui Fhlannagain, Fionnuala (2008): Finini Mheiricea agus an Ghaeilge, Binn Éadair, Baile Átha Cliath (Howth, Dublin), Ireland: Coiscéim, OCLC 305144100.
  • Whelehan, Niall (2012): The Dynamiters: Irish Nationalism and Political Violence in the Wider World, 1867–1900, Cambridge.

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Fenian&oldid=132642»